Avansert

Sterke verb er spesielt viktige å lære på nynorsk fordi de bøyes annerledes: «skreiv» (skrev), «gjekk» (gikk), «fekk» (fikk). Disse dukker ofte opp på eksamen.

Fortidsformer på nynorsk følger egne mønstre. Svake verb får ofte -a i fortid: «snakka» (snakket), «jobba» (jobbet). Sterke verb endrer vokal.

Formelt nynorsk brukes i brev, søknader og offentlige dokumenter. «Med helsing» (med hilsen), «vedlagd» (vedlagt), «førespurnad» (forespørsel).

Grammatiske mønstre på nynorsk: dobbelt bestemmelse, ordstilling i leddsetninger, og samsvarsbøying av adjektiv og partisipp.

Nynorske idiomer og uttrykk: «Det nyttar ikkje» (det nytter ikke), «å stå på» (å stå på). Mange er like bokmål, men noen er unike.

Samfunnsord på nynorsk: «regjering» (regjering), «Storting» (Storting), «grunnlov» (grunnlov). Politiske begreper varierer noe.

Teknologiord er ofte like på bokmål og nynorsk siden mange er låneord. Men noen oversettelser finnes: «nettlesar» (nettleser), «skjerm» (skjerm).