Om løsningsforslaget: Dette er et veiledende løsningsforslag laget av eksamenssett.no. Leseoppgavene har fasitsvar med begrunnelse, mens skriveoppgavene viser eksempelsvar. Det finnes mange gode måter å besvare skriveoppgavene på.
Maskingenerert språk – ikke kvalitetssikret (gratis)
Innholdet i dette språket er laget med KI og
ikke kontrollert av en morsmålsbruker eller lærer. Det kan inneholde feil i grammatikk, stavemåte, bøyning og ordvalg. Løsningsforslaget tilbys derfor
gratis — bruk det med forbehold, og sjekk alltid mot ordbok eller en som kan språket før du stoler på det.
Slik lages og kvalitetssikres innholdet
Løsningsforslag – Urdu Nivå III Vår 2026
Eksamen: PSP5938 | Semester: Vår 2026 | Varighet: 5 timer
Vekting: Lesing ca. 25 % | Skriving ca. 75 %
Lesing
Oppgave 1a og 1b – Sett inn ord: «Heer Ranjha» (kjærlighetslegende fra Punjab)
Oppgaven: Les den klassiske punjabiske kjærlighetsfortellingen om Heer og Ranjha. Sett inn 7 av 9 ord i del a, og 8 av 10 ord i del b. To ord blir til overs i hver del.
Svar 1a:
- داستان (fortelling) – «...ایک لازوال اور المیہ محبت کی داستان ہے...» (en udødelig, tragisk kjærlighetsfortelling)
- خانہ بدوش (hjemløs vandrer) – «...وہ اپنا گھر چھوڑ کر خانہ بدوش ہو گیا...» (han forlot hjemmet og ble en vandrer)
- پہنچ (kom fram til) – «...یہاں تک کہ وہ ہیر سیال کے گاؤں پہنچ گیا۔» (helt til han kom fram til Heer Sials landsby)
- دلکشی (sjarm) – «...اپنی بے مثال خوبصورتی اور دلکشی کے لیے مشہور تھی۔» (kjent for sin makeløse skjønnhet og sjarm)
- چرانے (gjete) – «...ان کی گائیں چرانے لگا...» (begynte å gjete kyrne deres)
- بانسری (fløyte) – «...وہ اکثر دریائے چناب کے کنارے بانسری بجاتا...» (han spilte ofte fløyte ved elven Chenab)
- سریلی (melodiøs) – «...جس کی سریلی دھن سن کر ہیر اس کی طرف کھنچی چلی آتی۔» (hvis melodiøse toner trakk Heer mot ham)
Ord til overs i 1a: حسد (sjalusi) og دشمن (fiende) – begge passer tematisk til historien senere, men brukes ikke i dette utdraget.
Svar 1b:
- شدید (kraftig) – «...ہیر کے چچا، قیدو نے اس رشتے کی شدید مخالفت کی۔» (onkelen Qaido motsatte seg forholdet kraftig)
- کریں (skal gjøre) – «...کہ وہ رانجھا سے اس کی شادی ہرگز نہ کریں۔» (at de aldri skulle la henne gifte seg med Ranjha)
- شوہر (ektemann) – «ہیر نے اپنے شوہر کے گھر جانے سے انکار کیا...» (Heer nektet å dra til ektemannens hus)
- جوگی (asketisk vandrer) – «...رانجھا نے ایک جوگی کا روپ دھارا...» (Ranjha tok på seg en askets skikkelse)
- تلاش (leting) – «...اور ہیر کی تلاش میں نکل پڑا۔» (og dro ut på leting etter Heer)
- منصوبہ (plan) – «...دونوں نے دوبارہ ملاقات کرنے کا منصوبہ بنایا۔» (de la en plan om å møtes igjen)
- بانہوں (armer) – «...دونوں نے ایک دوسرے کی بانہوں میں دم توڑ دیا۔» (de døde i hverandres armer)
- رکاوٹوں (hindringer) – «...ایک ایسی المناک محبت کی علامت ہے جو سماجی رکاوٹوں اور خاندانی مخالفتوں کا شکار ہوئی۔» (et symbol på en tragisk kjærlighet som ble offer for sosiale hindringer og familiemotstand)
Ord til overs i 1b: انتقام (hevn) og معشوق (elskede, brukt som adjektiv-form) – disse passer ikke grammatisk/tematisk i de gjenværende hullene.
Oppgave 2 – «Kjærlighet gjør blind» (80–100 ord)
Oppgave: Forklar hva ordspråket «kjærlighet gjør blind» betyr, og gi eksempler.
Sensorpunkter:
- Klar forklaring av betydningen
- Minst ett konkret eksempel
- Kort og presist innenfor 80–100 ord
Eksempelsvar (urdu):
"محبت اندھی ہوتی ہے" کا مطلب ہے کہ جب انسان کسی سے شدید محبت کرتا ہے تو وہ اس کی خامیوں کو نظرانداز کر دیتا ہے۔ عقل جذبات کے سامنے کمزور پڑ جاتی ہے۔
مثال کے طور پر، والدین اکثر اپنے بچوں کی غلطیوں کو معاف کر دیتے ہیں، کیونکہ ان کی محبت ہر چیز سے بڑھ کر ہوتی ہے۔ اسی طرح، بعض اوقات لوگ ایسے ساتھی کا انتخاب کرتے ہیں جو ان کے لیے صحیح نہیں ہوتا، لیکن محبت میں وہ خطرے کی علامتیں نظر انداز کر دیتے ہیں۔
Oppgave 3 – Fire tekster om utdanningssystemet i Pakistan
Oppgaven: Les fire tekster om utfordringer i det pakistanske utdanningssystemet, og svar på 8 flervalgsspørsmål (2 per tekst).
Svar – Tekst 1:
- Hva er problemet med Pakistans utdanningssystem? Systemet sliter med mangel på penger og politisk ustabilitet. «...مالی وسائل کی کمی، سیاسی عدم استحکام، اور منصوبہ بندی کے فقدان جیسے سنگین مسائل سے دوچار ہے۔»
- Hva nevnes i teksten? Mangfoldet i Pakistans utdanningssystem (offentlige/private skoler, madrasaer, engelskspråklige skoler). «...سرکاری اسکول، نجی ادارے، مدارس اور کیمبرج سسٹم شامل ہیں۔»
Svar – Tekst 2:
- Hvilken forskjell beskrives mellom by- og bygdeskoler? Lærertrening og moderne pensum henger ikke med tidens krav. «...اساتذہ کی تربیت، اور عصری تقاضوں سے ہم آہنگ جدید نصاب سے محروم ہیں۔»
- Hva stemmer ikke ifølge teksten? Det gjøres ingen forsøk på å innlemme madrasaenes pensum i det nasjonale systemet. Teksten sier tvert imot at slike forsøk pågår: «...جس کے نصاب کو قومی دھارے میں لانے کی کوششیں جاری ہیں۔»
Svar – Tekst 3:
- Hva påvirker utdanningskvaliteten? Manglende motivasjon blant lærerne. «اساتذہ کی مناسب تربیت اور ان کی حوصلہ افزائی کا فقدان بھی تعلیمی معیار کو متاثر کرتا ہے۔»
- Hvorfor mangler skolene grunnleggende fasiliteter? Landet setter av en svært liten andel av nasjonalinntekten til utdanning. «پاکستان اپنی مجموعی قومی پیداوار کا ایک بہت قلیل حصہ تعلیم پر خرچ کرتا ہے...»
Svar – Tekst 4:
- Hvilket tiltak for bedring nevnes ikke? Å legge til nødvendige fag i pensum. Teksten nevner nasjonalt pensum, økt budsjett, lærertrening og ansvarlighet – ikke nye fag i pensum.
- Hvilken setning oppsummerer teksten best? Pakistan trenger budsjett, opplæring og effektive reformer for å bedre utdanningen. «پاکستان کو تعلیم کی بہتری کے لیے بجٹ، تربیت اور مؤثر اصلاحات کی ضرورت ہے۔»
Oppgave 4 – Innlegg om valg av studier (100–120 ord)
Oppgave: Skriv et innlegg til skolens nettsider for vg1-elever om fagvalg: hvilke fag du valgte og hvorfor, refleksjon, og råd.
Sensorpunkter:
- Konkrete fagvalg og begrunnelse
- Refleksjon rundt valget
- Praktiske råd til yngre elever
Eksempelsvar (urdu):
پیارے وی جی ون کے طلبہ،
میں نے سائنس اور ریاضی کے مضامین کا انتخاب کیا کیونکہ مجھے انجینئرنگ میں دلچسپی ہے۔ ساتھ ہی میں نے انگریزی زبان کو بھی جاری رکھا، جو کہ آگے چل کر بہت مفید ثابت ہوئی۔
اگر میں دوبارہ فیصلہ کروں تو شاید معاشیات کا مضمون بھی شامل کرتا، کیونکہ مستقبل میں اس کی افادیت کا احساس ہوا۔
میرا مشورہ ہے کہ وہ مضامین منتخب کریں جن میں آپ کو حقیقی دلچسپی ہو، نہ کہ صرف دوستوں کی پیروی میں۔ اساتذہ اور بڑوں سے مشورہ لینے میں کبھی جھجک محسوس نہ کریں، اور یاد رکھیں کہ فیصلہ بدلنا بھی کوئی بری بات نہیں ہے۔
Oppgave 5 – Innlegg til skoledebatt om karakterer (80–100 ord)
Oppgave: Skriv et innlegg til en skoledebatt der du presenterer ditt syn på bruk av karakterer i skolen.
Sensorpunkter:
- Klart standpunkt
- Minst to argumenter
- Passende debattform
Eksempelsvar (urdu):
دوستو، میں سمجھتا ہوں کہ نمبروں کا نظام ضروری ہے لیکن اسے متوازن طریقے سے استعمال کرنا چاہیے۔
نمبر طلبہ کو اپنی کارکردگی جانچنے میں مدد دیتے ہیں اور آگے تعلیم حاصل کرنے میں معاون ہوتے ہیں۔ لیکن اگر نمبروں پر بہت زیادہ توجہ دی جائے تو طلبہ ذہنی دباؤ کا شکار ہو سکتے ہیں، اور بعض اوقات وہ حقیقی سیکھنے کی بجائے صرف اچھے نمبر حاصل کرنے پر توجہ دینے لگتے ہیں۔
میری رائے میں اسکولوں کو نمبروں کے ساتھ ساتھ طلبہ کی مجموعی نشوونما پر بھی توجہ دینی چاہیے۔
Oppgave 6 – Riktig/feil om kunstneren Abdur Rahman Chughtai
Oppgaven: Les teksten om den pakistanske maleren Abdur Rahman Chughtai, og kryss av for om 8 påstander er riktige eller gale.
Svar:
| Påstand | Svar | Begrunnelse |
| Motivene hans handlet mest om økonomi. | Galt | «ان کے موضوعات زیادہ تر رومانوی اور افسانوی نوعیت کے ہوتے تھے۔» (Motivene var mest romantiske og mytiske.) |
| Stilen hans var i hovedsak påvirket av vestlig malerkunst. | Galt | «...جو مغل اور ایرانی مصوری کے روایتی اسکولوں سے متاثر ہے...» (Stilen var påvirket av mogulsk og persisk maleri.) |
| Han satte kjente dikteres vers til bilder. | Riktig | «انہوں نے غالب، اقبال، اور عمر خیام جیسے شعراء کی شاعری سے متاثر ہوکر ان کے اشعار کو تصویری شکل دی۔» |
| Han malte hovedsakelig industri og moderne maskiner. | Galt | Teksten nevner tvert imot romantiske, poetiske motiver – ikke industri eller maskiner. |
| Han hadde en dyp interesse for islamsk musikk. | Galt | Teksten nevner islamsk kalligrafi og kunst, ikke musikk. |
| Bildene hans reflekterer østlig estetisk sans. | Riktig | «ان کی تصاویر مشرق کے جمالیاتی ذوق کی عکاسی کرتی ہیں۔» |
| Kunsten hans inneholdt elementer av islamsk kultur og kalligrafi. | Riktig | «چغتائی کے فن میں اسلامی فن ثقافت اور خطاطی کے عناصر شامل تھے۔» |
| Verkene hans er kun av interesse lokalt i dag. | Galt | «ان کی تخلیقات آج بھی پاکستانی اور بین الاقوامی سطح پر شائقینِ فن کے لیے دلچسپی کا باعث ہیں...» (interessant både nasjonalt og internasjonalt) |
Oppgave 7 – «Jonsokbål» av Nikolai Astrup (180–200 ord)
Oppgave: Se på maleriet «Jonsokbål» av Nikolai Astrup og skriv en tekst der du er personen midt i bildet: beskriv hva du ser, hører og føler, reflekter over hvorfor du står alene, og fortell om et minne som dukker opp mens du ser inn i flammene.
Om maleriet: «Jonsokbål» av Nikolai Astrup (Nasjonalmuseet) viser et stort bål som brenner om natten, med mørke fjell og fjord i bakgrunnen og en gruppe mennesker samlet rundt flammene i en sommernattsscene fra Vestlandet. Bruk konteksten som utgangspunkt, men se gjerne på selve maleriet for de nøyaktige detaljene.
Sensorpunkter:
- Sanseskildringer knyttet til bålet og naturen
- Personlig refleksjon over hvorfor man står alene
- Et konkret minne eller en tanke
- Sammenhengende tekst av riktig lengde
Eksempelsvar (urdu):
میں اس بڑے الاؤ کے سامنے کھڑا ہوں جو رات کی تاریکی میں روشن ہو رہا ہے۔ آگ کی چٹخنے کی آواز اور دور پہاڑوں کی خاموشی مجھے ایک عجیب سکون دے رہی ہے۔ آسمان گہرا نیلا ہے اور ہوا میں دھوئیں کی خوشبو رچی ہوئی ہے۔
باقی لوگ تھوڑا دور کھڑے ہنس رہے ہیں اور گا رہے ہیں، لیکن میں یہاں اکیلا کھڑا ہوں۔ یہ کوئی حادثہ نہیں بلکہ میرا اپنا انتخاب ہے۔ کبھی کبھی مجھے شور سے دور رہ کر اپنے خیالات کو سمجھنے کی ضرورت ہوتی ہے۔
شعلوں کو دیکھتے ہوئے مجھے اپنے دادا کی یاد آتی ہے، جو ہمیں گاؤں میں آگ کے پاس بیٹھا کر پرانی کہانیاں سنایا کرتے تھے۔ وہ کہتے تھے کہ آگ زندگی کی طرح ہے: یہ روشنی بھی دیتی ہے اور خطرہ بھی، لیکن اس کے بغیر رات مکمل نہیں ہوتی۔
یہ لمحہ مجھے سکھاتا ہے کہ اکیلے رہنا کمزوری نہیں بلکہ کبھی کبھی ضروری ہوتا ہے۔ آگ کی گرمی اور رات کی خاموشی میں، میں خود کو بہتر طور پر سمجھ پاتا ہوں۔ شاید کل صبح میں دوبارہ اپنے دوستوں کے ساتھ ہنسی مذاق کروں گا، لیکن آج رات کا یہ سکون میرے ساتھ ہمیشہ رہے گا۔