Fortidsformer på nynorsk følger egne mønstre. Svake verb får ofte -a i fortid: «snakka» (snakket), «jobba» (jobbet). Sterke verb endrer vokal.
Fortid av 'gå'
fekk er nynorsk for 'fikk'
såg er nynorsk for 'så' (fortid av å sjå)
sat er nynorsk for 'satt'
låg er nynorsk for 'lå'
drog er nynorsk for 'dro'
skreiv er nynorsk for 'skrev'
las er nynorsk for 'leste'
åt er nynorsk for 'spiste'
Du testes begge veier: bokmål → nynorsk og nynorsk → bokmål