Eksamenssett logo
eksamenssett.noTren målrettet
  • Ungdomsskole/VGS
  • Høyskole
  • Ressurser
  • Privatundervisning
  • Kontakt
eksamenssett.noTren målrettet

Komplett samling av eksamensoppgaver og løsninger for norsk skole.

Om ossPrivatundervisningPriserSlik bruker du sidenFAQPersonvernVilkårAngrerettKontaktKI-deklarasjon

© 2026 Eksamenssett.no · Alle rettigheter forbeholdt

Innholdet er utviklet med KI og kvalitetssikres kontinuerlig – av modellene, og ved at våre tusenvis av brukere kan melde fra om feil. Slik jobber vi med kvalitet →

Eksamenssett.no eies og drives av Studenthjelp Privatundervisning AS

Org.nr. 913 117 387 (Foretaksregisteret) · Aksel Olsens vei 10B, 1597 Moss · Ikke MVA-registrert

Eksamenssett logo
eksamenssett.noTren målrettet
  • Ungdomsskole/VGS
  • Høyskole
  • Ressurser
  • Privatundervisning
  • Kontakt
eksamenssett.noTren målrettet

Komplett samling av eksamensoppgaver og løsninger for norsk skole.

Om ossPrivatundervisningPriserSlik bruker du sidenFAQPersonvernVilkårAngrerettKontaktKI-deklarasjon

© 2026 Eksamenssett.no · Alle rettigheter forbeholdt

Innholdet er utviklet med KI og kvalitetssikres kontinuerlig – av modellene, og ved at våre tusenvis av brukere kan melde fra om feil. Slik jobber vi med kvalitet →

Eksamenssett.no eies og drives av Studenthjelp Privatundervisning AS

Org.nr. 913 117 387 (Foretaksregisteret) · Aksel Olsens vei 10B, 1597 Moss · Ikke MVA-registrert

Eksamenssett logo
eksamenssett.noTren målrettet
  • Ungdomsskole/VGS
  • Høyskole
  • Ressurser
  • Privatundervisning
  • Kontakt
eksamenssett.noTren målrettet

Komplett samling av eksamensoppgaver og løsninger for norsk skole.

Om ossPrivatundervisningPriserSlik bruker du sidenFAQPersonvernVilkårAngrerettKontaktKI-deklarasjon

© 2026 Eksamenssett.no · Alle rettigheter forbeholdt

Innholdet er utviklet med KI og kvalitetssikres kontinuerlig – av modellene, og ved at våre tusenvis av brukere kan melde fra om feil. Slik jobber vi med kvalitet →

Eksamenssett.no eies og drives av Studenthjelp Privatundervisning AS

Org.nr. 913 117 387 (Foretaksregisteret) · Aksel Olsens vei 10B, 1597 Moss · Ikke MVA-registrert

Eksamenssett logo
eksamenssett.noTren målrettet
  • Ungdomsskole/VGS
  • Høyskole
  • Ressurser
  • Privatundervisning
  • Kontakt
eksamenssett.noTren målrettet

Komplett samling av eksamensoppgaver og løsninger for norsk skole.

Om ossPrivatundervisningPriserSlik bruker du sidenFAQPersonvernVilkårAngrerettKontaktKI-deklarasjon

© 2026 Eksamenssett.no · Alle rettigheter forbeholdt

Innholdet er utviklet med KI og kvalitetssikres kontinuerlig – av modellene, og ved at våre tusenvis av brukere kan melde fra om feil. Slik jobber vi med kvalitet →

Eksamenssett.no eies og drives av Studenthjelp Privatundervisning AS

Org.nr. 913 117 387 (Foretaksregisteret) · Aksel Olsens vei 10B, 1597 Moss · Ikke MVA-registrert

Eksamenssett logo
eksamenssett.noTren målrettet
  • Ungdomsskole/VGS
  • Høyskole
  • Ressurser
  • Privatundervisning
  • Kontakt
  1. Hjem
  2. Matematikk
  3. R2
  4. Løsning Høst 2025
VG3

Løsningsforslag Matematikk R2Høst 2025

Se eksamensoppgaven
Vår 2026NyereVår 2025Eldre

PDF Løsningsforslag

Bidrag fra OpenMath

Last ned PDF
Om løsningsforslaget: Dette er et veiledende løsningsforslag laget av eksamenssett.no. Det kan finnes alternative fremgangsmåter som også gir riktig svar.

Løsningsforslag – Matematikk R2 Høst 2025

Eksamen REA3058

DEL 1

Uten hjelpemidler

Oppgave 1 (2 poeng)

  • \(\displaystyle \int u\,v'\,\mathrm{d}x = u\,v - \int u'\,v\,\mathrm{d}x\)delvis integrasjon av et produktMå kunnes (del 1)
  • \(\displaystyle \int \cos x\,\mathrm{d}x = \sin x + C\)antiderivert til cosinusMå kunnes (del 1)
  • \(\displaystyle \int \sin x\,\mathrm{d}x = -\cos x + C\)antiderivert til sinusMå kunnes (del 1)
Bestem integralet \[\int 4x \cdot \cos x \, dx\]

Vi bruker delvis integrasjon med

\[u = 4x \quad \Rightarrow \quad u' = 4\] \[v' = \cos x \quad \Rightarrow \quad v = \sin x\]

Formelen for delvis integrasjon gir:

\[\int 4x \cos x \, dx = 4x \sin x - \int 4 \sin x \, dx\] \[= 4x \sin x - 4 \cdot (-\cos x) + C\] \[= 4x \sin x + 4\cos x + C\]
\[\int 4x \cos x \, dx = 4x\sin x + 4\cos x + C\]
Vanlig feil: Noen velger feil funksjoner for \(u\) og \(v'\) ved delvis integrasjon. Her er \(u = 4x\) naturlig fordi den forenkles ved derivasjon. Verifiser alltid svaret ved å derivere: \((4x\sin x + 4\cos x)' = 4\sin x + 4x\cos x - 4\sin x = 4x\cos x\).

Oppgave 2 (2 poeng)

  • \(\displaystyle V = \pi \int_a^b \big(f(x)\big)^2\,\mathrm{d}x\)volumet når grafen til \(f\) dreies \(360°\) om førsteaksenMå kunnes (del 1)
  • \(\displaystyle \int x^n\,\mathrm{d}x = \dfrac{x^{n+1}}{n+1} + C\)antiderivert til en potens, \(n \neq -1\)Må kunnes (del 1)
  • \(\displaystyle \int_a^b f(x)\,\mathrm{d}x = F(b) - F(a)\)bestemt integral regnet ut med en antiderivert \(F\)Må kunnes (del 1)
Funksjonen \(f\) er gitt ved \(f(x) = \sqrt{x+4}\), \(D_f = [0, 10]\). Innsiden av en kopp har samme form som vi får når vi dreier grafen til \(f\) \(360°\) om førsteaksen. Enheten langs aksene er cm. Hvor mye kakao er det plass til i koppen dersom den fylles helt opp?

Volumet av omdreiningslegemet finnes ved formelen:

\[V = \pi \int_0^{10} \left[f(x)\right]^2 \, dx = \pi \int_0^{10} \left(\sqrt{x+4}\right)^2 \, dx = \pi \int_0^{10} (x+4) \, dx\]

Vi regner ut integralet:

\[V = \pi \left[\frac{x^2}{2} + 4x\right]_0^{10} = \pi\left(\frac{100}{2} + 40 - 0\right) = \pi \cdot 90 = 90\pi\]
Det er plass til \(90\pi \approx 283\) cm³ (mL) kakao i koppen.
Vanlig feil: Mange glemmer å kvadrere \(f(x)\) i formelen \(V = \pi\int [f(x)]^2\,dx\). Her forenkles \((\sqrt{x+4})^2\) til \(x+4\), noe som gjør integralet svært enkelt. Sjekk alltid at enheten stemmer – her gir cm-enheter langs aksene volum i cm\(^3\) (= mL).

Oppgave 3 (5 poeng)

Grafen til funksjonen \(f(x) = x^3 + x^2 - 2x\) er gitt. Et område mellom grafen og \(x\)-aksen fra \(x = -2\) til \(x = 1\) er markert.
Grafen til f(x) = x^3 + x^2 - 2x i originalens aksevindu: x fra -4 til 4 og y fra -10 til 5, vertikalaksen merket f(x). Nullpunkter -2, 0 og 1. Området mellom grafen og x-aksen fra x = -2 til x = 1 er skravert: over aksen fra -2 til 0 og under aksen fra 0 til 1. Kurven går ned til y = -10 ved x = -2,9, så punktet (-2,7; -7) kan leses av

a)

  • \(\displaystyle \int_a^b f(x)\,\mathrm{d}x = \int_a^c f(x)\,\mathrm{d}x + \int_c^b f(x)\,\mathrm{d}x\)et integral kan deles opp i et punkt \(c\), her nullpunktetMå kunnes (del 1)
  • \(\displaystyle A = \int_a^c f(x)\,\mathrm{d}x - \int_c^b f(x)\,\mathrm{d}x\)areal når \(f \geq 0\) på \([a, c]\) og \(f \leq 0\) på \([c, b]\)Må kunnes (del 1)
Hvilket av uttrykkene nedenfor gir arealet av det markerte området? Husk å begrunne svaret ditt.
2.  \(\displaystyle\int_{-2}^{1} f(x)\,dx\) 2.  \(\displaystyle\int_{-2}^{1} f(x)\,dx - \int_{0}^{1} f(x)\,dx\)
3.  \(\displaystyle\int_{-2}^{0} f(x)\,dx + \int_{0}^{1} f(x)\,dx\) 4.  \(\displaystyle\int_{-2}^{0} f(x)\,dx - \int_{0}^{1} f(x)\,dx\)
(Det første alternativet er nummerert «2.» i det originale oppgavesettet – en trykkfeil for «1.». De øvrige numrene er som i originalen.)

Vi finner nullpunktene til \(f\):

\[f(x) = x^3 + x^2 - 2x = x(x^2 + x - 2) = x(x+2)(x-1)\]

Nullpunktene er \(x = -2\), \(x = 0\) og \(x = 1\).

Vi sjekker fortegnet til \(f\) i de relevante intervallene:

  • For \(x \in (-2, 0)\): \(f(-1) = -1 + 1 + 2 = 2 > 0\), altså er \(f(x) > 0\).
  • For \(x \in (0, 1)\): \(f(0{,}5) = 0{,}125 + 0{,}25 - 1 = -0{,}625 < 0\), altså er \(f(x) < 0\).

Arealet av det markerte området er da:

\[A = \int_{-2}^{0} f(x)\,dx + \left|\int_{0}^{1} f(x)\,dx\right| = \int_{-2}^{0} f(x)\,dx - \int_{0}^{1} f(x)\,dx\]

Dette tilsvarer alternativ 4, siden vi må trekke fra det negative bidraget (gjøre det positivt).

Alternativ 4: \(\displaystyle\int_{-2}^{0} f(x)\,dx - \int_{0}^{1} f(x)\,dx\)

b)

  • \(\displaystyle \int x^n\,\mathrm{d}x = \dfrac{x^{n+1}}{n+1} + C\)antiderivert til en potens, \(n \neq -1\)Må kunnes (del 1)
  • \(\displaystyle \int_a^b f(x)\,\mathrm{d}x = F(b) - F(a)\)bestemt integral regnet ut med en antiderivert \(F\)Må kunnes (del 1)
  • \(\displaystyle A = \int_a^c f(x)\,\mathrm{d}x - \int_c^b f(x)\,\mathrm{d}x\)areal når \(f \geq 0\) på \([a, c]\) og \(f \leq 0\) på \([c, b]\)Må kunnes (del 1)
Regn ut arealet av det markerte området.

Den antideriverte til \(f(x) = x^3 + x^2 - 2x\) er:

\[F(x) = \frac{x^4}{4} + \frac{x^3}{3} - x^2\]

Vi regner ut de to integralene:

\[\int_{-2}^{0} f(x)\,dx = F(0) - F(-2) = 0 - \left(\frac{16}{4} - \frac{8}{3} - 4\right) = 0 - \left(4 - \frac{8}{3} - 4\right) = 0 - \left(-\frac{8}{3}\right) = \frac{8}{3}\] \[\int_{0}^{1} f(x)\,dx = F(1) - F(0) = \left(\frac{1}{4} + \frac{1}{3} - 1\right) - 0 = \frac{3 + 4 - 12}{12} = -\frac{5}{12}\]

Arealet blir:

\[A = \frac{8}{3} - \left(-\frac{5}{12}\right) = \frac{8}{3} + \frac{5}{12} = \frac{32}{12} + \frac{5}{12} = \frac{37}{12}\]
Arealet av det markerte området er \(\dfrac{37}{12} \approx 3{,}08\).
Vanlig feil: Mange glemmer at arealet under \(x\)-aksen må trekkes fra med positivt fortegn. Formelen \(\int_{-2}^{0} f\,dx - \int_{0}^{1} f\,dx\) fungerer fordi det andre integralet er negativt, og å trekke fra et negativt tall gir addisjon.

c)

  • \(\displaystyle \int_a^b f(x)\,\mathrm{d}x = F(b) - F(a)\)bestemt integral regnet ut med en antiderivert \(F\)Må kunnes (del 1)
  • \(\displaystyle F'(x) = f(x)\)\(F\) vokser der \(f > 0\) og avtar der \(f < 0\)Må kunnes (del 1)
Kristian ønsker å finne en verdi \(a < 0\) slik at \(\displaystyle\int_a^1 f(x)\,dx = 0\). Han finner \(a \approx -0{,}6\). Unni påstår at likningen har to løsninger. Forklar hvorfor påstanden er riktig, og bruk figuren til å anslå den andre løsningen.
Grafen til den antideriverte F(x) = x⁴/4 + x³/3 − x² fra x = −3 til x = 1,6. Kurven kommer ned fra øvre venstre hjørne, har bunnpunkt i (−2 ; −8/3), stiger til toppunktet (0 ; 0) og synker igjen. Den vannrette stiplede linja y = −5/12 skjærer kurven i to røde punkter, a ≈ −2,72 og a ≈ −0,61, og går gjennom (1 ; −5/12).

Løsningsfigur. Den eksisterende figuren i oppgavesettet viser f, ikke F – men det er grafen til F argumentet handler om. Røttene er regnet eksakt: F(a) = F(1) = −5/12 gir a = (−5 ± √10)/3, altså −2,7208 og −0,6126. Kristians −0,6 og anslaget −2,7 stemmer begge.

Vi setter opp likningen:

\[\int_a^1 f(x)\,dx = 0 \quad \Leftrightarrow \quad F(1) - F(a) = 0 \quad \Leftrightarrow \quad F(a) = F(1) = -\frac{5}{12}\]

Vi studerer funksjonen \(F(x) = \frac{x^4}{4} + \frac{x^3}{3} - x^2\):

  • \(F'(x) = f(x) = x(x+2)(x-1)\)
  • \(F\) har lokalt minimum i \(x = -2\) med \(F(-2) = -\frac{8}{3}\)
  • \(F\) har lokalt maksimum i \(x = 0\) med \(F(0) = 0\)

\(F\) er avtagende på \((-\infty, -2)\), voksende på \((-2, 0)\) og avtagende igjen på \((0, 1)\).

Siden \(F(-2) = -\frac{8}{3} < -\frac{5}{12} < 0 = F(0)\), vil horisontallinja \(y = -\frac{5}{12}\) skjære grafen til \(F\) to ganger for \(x < 0\):

  • En gang mellom \(x = -2\) og \(x = 0\) (der \(F\) er voksende): dette gir \(a \approx -0{,}6\)
  • En gang for \(x < -2\) (der \(F\) er avtagende og kommer fra \(+\infty\)): dette gir den andre løsningen

Vi kan tallfeste anslaget: \(\int_{-2}^{1} f(x)\,dx = \frac{8}{3} + \left(-\frac{5}{12}\right) = \frac{9}{4} = 2{,}25\). For at \(\int_a^1 f(x)\,dx\) skal bli 0, må det negative arealet mellom \(x = a\) og \(x = -2\) være nøyaktig \(2{,}25\). Av figuren ser vi at grafen faller bratt til venstre for \(x = -2\) (den er nede i \(f = -7\) ved \(x = -2{,}7\)), så et areal på \(2{,}25\) er samlet opp allerede etter vel en halv enhet. Anslaget blir \(a \approx -2{,}7\).

Unni har rett. Likningen \(F(a) = F(1)\) har to løsninger for \(a < 0\) fordi \(F\) først avtar, så vokser på dette intervallet. Den andre løsningen er omtrent \(a \approx -2{,}7\).

Oppgave 4 (4 poeng)

a)

  • \(\displaystyle \tan x = \dfrac{\sin x}{\cos x}\)definisjonen av tangensMå kunnes (del 1)
  • \(\displaystyle \tan\dfrac{\pi}{3} = \sqrt{3}\)eksakt verdi fra enhetssirkelenMå kunnes (del 1)
  • \(\displaystyle \tan(x + n\pi) = \tan x\)tangens har periode \(\pi\)Må kunnes (del 1)
Løs likningen \(\sin x - \sqrt{3}\cos x = 0\), \(x \in [0, 2\pi\rangle\).

Vi omformer likningen:

\[\sin x = \sqrt{3}\cos x\]

Deler vi begge sider med \(\cos x\) (som ikke er null i løsningspunktene):

\[\tan x = \sqrt{3}\]

Vi vet at \(\tan\frac{\pi}{3} = \sqrt{3}\). Siden tangensfunksjonen har periode \(\pi\), får vi:

\[x = \frac{\pi}{3} + n\pi, \quad n \in \mathbb{Z}\]

For \(x \in [0, 2\pi\rangle\):

\[x = \frac{\pi}{3} \quad \text{eller} \quad x = \frac{\pi}{3} + \pi = \frac{4\pi}{3}\]

b)

  • \(\displaystyle A \cdot B = 0 \;\Leftrightarrow\; A = 0 \;\text{eller}\; B = 0\)et produkt er null når minst én faktor er nullMå kunnes (del 1)
  • \(\displaystyle \sin\dfrac{\pi}{6} = \dfrac{1}{2}\)eksakt verdi fra enhetssirkelenMå kunnes (del 1)
  • \(\displaystyle \sin(\pi - x) = \sin x\)gir den andre løsningen av \(\sin x = a\)Må kunnes (del 1)
  • \(\displaystyle -1 \leq \sin x \leq 1\)\(\sin x = a\) har ingen løsning når \(|a| > 1\)Må kunnes (del 1)
Ta utgangspunkt i likningen \(\left(\sin x - \frac{1}{2}\right)(\sin x - a) = 0\), \(x \in [0, 2\pi\rangle\) og \(a \in \mathbb{R}\). For hvilke verdier av \(a\) har likningen henholdsvis to, tre og fire løsninger?
Grafen til sin x fra 0 til 2π med fire vannrette linjer: y = 1/2 i rødt, som krysser kurven i to punkter; y = 1 i grønt, som bare tangerer toppunktet; y = −1 i turkis, som bare tangerer bunnpunktet; og den stiplede lilla y = 1,3, som ikke krysser kurven i det hele tatt.

Løsningsfigur. Dette er tegningen løsningens eget tips ber om. Antall løsninger av likningen er antall skjæringspunkter til sammen: de to røde er der uansett hva a er, og y = a legger til to, én eller ingen.

Likningen har løsninger når \(\sin x = \frac{1}{2}\) eller \(\sin x = a\).

Løsninger av \(\sin x = \frac{1}{2}\):

Denne gir alltid \(x = \frac{\pi}{6}\) og \(x = \frac{5\pi}{6}\), altså 2 løsninger.

Løsninger av \(\sin x = a\):

  • Hvis \(|a| > 1\): ingen løsninger (0 stk.)
  • Hvis \(a = 1\) eller \(a = -1\): nøyaktig 1 løsning
  • Hvis \(-1 < a < 1\): nøyaktig 2 løsninger

Det totale antall løsninger avhenger av om løsningene overlapper:

  • Hvis \(a = \frac{1}{2}\): begge faktorene gir de samme løsningene, totalt 2 stk.
  • Hvis \(a \neq \frac{1}{2}\): løsningene er forskjellige, og vi adderer antallene.
To løsninger: \(a = \frac{1}{2}\) eller \(|a| > 1\) (da bidrar bare \(\sin x = \frac{1}{2}\) med 2 løsninger).

Tre løsninger: \(a = 1\) eller \(a = -1\) (2 fra første faktor + 1 fra andre faktor).

Fire løsninger: \(-1 < a < 1\) og \(a \neq \frac{1}{2}\) (2 + 2 løsninger, alle forskjellige).
Vanlig feil: Mange glemmer å sjekke om løsningene fra de to faktorene overlapper. Når \(a = \frac{1}{2}\), gir begge faktorene de samme løsningene, og det totale antallet er bare 2 (ikke 4). Tegn gjerne grafen til \(\sin x\) for å visualisere antall skjæringer.

Oppgave 5 (2 poeng)

  • \(\displaystyle \int_a^b v(t)\,\mathrm{d}t = s(b) - s(a)\)arealet under fartsgrafen er strekningen fra \(t = a\) til \(t = b\)Må kunnes (del 1)
  • \(\displaystyle \text{akselerasjon} = v'(t)\)akselerasjonen er den deriverte av fartenMå kunnes (del 1)
  • \(\displaystyle 1^\circ = \dfrac{\pi}{180}\ \text{rad}\)omregning fra grader til radianerMå kunnes (del 1)
Avgjør om hver av påstandene nedenfor er sann eller usann. Husk å begrunne svarene dine.

Påstand 1: Vi kan tolke arealet under en fartsgraf som akselerasjon.

Dersom \(v(t)\) er farten (hastigheten) som funksjon av tid, er:

  • Den deriverte \(v'(t)\) = akselerasjonen
  • Integralet \(\displaystyle\int_a^b v(t)\,dt\) = tilbakelagt strekning (forflytning)

Arealet under en fartsgraf gir altså strekning, ikke akselerasjon.

Påstand 1 er usann. Arealet under en fartsgraf gir strekning (forflytning), ikke akselerasjon.

Påstand 2: En vinkel på \(36°\) er det samme som en vinkel på \(\frac{\pi}{5}\) radianer.

Vi regner om:

\[36° = 36 \cdot \frac{\pi}{180} = \frac{36\pi}{180} = \frac{\pi}{5}\]
Påstand 2 er sann. \(36° = \frac{\pi}{5}\) radianer.

Oppgave 6 (6 poeng)

a)

  • \(\displaystyle a_n = a_1 + (n-1)\,d\)ledd nummer \(n\) i en aritmetisk rekkeMå kunnes (del 1)
  • \(\displaystyle S_n = \dfrac{n}{2}\,(a_1 + a_n)\)summen av de \(n\) første leddene i en aritmetisk rekkeMå kunnes (del 1)
Ta utgangspunkt i den aritmetiske rekken \(-3 + 0 + 3 + \ldots + 69\). Bestem summen av rekken.

Vi identifiserer rekken:

  • Første ledd: \(a_1 = -3\)
  • Differanse: \(d = 3\)
  • Siste ledd: \(a_n = 69\)

Vi finner antall ledd:

\[a_n = a_1 + (n-1) \cdot d \quad \Rightarrow \quad 69 = -3 + (n-1) \cdot 3 \quad \Rightarrow \quad 72 = 3(n-1) \quad \Rightarrow \quad n = 25\]

Summen av en aritmetisk rekke:

\[S_{25} = \frac{n}{2}(a_1 + a_n) = \frac{25}{2}(-3 + 69) = \frac{25}{2} \cdot 66 = 825\]
Summen av rekken er \(S_{25} = 825\).

b)

  • \(\displaystyle |k| < 1\)vilkåret for at en uendelig geometrisk rekke konvergererMå kunnes (del 1)
  • \(\displaystyle S = \dfrac{a}{1-k}\)summen av en konvergent uendelig geometrisk rekkeMå kunnes (del 1)
Ta utgangspunkt i den uendelige geometriske rekken \[5 + 5\left(\frac{1}{2} - x\right) + 5\left(\frac{1}{2} - x\right)^2 + \ldots\] Bestem konvergensområdet til rekken.

Dette er en geometrisk rekke med:

  • Første ledd: \(a = 5\)
  • Kvotient (forholdstall): \(k = \frac{1}{2} - x\)

En uendelig geometrisk rekke konvergerer når \(|k| < 1\):

\[\left|\frac{1}{2} - x\right| < 1\] \[-1 < \frac{1}{2} - x < 1\] \[-\frac{3}{2} < -x < \frac{1}{2}\] \[-\frac{1}{2} < x < \frac{3}{2}\]

Når rekken konvergerer, er summen:

\[S = \frac{a}{1-k} = \frac{5}{1-\left(\frac{1}{2}-x\right)} = \frac{5}{\frac{1}{2}+x} = \frac{10}{1+2x}\]
Rekken konvergerer for \(-\frac{1}{2} < x < \frac{3}{2}\), og summen er \(S = \dfrac{10}{1+2x}\).
Vanlig feil: Når du løser \(|k| < 1\), husk at absoluttverdien gir en dobbel ulikhet: \(-1 < k < 1\). Mange skriver bare \(k < 1\) og glemmer nedre grense, noe som gir et ufullstendig konvergensområde.

c)

  • \(\displaystyle \text{sum} = \dfrac{a}{1-k}\)summen av en konvergent uendelig geometrisk rekke, her parentesen \(1{,}5 + 1{,}5 \cdot 0{,}75 + \ldots\)Må kunnes (del 1)
  • \(\displaystyle S = 2 + 2 \cdot \dfrac{a}{1-k}\)den totale strekningen: første fall pluss alle sprett opp og nedMå kunnes (del 1)
  • \(\displaystyle |k| < 1\)vilkåret for at rekken konvergererMå kunnes (del 1)
En ball faller fra 2 meters høyde. Hver gang ballen treffer bakken, spretter den opp til en høyde som er 75 % av høyden den falt fra. Hvor mange meter vil ballen bevege seg totalt?

Ballen beveger seg slik:

  • Første fall: 2 m ned
  • Første sprett: \(2 \cdot 0{,}75 = 1{,}5\) m opp + 1,5 m ned
  • Andre sprett: \(1{,}5 \cdot 0{,}75 = 1{,}125\) m opp + 1,125 m ned
  • osv.

Total strekning:

\[S = 2 + 2 \cdot (1{,}5 + 1{,}5 \cdot 0{,}75 + 1{,}5 \cdot 0{,}75^2 + \ldots)\]

Parentesen er en uendelig geometrisk rekke med \(a = 1{,}5\) og \(k = 0{,}75\):

\[\text{Sum} = \frac{1{,}5}{1 - 0{,}75} = \frac{1{,}5}{0{,}25} = 6\]

Total strekning:

\[S = 2 + 2 \cdot 6 = 14\]
Ballen vil bevege seg totalt \(14\) meter.

Oppgave 7 (6 poeng)

a)

  • \(\displaystyle (x - x_0)^2 + (y - y_0)^2 + (z - z_0)^2 = r^2\)kuleflate med sentrum \((x_0, y_0, z_0)\) og radius \(r\)Må kunnes (del 1)
  • \(\displaystyle x^2 + 2bx = (x + b)^2 - b^2\)fullføring av kvadratetMå kunnes (del 1)
En likning for kuleflaten \(S\) er gitt ved \(x^2 + y^2 + z^2 - 4x + 2z = 4\). Bestem sentrum og radius til kuleflaten \(S\).

Vi fullfører kvadratene:

\[(x^2 - 4x + 4) + y^2 + (z^2 + 2z + 1) = 4 + 4 + 1\] \[(x-2)^2 + y^2 + (z+1)^2 = 9\]
Kuleflaten \(S\) har sentrum \((2, \, 0, \, -1)\) og radius \(r = 3\).

b)

  • \(\displaystyle \overrightarrow{CP} = [x_P - x_C,\ y_P - y_C,\ z_P - z_C]\)vektoren mellom to punkterMå kunnes (del 1)
  • \(\displaystyle \vec{n} = \overrightarrow{CP}\)tangentplanet står vinkelrett på radien i tangeringspunktetMå kunnes (del 1)
  • \(\displaystyle a(x - x_0) + b(y - y_0) + c(z - z_0) = 0\)plan gjennom \((x_0, y_0, z_0)\) med normalvektor \([a, b, c]\)Må kunnes (del 1)
Kuleflaten \(K\) har sentrum i \((1, -1, 3)\) og radius 2. Et plan \(\alpha\) tangerer kuleflaten \(K\) i punktet \(P(3, -1, 3)\). Bestem en likning for plan \(\alpha\).

Tangentplanet til en kuleflate i et punkt står normalt på radiusvektoren fra sentrum til tangentpunktet.

Normalvektoren til planet er:

\[\vec{n} = \overrightarrow{CP} = P - C = (3-1, \, -1-(-1), \, 3-3) = (2, \, 0, \, 0)\]

Vi kan forenkle til \(\vec{n} = (1, \, 0, \, 0)\). Likningen for planet gjennom \(P(3, -1, 3)\) med denne normalvektoren er:

\[1 \cdot (x - 3) + 0 \cdot (y + 1) + 0 \cdot (z - 3) = 0\]
Likning for plan \(\alpha\): \(x = 3\), eller ekvivalent \(x - 3 = 0\).

c)

  • \(\displaystyle \text{avstand} = \dfrac{|a x_0 + b y_0 + c z_0 + d|}{\sqrt{a^2 + b^2 + c^2}}\)avstand fra punktet \((x_0, y_0, z_0)\) til planet \(ax + by + cz + d = 0\)Må kunnes (del 1)
  • \(\displaystyle \text{avstand} < r\)planet skjærer kuleflaten når avstanden fra sentrum er mindre enn radienMå kunnes (del 1)
Et plan \(\beta\) er gitt ved \(3x + y - 2z + 1 = 0\). Avgjør om plan \(\beta\) vil skjære gjennom kuleflaten \(K\).

Kuleflaten \(K\) har sentrum \(C = (1, -1, 3)\) og radius \(r = 2\).

Avstanden fra sentrum \(C\) til planet \(\beta\) er:

\[d = \frac{|3 \cdot 1 + 1 \cdot (-1) - 2 \cdot 3 + 1|}{\sqrt{3^2 + 1^2 + (-2)^2}} = \frac{|3 - 1 - 6 + 1|}{\sqrt{9 + 1 + 4}} = \frac{|-3|}{\sqrt{14}} = \frac{3}{\sqrt{14}}\]

Vi sammenligner med radius:

\[\frac{3}{\sqrt{14}} = \frac{3\sqrt{14}}{14} \approx 0{,}80\]

Siden \(d \approx 0{,}80 < 2 = r\), er avstanden fra sentrum til planet mindre enn radius.

Ja, planet \(\beta\) skjærer gjennom kuleflaten \(K\), fordi avstanden fra sentrum til planet \(\left(\frac{3}{\sqrt{14}} \approx 0{,}80\right)\) er mindre enn radius \((r = 2)\).

Oppgave 8 (3 poeng)

  • \(\displaystyle P(0) \;\text{og}\; \big(P(k) \Rightarrow P(k+1)\big)\)grunnsteg og induksjonssteg gir at påstanden \(P(n)\) gjelder for alle \(n \geq 0\)Må kunnes (del 1)
  • \(\displaystyle a^m \cdot a^n = a^{m+n}\)potensregel, brukt til \(4 \cdot 4^{k+1} = 4^{k+2}\)Må kunnes (del 1)
Vis ved induksjon at \[1 + 4 + 4^2 + \ldots + 4^n = \frac{4^{n+1} - 1}{3} \quad \text{for } n \geq 0\]

Steg 1: Grunnsteg (\(n = 0\))

Venstre side:

\[\text{VS} = 4^0 = 1\]

Høyre side:

\[\text{HS} = \frac{4^{0+1} - 1}{3} = \frac{4 - 1}{3} = \frac{3}{3} = 1\]

VS = HS, så formelen stemmer for \(n = 0\).

Steg 2: Induksjonshypotese

Vi antar at formelen gjelder for \(n = k\), altså at:

\[1 + 4 + 4^2 + \ldots + 4^k = \frac{4^{k+1} - 1}{3}\]

Steg 3: Induksjonssteg (vis for \(n = k+1\))

Vi skal vise at:

\[1 + 4 + 4^2 + \ldots + 4^k + 4^{k+1} = \frac{4^{k+2} - 1}{3}\]

Vi tar utgangspunkt i venstre side og bruker induksjonshypotesen:

\[\underbrace{1 + 4 + 4^2 + \ldots + 4^k}_{\frac{4^{k+1}-1}{3}} + \; 4^{k+1}\] \[= \frac{4^{k+1} - 1}{3} + 4^{k+1}\] \[= \frac{4^{k+1} - 1}{3} + \frac{3 \cdot 4^{k+1}}{3}\] \[= \frac{4^{k+1} - 1 + 3 \cdot 4^{k+1}}{3}\] \[= \frac{4 \cdot 4^{k+1} - 1}{3}\] \[= \frac{4^{k+2} - 1}{3}\]

Dette er nøyaktig det vi skulle vise.

Ved matematisk induksjon har vi vist at \(\displaystyle 1 + 4 + 4^2 + \ldots + 4^n = \frac{4^{n+1} - 1}{3}\) for alle \(n \geq 0\).
Vanlig feil: I induksjonssteget må du starte med venstre side for \(n = k+1\), bruke induksjonshypotesen, og omforme til høyre side. Nøkkelen her er å gjenkjenne \(4^{k+1} + 3 \cdot 4^{k+1} = 4 \cdot 4^{k+1} = 4^{k+2}\).

DEL 2

Med hjelpemidler

Oppgave 1 (6 poeng)

En miniubåt passerer 250 meter under en bøye. Posisjonen til miniubåten \(t\) sekunder etter passeringen er gitt ved \[\vec{r}(t) = [6t, \; 7t, \; -250 - 5t + 0{,}1t^2], \quad t \in [0, 60]\] der \(z\)-aksen står normalt på havoverflaten og enheten er meter.

a)

  • \(\displaystyle \vec{v}(t) = \vec{r}\,'(t)\)fartsvektoren er den deriverte av posisjonsvektorenDel 2: kan slås opp
  • \(\displaystyle \big|[x, y, z]\big| = \sqrt{x^2 + y^2 + z^2}\)lengden av en vektor i rommetDel 2: kan slås opp
Bestem farten til miniubåten etter 2 sekunder.

Fartsvektoren er den deriverte av posisjonsvektoren:

\[\vec{r}\,'(t) = [6, \; 7, \; -5 + 0{,}2t]\]

Etter 2 sekunder:

\[\vec{r}\,'(2) = [6, \; 7, \; -5 + 0{,}4] = [6, \; 7, \; -4{,}6]\]

Farten er lengden av fartsvektoren:

\[|\vec{r}\,'(2)| = \sqrt{6^2 + 7^2 + (-4{,}6)^2} = \sqrt{36 + 49 + 21{,}16} = \sqrt{106{,}16} \approx 10{,}3\]
Farten til miniubåten etter 2 sekunder er \(\sqrt{106{,}16} \approx 10{,}3\) m/s.

b)

  • \(\displaystyle z'(t) = 0\)mulig topp- eller bunnpunktDel 2: kan slås opp
  • \(\displaystyle z''(t) > 0\)grafen krummer oppover, så punktet er et bunnpunktDel 2: kan slås opp
Hvor langt under havoverflaten er miniubåten på det dypeste?

Dybden under havoverflaten er gitt ved \(z\)-komponenten:

\[z(t) = -250 - 5t + 0{,}1t^2\]

Vi finner minimumspunktet (dypeste punkt) ved å derivere og sette lik null:

\[z'(t) = -5 + 0{,}2t = 0 \quad \Rightarrow \quad t = 25\]

Vi sjekker at dette er et minimum: \(z''(t) = 0{,}2 > 0\), som bekrefter at det er et minimumspunkt.

Dybden ved \(t = 25\):

\[z(25) = -250 - 5 \cdot 25 + 0{,}1 \cdot 25^2 = -250 - 125 + 62{,}5 = -312{,}5\]
Miniubåten er på det dypeste \(312{,}5\) meter under havoverflaten (ved \(t = 25\) sekunder).

c)

  • \(\displaystyle d(t) = \big|\vec{r}(t) - \vec{s}(t)\big|\)avstanden er lengden av differansevektorenDel 2: kan slås opp
  • \(\displaystyle \big|[x, y, z]\big| = \sqrt{x^2 + y^2 + z^2}\)lengden av en vektor i rommetDel 2: kan slås opp
  • \(\displaystyle \dfrac{1}{2}\sqrt{l^2 + b^2 + h^2}\)halve romdiagonalen i en boks med lengde \(l\), bredde \(b\) og høyde \(h\)Del 2: kan slås opp
Posisjonen til en fiskestim er \(\vec{s}(t) = [40 + 2t, \; 60 + 2t, \; -250]\), \(t \in [0, 60]\). Fiskestimen har en tilnærmet kuleform med radius 15 meter. Miniubåten er 4 meter bred, 5 meter høy og 8 meter lang. Gjør beregninger og vurder om miniubåten kommer til å kollidere med fiskestimen.
Romfigur. Den blå kurven er miniubåtens bane, som synker mot høyre. Den turkise rette linja er fiskestimens bane, tegnet gjennom en grønn kule med radius 15 meter som viser fiskestimen. Et grått målestrek fra ubåtens posisjon U opp til stimens sentrum S er merket 39,8, og streken er tydelig lengre enn kulens radius.

Løsningsfigur. Skalaen er den samme i alle tre retninger, så forholdet i bildet er sant: den korteste avstanden 39,8 m er nesten tre ganger kuleradien 15 m. Figuren viser t fra 0 til 20 sekunder – hele tilnærmingen ligger der, for d(t) har bare ett bunnpunkt i intervallet [0, 60], ved t = 8,39 s.

Vi finner avstandsvektoren mellom miniubåtens sentrum og fiskestimens sentrum:

\[\vec{r}(t) - \vec{s}(t) = [6t - 40 - 2t, \; 7t - 60 - 2t, \; -250 - 5t + 0{,}1t^2 + 250]\] \[= [4t - 40, \; 5t - 60, \; 0{,}1t^2 - 5t]\]

Kvadratet av avstanden:

\[d(t)^2 = (4t-40)^2 + (5t-60)^2 + (0{,}1t^2-5t)^2\]

Vi kan bruke digitale verktøy til å finne minimumsverdien av \(d(t)\) for \(t \in [0, 60]\).

Vi deriverer og finner numerisk at minimumsavstanden nås ved \(t \approx 8{,}4\) sekunder:

\[d(8{,}4)^2 \approx (33{,}6-40)^2 + (42-60)^2 + (0{,}1 \cdot 70{,}56-42)^2\] \[\approx (-6{,}4)^2 + (-18)^2 + (-34{,}94)^2\] \[\approx 40{,}96 + 324 + 1221{,}0 \approx 1586\] \[d_{\min} \approx \sqrt{1586} \approx 39{,}8 \text{ m}\]

For at det ikke skal bli kollisjon, må avstanden mellom sentrene være større enn summen av fiskestimens radius og miniubåtens halvdiagonal.

Miniubåtens halvdiagonal (som en boks med dimensjoner \(8 \times 4 \times 5\)):

\[\text{halvdiagonal} = \frac{1}{2}\sqrt{8^2 + 4^2 + 5^2} = \frac{1}{2}\sqrt{64 + 16 + 25} = \frac{1}{2}\sqrt{105} \approx 5{,}1 \text{ m}\]

Kollisjon unngås dersom \(d_{\min} > 15 + 5{,}1 = 20{,}1\) m.

Siden \(d_{\min} \approx 39{,}8 \text{ m} > 20{,}1 \text{ m}\), er avstanden langt større enn det som kreves.

Miniubåten vil ikke kollidere med fiskestimen. Den minste avstanden mellom sentrene er ca. 39,8 m, som er vesentlig større enn summen av fiskestimens radius (15 m) og miniubåtens halve diagonal (ca. 5,1 m).

Oppgave 2 (6 poeng)

Tabellen viser elektrisk spenning målt i en stikkontakt i Norge:
\(t\) (s)0,00200,00500,00700,01000,01300,01500,01800,0200
\(U\) (V)189323259−2,12−261−327−1893,52

a)

  • \(\displaystyle U(t) = A\sin(\omega t)\)sinusmodell med amplitude \(A\) som starter i \(0\)Del 2: kan slås opp
  • \(\displaystyle \omega = \dfrac{2\pi}{T} = 2\pi f\)vinkelfrekvensen ut fra perioden eller frekvensenDel 2: kan slås opp
  • \(\displaystyle f = \dfrac{1}{T}\)frekvensen er antall perioder per sekundDel 2: kan slås opp
Bestem en modell \(U\) for spenningen \(U(t)\) volt (V) i stikkontakten \(t\) sekunder etter at målingene startet.
De åtte målingene fra tabellen tegnet som røde punkter, med modellen U(t) = 325 sin(100πt) som en sinuskurve gjennom dem. To grå stiplede linjer viser amplituden A = 325 og −325. Kurven krysser null i t = 0, t = 0,0100 og t = 0,0200.

Løsningsfigur. Nå er avlesningen «U ≈ 0 ved t = 0,01 og t = 0,02» noe man faktisk kan se. Modellen er kontrollert punkt for punkt mot tabellen: største avvik er 3,9 V, altså 1,5 prosent.

Dataene viser en sinusformet variasjon. Vi antar modellen:

\[U(t) = A \cdot \sin(\omega t)\]

Perioden: Fra dataene ser vi at \(U \approx 0\) ved \(t = 0{,}01\) og \(t = 0{,}02\). Dette tyder på at perioden er \(T = 0{,}02\) s, som svarer til frekvens \(f = 50\) Hz (standard norsk nettfrekvens).

Vinkelfrekvensen blir:

\[\omega = 2\pi f = 2\pi \cdot 50 = 100\pi\]

Amplituden: Maksimalverdien i tabellen er ca. 323 V (ved \(t = 0{,}005\)) og minimumsverdien er ca. −327 V (ved \(t = 0{,}015\)). Vi anslår:

\[A \approx 325\]

Vi verifiserer: \(\sin(100\pi \cdot 0{,}005) = \sin\left(\frac{\pi}{2}\right) = 1\), slik at \(U(0{,}005) = 325\), noe som stemmer godt med 323.

Modell: \(U(t) = 325 \sin(100\pi t)\)

(Merk: \(A = 325 \approx 230\sqrt{2} \approx 325{,}3\))

b)

  • \(\displaystyle \sin v = c \;\Rightarrow\; v = \arcsin c + k \cdot 2\pi \;\text{eller}\; v = \pi - \arcsin c + k \cdot 2\pi\)alle løsninger av en sinuslikningDel 2: kan slås opp
På hvilke tidspunkter i løpet av de første 0,0200 sekundene er spenningen 230 V ifølge modellen?

Vi løser likningen:

\[325\sin(100\pi t) = 230\] \[\sin(100\pi t) = \frac{230}{325} = \frac{46}{65} \approx 0{,}7077\]

Sinusverdien \(0{,}7077\) gir

\[100\pi t = \arcsin\!\left(\frac{46}{65}\right) + 2k\pi \quad \text{eller} \quad 100\pi t = \pi - \arcsin\!\left(\frac{46}{65}\right) + 2k\pi\]

Med \(\arcsin\!\left(\frac{46}{65}\right) \approx 0{,}7864\) og \(k = 0\):

\[t = \frac{0{,}7864}{100\pi} \approx 0{,}00250 \text{ s} \quad \text{eller} \quad t = \frac{\pi - 0{,}7864}{100\pi} \approx 0{,}00750 \text{ s}\]

For \(k = 1\): \(t \approx 0{,}0225\) s, som er utenfor intervallet \([0, \; 0{,}02]\).

(Med den idealiserte amplituden \(A = 230\sqrt{2}\) blir \(\sin(100\pi t) = \frac{1}{\sqrt{2}}\), altså \(100\pi t = \frac{\pi}{4}\) eller \(\frac{3\pi}{4}\), som gir de eksakte verdiene \(t = \frac{1}{400} = 0{,}0025\) s og \(t = \frac{3}{400} = 0{,}0075\) s – samme svar til tre gjeldende siffer.)

Spenningen er 230 V ved \(t \approx 0{,}0025\) s og \(t \approx 0{,}0075\) s.

c)

  • \(\displaystyle U_{\text{effektiv}} = \sqrt{\dfrac{1}{T}\int_0^T \big(U(t)\big)^2\,\mathrm{d}t}\)effektivverdien, gitt i oppgavenGitt i oppgaven
  • \(\displaystyle \sin^2\theta = \dfrac{1 - \cos(2\theta)}{2}\)gjør \(\sin^2\) om til noe som kan integreresDel 2: kan slås opp
  • \(\displaystyle \int \cos(ct)\,\mathrm{d}t = \dfrac{1}{c}\sin(ct) + C\)antiderivert til cosinus med indre kjerne \(ct\)Del 2: kan slås opp
  • \(\displaystyle U_{\text{effektiv}} = \dfrac{A}{\sqrt{2}}\)effektivverdien for en ren sinusspenning med amplitude \(A\)Del 2: kan slås opp
Effektivverdien av spenningen er gitt ved \[U_{\text{effektiv}} = \sqrt{\frac{1}{T}\int_0^T (U(t))^2 \, dt}\] der \(T\) er perioden. Bruk modellen til å avgjøre om målingene kan være riktige.

Vi bruker modellen fra oppgave a), \(U(t) = 325 \sin(100\pi t)\), med \(T = 0{,}02\) s. Amplituden 325 er lest ut av målingene – den er ikke forutsatt lik 230 V · \(\sqrt{2}\). Nettopp derfor er regningen nedenfor en reell kontroll av påstanden, og ikke et sirkelresonnement.

\[\frac{1}{T}\int_0^T (U(t))^2 \, dt = \frac{1}{0{,}02}\int_0^{0{,}02} 325^2 \sin^2(100\pi t) \, dt\]

Vi bruker identiteten \(\sin^2(\theta) = \frac{1 - \cos(2\theta)}{2}\):

\[= \frac{325^2}{0{,}02}\int_0^{0{,}02} \frac{1 - \cos(200\pi t)}{2} \, dt = \frac{325^2}{2 \cdot 0{,}02} \left[t - \frac{\sin(200\pi t)}{200\pi}\right]_0^{0{,}02}\]

Siden \(\sin(200\pi \cdot 0{,}02) = \sin(4\pi) = 0\) og \(\sin(0) = 0\):

\[= \frac{325^2}{2 \cdot 0{,}02} \cdot 0{,}02 = \frac{325^2}{2}\]

Dermed:

\[U_{\text{effektiv}} = \sqrt{\frac{325^2}{2}} = \frac{325}{\sqrt{2}} \approx 229{,}8 \text{ V}\]

(Generelt gir en ren sinusspenning med amplitude \(A\) effektivverdien \(U_{\text{effektiv}} = \frac{A}{\sqrt{2}}\).)

Modellen som er tilpasset målingene, gir effektivverdien \(\frac{325}{\sqrt{2}} \approx 229{,}8\) V. Det avviker mindre enn 0,1 % fra den oppgitte nettspenningen på 230 V, og målingene kan derfor godt være riktige. (En eksakt effektivverdi på 230 V svarer til amplituden \(230\sqrt{2} \approx 325{,}3\), som stemmer med den avleste amplituden 325.)

Oppgave 3 (4 poeng)

Karbontetraklorid (\(\text{CCl}_4\)) er et skadelig stoff. Sofie utsettes for 2 enheter \(\text{CCl}_4\) per natt. Kroppen skiller ut 18 % av total mengde i løpet av en dag. Konsentrasjoner over 10 enheter er potensielt farlig.

a)

  • \(\displaystyle M_n = 0{,}82 \cdot M_{n-1} + 2\)\(82\,\%\) blir igjen etter en dag, og \(2\) enheter kommer til hver nattDel 2: kan slås opp
  • \(\displaystyle S_n = a_1 \cdot \dfrac{1 - k^n}{1 - k}\)summen av de \(n\) første leddene i en geometrisk rekkeDel 2: kan slås opp
  • \(\displaystyle \ln(a^x) = x \ln a\)løser \(0{,}82^n \leq 0{,}1\) med logaritmerDel 2: kan slås opp
Regn ut hvor mange netter Sofie kan sove på soverommet sitt før konsentrasjonen av \(\text{CCl}_4\) i kroppen kommer opp på et potensielt farlig nivå.

La \(M_n\) være mengden \(\text{CCl}_4\) i kroppen etter \(n\) netter. Vi starter med \(M_0 = 0\).

Hver dag skiller kroppen ut 18 %, så 82 % blir igjen. Etter at hun sover neste natt, legges 2 enheter til:

\[M_{n} = 0{,}82 \cdot M_{n-1} + 2\]

Vi regner ut trinn for trinn:

Natt\(M_n\) (enheter)
12,00
23,64
34,98
46,09
56,99
67,73
78,34
88,84
99,25
109,58
119,86
1210,08

Alternativt kan vi bruke den eksplisitte formelen for en geometrisk rekke:

\[M_n = \frac{2(1 - 0{,}82^n)}{1 - 0{,}82} = \frac{2(1 - 0{,}82^n)}{0{,}18}\]

Vi løser \(M_n \geq 10\):

\[\frac{2(1 - 0{,}82^n)}{0{,}18} \geq 10 \quad \Rightarrow \quad 1 - 0{,}82^n \geq 0{,}9 \quad \Rightarrow \quad 0{,}82^n \leq 0{,}1\] \[n \geq \frac{\ln 0{,}1}{\ln 0{,}82} \approx 11{,}6\]
Sofie kan sove 11 netter på soverommet før konsentrasjonen overskrider det farlige nivået. Etter natt nummer 12 passeres 10 enheter.
💻 Slik gjør du det i GeoGebra CAS:
  • Definer den eksplisitte formelen: M(n) := 2 * (1 - 0.82^n) / 0.18
  • Sjekk etter 11 netter: Numerisk(M(11)) → gir \(\approx 9{,}86\) (under 10)
  • Sjekk etter 12 netter: Numerisk(M(12)) → gir \(\approx 10{,}08\) (over 10, farlig nivå)
GeoGebra CAS: M(n) = 2(1-0.82^n)/0.18, M(11) ≈ 9.86, M(12) ≈ 10.08

b)

  • \(\displaystyle M = k \cdot M + 2\)likevekt: mengden endrer seg ikke fra natt til nattDel 2: kan slås opp
  • \(\displaystyle S = \dfrac{a}{1-k}\)summen av en konvergent uendelig geometrisk rekke, gir samme \(M\)Del 2: kan slås opp
En artikkel påstår at en voksen person aldri vil ha mer enn 10 enheter av stoffet dersom personen utsettes for 2 enheter per natt. Regn ut hvor mange prosent av mengden \(\text{CCl}_4\) artikkelen antar at en voksen person skiller ut fra kroppen per dag.

Likevektsnivået (grenseverdien når \(n \to \infty\)) for den rekursive modellen \(M_{n} = k \cdot M_{n-1} + 2\) er:

\[M = k \cdot M + 2 \quad \Rightarrow \quad M(1-k) = 2 \quad \Rightarrow \quad M = \frac{2}{1-k}\]

der \(k\) er andelen som beholdes (dvs. \(1 - \text{utskillingsandel}\)).

Hvis artikkelen antar at grenseverdien er nøyaktig 10:

\[\frac{2}{1-k} = 10 \quad \Rightarrow \quad 1 - k = 0{,}2 \quad \Rightarrow \quad k = 0{,}8\]

Utskillingsandelen er \(1 - k = 0{,}2 = 20\,\%\).

Artikkelen antar at kroppen skiller ut \(20\,\%\) av mengden \(\text{CCl}_4\) per dag.

Oppgave 4 (4 poeng)

Funksjonen \(f\) er gitt ved \(f(x) = 3^{2x}\). Et program beregner arealet avgrenset av grafen til \(f\), \(x\)-aksen og linjene \(x = 0\) og \(x = 2\) ved hjelp av to metoder.

Programmet i oppgaveteksten er:

start = 0
slutt = 2
n = 100

dx = (slutt-start)/n

def f(x):
    return 3**(2*x)

def areal_til_hoyre():
    areal = 0
    for i in range(n):
        x = start + i*dx
        areal = areal + f(x)*dx
    return areal

def areal_til_venstre():
    areal = 0
    for i in range(1, n+1):
        x = start + i*dx
        areal = areal + f(x)*dx
    return areal

print(areal_til_hoyre())
print(areal_til_venstre())

Legg merke til hvilke \(x\)-verdier de to løkkene faktisk bruker:

  • areal_til_hoyre() løper over \(i = 0, 1, \ldots, n-1\) og bruker derfor \(x = 0,\ \Delta x,\ 2\Delta x,\ \ldots,\ 2-\Delta x\) – altså venstre endepunkt i hvert delintervall.
  • areal_til_venstre() løper over \(i = 1, 2, \ldots, n\) og bruker derfor \(x = \Delta x,\ 2\Delta x,\ \ldots,\ 2\) – altså høyre endepunkt i hvert delintervall.

(Navnene på funksjonene er altså «omvendt» av hvilket endepunkt de bruker.)

a)

Forklar hvorfor den ene metoden vil gi en litt for høy verdi for arealet, og den andre metoden en litt for lav verdi.
Samme graf og samme vindu som forrige figur, men nå med fem oransje rektangler der høyden er funksjonsverdien i rektangelets høyre kant. Alle fem stikker over kurven.

Løsningsfigur for metoden som heter areal_til_venstre(), men som løper «for i in range(1, n+1)» og derfor bruker høyre endepunkt. Navnene i oppgavesettet er altså omvendt av det metodene gjør. Med n = 100 blir summen 37,22 mot det eksakte 36,41.

Grafen til f(x) = 9^x fra 0 til 2 med fem grønne rektangler av bredde 0,4. Høyden på hvert rektangel er funksjonsverdien i rektangelets venstre kant, og alle fem ligger derfor helt under kurven.

Løsningsfigur for metoden som heter areal_til_hoyre() i programmet, men som løper «for i in range(n)» og derfor bruker venstre endepunkt. Figuren bruker fem brede rektangler i stedet for programmets hundre, slik at forskjellen er synlig; med n = 100 blir summen 35,62 mot det eksakte 36,41.

Funksjonen \(f(x) = 3^{2x} = 9^x\) er en strengt voksende funksjon på \([0, 2]\) (eksponentialfunksjon med base \(> 1\)).

areal_til_hoyre() (venstre endepunkter):

Denne metoden bruker funksjonsverdien i venstre endepunkt av hvert delintervall som høyden på rektangelet. Siden \(f\) er strengt voksende, er funksjonsverdien i venstre endepunkt alltid lavere enn alle andre funksjonsverdier i delintervallet. Derfor blir hvert rektangel for lavt, og summen gir en underestimering av arealet.

areal_til_venstre() (høyre endepunkter):

Denne metoden bruker funksjonsverdien i høyre endepunkt. Siden \(f\) er strengt voksende, er funksjonsverdien i høyre endepunkt alltid høyere enn alle andre funksjonsverdier i delintervallet. Derfor blir hvert rektangel for høyt, og summen gir en overestimering av arealet.

areal_til_hoyre() gir for lav verdi (underestimat) fordi den bruker venstre endepunkter for en voksende funksjon. Kjøringen gir \(\approx 35{,}62\).
areal_til_venstre() gir for høy verdi (overestimat) fordi den bruker høyre endepunkter for en voksende funksjon. Kjøringen gir \(\approx 37{,}22\).

b)

  • \(\displaystyle \dfrac{f(x) + f(x + \Delta x)}{2} \cdot \Delta x\)arealet av ett trapes med bredde \(\Delta x\) (dx i programmet)Del 2: kan slås opp
  • \(\displaystyle \int a^x\,\mathrm{d}x = \dfrac{a^x}{\ln a} + C\)antiderivert til en eksponentialfunksjon, brukt til kontrollenDel 2: kan slås opp
  • \(\displaystyle \big(a^m\big)^n = a^{m \cdot n}\)potensregel: \(3^{2x} = 9^x\)Del 2: kan slås opp
Lag et program som beregner arealet mer nøyaktig uten å dele det opp i flere deler. Skriv ferdig funksjonen bedre_metode().

En bedre metode er trapesmetoden, der vi for hvert delintervall bruker gjennomsnittet av funksjonsverdiene i begge endepunkter. Dette tilsvarer å tilnærme arealet med trapeser i stedet for rektangler.

start = 0
slutt = 2
n = 100

dx = (slutt-start)/n

def f(x):
    return 3**(2*x)

def bedre_metode():
    areal = 0

    for i in range(n):
        x = start + i*dx
        areal = areal + (f(x) + f(x + dx)) / 2 * dx

    return areal

print(bedre_metode())
    

Resultatet av programmet:

36.415428142039474

Vi kan verifisere med eksakt integrasjon:

\[\int_0^2 3^{2x}\,dx = \int_0^2 9^x\,dx = \left[\frac{9^x}{\ln 9}\right]_0^2 = \frac{81 - 1}{\ln 9} = \frac{80}{\ln 9} \approx 36{,}41\]
Trapesmetoden gir \(\approx 36{,}415\), som er vesentlig nærmere den eksakte verdien \(\frac{80}{\ln 9} \approx 36{,}410\) enn de to opprinnelige metodene (som ga henholdsvis ca. 35,62 og 37,22).

Om oppgaveteksten: Oppgaveteksten i dette løsningsforslaget er gjengitt fra Utdanningsdirektoratets (UDIR) eksamen i Matematikk R2 (høsten 2025). Vi gjengir oppgaveteksten bevisst, slik at du kan følge løsningen uten å veksle mellom dokumenter. Eksamensoppgaver fra offentlige myndigheter er uten opphavsrettsvern etter åndsverkloven § 14 og kan gjengis fritt. Selve løsningsforslaget, forklaringene og figurene er utarbeidet av Eksamenssett.no. Opphavsrettsbeskyttede bilder og illustrasjoner fra originaleksamen er fjernet.

Nyere løsning
Vår 2026
Eldre løsning
Vår 2025

Alle løsningsforslag for R2

Vår 2026Høst 2025Vår 2025Høst 2024Vår 2024Høst 2023Vår 2023
Se eksamensoppgaven
eksamenssett.noTren målrettet

Komplett samling av eksamensoppgaver og løsninger for norsk skole.

Om ossPrivatundervisningPriserSlik bruker du sidenFAQPersonvernVilkårAngrerettKontaktKI-deklarasjon

© 2026 Eksamenssett.no · Alle rettigheter forbeholdt

Innholdet er utviklet med KI og kvalitetssikres kontinuerlig – av modellene, og ved at våre tusenvis av brukere kan melde fra om feil. Slik jobber vi med kvalitet →

Eksamenssett.no eies og drives av Studenthjelp Privatundervisning AS

Org.nr. 913 117 387 (Foretaksregisteret) · Aksel Olsens vei 10B, 1597 Moss · Ikke MVA-registrert