Nynorsk
Mat og drikke har mange nynorskformer som skiller seg fra bokmål: «mjølk» (melk), «brød» (brød), «vatn» (vann). Her øver du på matordene som er ulike.
Familieord på nynorsk kan være overraskende forskjellige: «bror» (bror), «syster» (søster), «besteforeldre» (besteforeldre). Noen er like, men endelsene varierer.
Nynorsk har mange verb med a-endelser der bokmål har e-endelser: «snakka» (snakke), «jobba» (jobbe). Her øver du på de vanligste verbforskjellene.
Hjelpeverb og modalverb
Rørsle og kropp
Kvardagsaktivitetar
Kjensler og tilstand
Endring og kommunikasjon
Samhandling og oppgåver
Samhandling og oppgåver
Hjemmet heter «heimen» på nynorsk. Mange møbler og rom har egne former, som «stove» (stue), «kjøken» (kjøkken) og «soverom» (soverom).
Retningsord og bybegreper kan variere mellom bokmål og nynorsk. «Gatekryss» kan bli «vegkryss», og «sykkel» heter «sykkel» på begge.
Skolen heter «skulen» på nynorsk. Skolefag og uttrykk har ofte egne former, som «rekning» (regning), «lekse» (lekse) og «prøve» (prøve).
Følelser heter «kjensler» på nynorsk. Adjektiv kan ha andre former, for eksempel «morosam» (morsom), «vanskeleg» (vanskelig) og «viktig» (viktig).