Om løsningsforslaget: Dette er et veiledende løsningsforslag laget av eksamenssett.no. For leseoppgavene gir vi svar med forklaring og sitat fra originalteksten. For skriveoppgavene gir vi eksempelsvar. Husk at det finnes mange gode måter å løse oppgavene på, spesielt skriveoppgavene.
Løsningsforslag – Oromo Nivå II Vår 2026
Eksamen: FSP6462 / PSP5990 | Semester: Vår 2026 | Varighet: 4 timer
Vekting: Lesing ca. 33 % | Skriving ca. 67 %
Lesing (ca. 33 %)
Oppgave 1 – Koble ord og definisjoner
Oppgave: Koble sammen de sju oromo-ordene med definisjonene som passer.
Svar:
| Ord | Definisjon (oromo) | Forklaring |
|---|
| Geejiba (transport) | «mala ittiin bakka tokkoo ka'anii bakka birra dhaqan» | En måte å komme seg fra ett sted til et annet på. |
| Tajaajila hawaasaa (samfunnstjeneste) | «Faayidaa dhaabbanni tokko uummataaf kennu» | En fordel/tjeneste en organisasjon gir befolkningen. |
| Suuraa (bilde/foto) | «Fakkii bifa waan tokkoo ibsu» | Et bilde som viser utseendet til noe. |
| waajjira (kontor) | «Biiroo yookiin bakka buufata hojjetoota» | Et byrå eller en arbeidsplass for ansatte. |
| Qorachuu (å forske/undersøke) | «waa'ee waan tokkoo beekuuf gadifageenyaan sakata'uu/barbaaduu» | Å undersøke noe grundig for å finne ut mer om det. |
| Marii (diskusjon/samtale) | «Dubbii waliigaltee uumuuf godhamu» | En samtale som holdes for å oppnå enighet. |
| Beela'uu (å være sulten) | «yeroo nyaata nama feesisu» | Når man har behov for mat. |
Forklaring: Dette er en ordforståelsesoppgave der du skal koble et oromo-ord til riktig definisjon (også skrevet på oromo). Les hver definisjon nøye og se etter nøkkelord som gjenspeiler betydningen av ordet – for eksempel «bakka tokkoo ka'anii bakka birra dhaqan» (å reise fra ett sted til et annet) peker tydelig på «geejiba» (transport).
Oppgave 2 – Tekst 1: Tapha Ijoollee (Barnas leker) og Tekst 2: Ijoollummaa (Barndom)
Oppgave: Les de to tekstene. Fyll inn ordene som mangler i tekst 1, og svar på spørsmålene til tekst 2.
Svar – Tekst 1 (lukene i starten av teksten):
- taphatu – «ijoolleen... tapha addaa addaa taphatu» (barna leker forskjellige leker) – de tre alternativene var taphatu/nyaatu/dhugu (leker/spiser/drikker), og «taphatu» passer siden setningen handler om leker.
- lakkoofsa – «umama waliin walfakkeessuun lakkoofsa shaakalu» (de øver på tall/telling ved å sammenligne med naturen) – alternativene var deemsa/lakkoofsa/sirba (bevegelse/tall/sang), og temaet for hele teksten er telling.
Ærlig forbehold om resten av lukene i tekst 1: Etter de to første lukene fortsetter teksten med den tradisjonelle oromo-tellerimen «Kuulaniifi Mootummaan lakkoofsa walgaafatanii taphatu» (Kuulanii og Mootummaa leker ved å spørre hverandre om tall) – en kjent lek der Kuulanii spør «Tokko maali?» (Hva er én?), og Mootummaa svarer med et kulturelt bilde for hvert tall. Dette er en svært kulturspesifikk tekst, og oromo er et lavressursspråk der maskinoversettelse er langt mindre pålitelig enn for større europeiske språk. Der mønsteret i regla gir oss et solid holdepunkt, gir vi et konkret svar; der det ikke gjør det, sier vi ærlig ifra i stedet for å gi deg oppdiktede «sikre» svar.
Luker vi kan svare på med rimelig sikkerhet (mønsteret i regla knytter hvert tall til en kroppsdel-telling hos dyr, og selve talordene får en bestemt endelse -Vn, f.eks. Lama → Lamaan, Sadi → Sadan):
- Luke 1 (etter «Mootummaa», svarer på «Tokko maali?»): Tokkeen — «Mootummaa: Tokkeen dhala kuruphee» («Én er et esels føll»). Dette følger samme mønster som de andre tallordene i regla (Lamaan, Sadan, Arfan, Shanan, Ja'an), som alle har denne bestemte formen. Alternativene «lameen» (knyttet til «to») og «sadeen» (knyttet til «tre») passer ikke til spørsmålet om «én».
- Luke 2 (etter «Lamaan», dvs. tallet to): mucha — «Lamaan mucha re'ee» («To er geitas jur/spener»). Geiter har normalt to spener, så dette gir god mening i tellerimens logikk der hvert tall knyttes til en kroppsdel man kan telle hos et dyr. De andre alternativene («miilla» = bein, «rifeensa» = pels/hår) gir ikke samme naturlige tall-kobling.
- Luke 3 (etter «Arfan mucha», dvs. tallet fire): sa'aa — «Arfan mucha sa'aa» («Fire er kuas jur»). Kyr har fire spener, som gjør «sa'aa» (ku) til det klart beste svaret av alternativene qeeransaa (leopard), harree (esel, allerede brukt om tallet én) og sa'aa (ku).
Luker vi ikke kan svare sikkert på:
- Luke 4 (etter «Torban naannawa», dvs. tallet sju): knyttes til en ukedag – alternativene var sanbataa/jimaataa/kamisaa (lørdag/fredag/torsdag). Uten sikker kjennskap til akkurat hvilken tradisjonell kobling som gjelder her, kan vi ikke si med sikkerhet hvilket av de tre ordene som er riktig svar.
- Luke 5 (etter «Kumni», dvs. tallet tusen): alternativene var shanan/kurnan/kumaatama, etterfulgt av «kurna dhibba» (ti hundre = tusen) i kildeteksten. Vi er usikre på nøyaktig hvordan denne siste delen av regla er bygget opp i kildeuttrekket, og gir derfor ikke et sikkert svar her.
Den mellomliggende delen av regla («Sadan sunsumman aayyoo», «Shanan quba harkaa», «Ja'an jabbii qaraxaa», «Saddeettan dhala leencaa», «Salgan yaa'ii booranaa», «Kurnan boolla saddeeqaa», «Soddomni kurna sadi», «Afurtamni kurna afuri», «Dhibbi ija gingilchaa») har ingen luker å fylle inn – det er sammenhengende tekst i kildeutdraget. Vårt råd: øv på denne oppgavetypen ved å lære deg tallordene på oromo (1–1000) godt, og vær oppmerksom på at denne teksten sannsynligvis krever kjennskap til oromo kultur og tradisjon utover ren språkkunnskap.
Svar – Tekst 2 (Ijoollummaa/Barndom):
- Når begynner de fleste barn i barnehagen? → 1 år
Forklaring: Teksten sier «Ijoollen hedduun akkuma umriin isaanii waggaa tokko gayeen oolmaa daa'immannii jalqaban» (de fleste barn begynner i barnehagen så snart de fyller ett år).
- Hva gjør barn stort sett i barnehagen? → Leker
Forklaring: Teksten sier «Oolmaa daa'immaniitti yeroo hedduu tapha taphatu» (i barnehagen leker de mesteparten av tiden).
- Hva begynner barna litt med i barnehagen? → Gjøre telle- og regneoppgaver
Forklaring: Teksten sier «fakkii kaasuu, qubee lakkaahuu, lakkoofsa barachuun oolmaa daa'immannii keessatti gaggeeffama» (tegning, bokstavlæring og tallinnlæring gjøres i barnehagen).
Oppgave 3 – Sant/usant: Ilkaan Angaatuu (Angaatuus tenner)
Oppgave: Les teksten om Angaatuu og tannpleie, og merk av om påstandene er riktige eller feil.
Svar:
- «Angatuu bruker en tannbørste som er laget av plast.» → Feil
Forklaring: Teksten sier «muka qulqulluun baafatti» (hun bruker en ren trepinne) – ikke en plasttannbørste.
- «Angatuu pusser tennene etter hvert måltid.» → Feil
Forklaring: Hun pusser tennene morgen og kveld («ganamaafi galgala ilkaan rigatti»), og skyller munnen etter måltider («Soorata erga soorattee booda, afaan dhiqatti») – det er ikke det samme som å pusse tennene etter hvert måltid.
- «Angatuu pusser ikke tennene ofte.» → Feil
Forklaring: Hun pusser tennene både morgen og kveld hver dag, altså ofte.
- «Angatu har fine tenner.» → Riktig
Forklaring: Teksten sier «Ilkaan Angaatuu... miidhagaadha» (tennene hennes er vakre/fine).
- «Angatuu har ikke dårlig ånde.» → Riktig
Forklaring: Teksten sier «foolii badaa hinqabdu» (hun har ikke dårlig ånde).
- «Å pusse tennene er bra for tannhelsen.» → Riktig
Forklaring: Teksten sier «Ilkaan ofii qulqullinaan eegun fayyaa ilkaanitiif tola» (å holde tennene rene er bra for tannhelsen).
- «Vi har 33 tenner når vi er voksne.» → Feil
Forklaring: Teksten sier at vi har 32 tenner: «yoo guddannu ilkaan 32 qabaana».
- «Melketenner erstattes med nye tenner.» → Riktig
Forklaring: Teksten sier «yeroo ijoollummaa magarsanii san booda buqqa'ee kan biraatin bakka bu'u» (melketennene faller ut og erstattes med nye).
- «Tenner vi får etter at vi har blitt voksne, erstattes også med nye tenner.» → Feil
Forklaring: Teksten sier «Ilkaan lammata marge kuni deebi'ee kan biraatin bakka hinbu'u» (de permanente tennene erstattes ikke hvis de går tapt).
- «Angatu motiverer andre barn til å pusse tennene.» → Riktig
Forklaring: Teksten sier «Ofii qofa osoo hintaane ijoollee biraatis hedduu gorsiti» (hun gir råd til andre barn også, ikke bare seg selv).
Oppgave 4 – Flervalg: Sareefi Adurree (Hunden og katten)
Oppgave: Les teksten om Guutamaas katt og hund, og velg riktig svaralternativ.
Svar:
- Hvor mange katter og hunder har Guutamaa? → en katt og en hund
Forklaring: Teksten sier «Guutamaan adurree tokkofi saree tokko qaba» (Guutamaa har en katt og en hund).
- Hvor overnatter hunden om natten? → Hunden sover ute.
Forklaring: Teksten sier «Sareen ala bula» (hunden overnatter ute), mens katten sover inne («Adurreen mana bulti»).
- Hvorfor slåss hunden og katten? → Katten er ofte inne i huset.
Forklaring: Hunden spør sint hvorfor katten alltid går inn i huset i stedet for å være ute som den, og katten svarer at de hjemme er glad i henne («warri manaa anaan hedduu jaalatu»). Hunden blir sjalu og sint fordi katten er mer inne hos familien.
- Hva gjorde katten da de sloss? → Katten skrek og bet hunden.
Forklaring: Teksten sier «Adurreenis sareettii iyyitee ciniinuuf kaate» (katten skrek mot hunden og gjorde seg klar til å bite).
- Hvordan endte slåssingen mellom katten og hunden? → Guutamaa grep inn, og katten og hunden roet seg ned.
Forklaring: Teksten sier «Guutamaan adurreefi sareen wal loluu argee isaan gorse» (Guutamaa så at de sloss og formante/forsonet dem).
- Hva skjedde etter slåsskampen? → Det ble fredelig, og de lekte sammen.
Forklaring: Teksten sier «waldhabdeen hafee lachuu nagaan waliin tapha jalqaban» (uenigheten var over, og de begynte å leke fredelig sammen).
Skriving (ca. 67 %)
Oppgave 5 – Det merkelige paret (60–80 ord)
Oppgave: Paret på bildet oppfører seg merkelig. Skriv en tekst der du forteller hvorfor de oppfører seg så merkelig, hva som har skjedd før de gikk inn døra, og hva planen deres er videre.
Vi mangler bildet: Denne oppgaven bygger på et bilde av «det merkelige paret» som ikke følger med tekstutdraget vi har tilgang til. Vi kan derfor ikke vite nøyaktig hva som er avbildet (klær, sted, kroppsspråk), og eksempelsvaret under er en fri, kreativ tolkning – slik oppgaven for øvrig ber om («fortell hvorfor», ikke «beskriv bildet nøyaktig»). Bruk gjerne strukturen i eksempelsvaret, men tilpass innholdet til bildet du faktisk har foran deg på eksamen.
Eksempelsvar på oromo:
Namoonni lamaan suuraa kanaa keessatti haala ajaa'ibaan uffatanii, mataa isaanii ol qabanii, akka nama waan tokko dhoksaa deemuu fakkaatu. Waan kanaaf sababni jiru, isaan gara waldaa uffannaa addaatiin beekamtu deemaa jiru.
Utuu balbala hin seenin dura, konkolaataa keessa dheeraa taa'anii wal falmaa turan — eessa deemuu akka qaban walii galuu hin dandeenye. Kanaafuu yeroo balbalatti dhihaatan, tasgabbii dhabanii deemaa jiru.
Karaa fuulduraatti, waldaa keessatti wal quunnamtii uumuuf yaalu, achumaanis rakkina isaanii furuuf yaadaa jiru.
Oversettelse: «De to personene på bildet er kledd på en merkelig måte og holder hodene høyt, som om de skjuler noe. Grunnen er at de er på vei til et arrangement der man skal ha på seg spesielle klær. Før de gikk inn døra, satt de lenge i bilen og kranglet om hvor de egentlig skulle – de klarte ikke å bli enige. Derfor virker de urolige når de nærmer seg døra. Videre planlegger de å prøve å få kontakt med de andre i arrangementet, og samtidig løse uenigheten sin der.»
Tips: Siden bildet ikke er tilgjengelig for oss, må du selv tilpasse innholdet til det du faktisk ser. Pass på å svare på alle tre punktene (hvorfor merkelig, hva skjedde før, hva er planen videre), og hold deg innenfor 60–80 ord.
Oppgave 6 – Skolestart (100–120 ord)
Oppgave: Tre elever (Abdi, 17 år; Julia, 16 år; Erik, 19 år) har delt sin mening om når skoledagen bør starte. Skriv en tekst der du forteller hvem du er mest enig med og hvorfor, og hvem du er minst enig med og hvorfor.
Eksempelsvar på oromo:
Waa'ee yeroo barnoonni mana barumsaa itti jalqabu ilaalchisee, ani caalaatti kan waliin walii gale Juliaadha. Julia, barattoonni hedduun ganama hirriba gahaa argachuun barbaachisaa akka ta'e dubbatte, waan kanaafis mana barumsaa Sa'aatii 10:00 booda jalqabuu akka barbaachisu jette. Ani mataa kootiinuu ganama yoo dammaqee, gahaa hirriba argachuu baadhe, xiyyeeffannaan koo daree keessatti hir'ata; kanaafuu Julia waliin walii galeera.
Kan ani caalaatti waliin walii hin galle immoo Abdiidha. Abdi, mana barumsaa ganama baay'ee jalqabuu fi dursanii xumuruun barbaachisaa akka ta'e dubbate, kanaafis erga mana barumsaa xumuree booda leenjii isaa irratti argamuu akka danda'u jette. Garuu kun dhuunfaadhaan barattoota hunda hin ilaallatu; namoota hunda barbaachisummaan hirriba gahaa argachuu caalaa dursa hin kennisiisu.
Kanaafuu, akka yaada kootti, mana barumsaa xiqqoo booda'eera jalqabuun barattoota hunda gargaara.
Oversettelse: «Om spørsmålet om når skoledagen bør begynne, er jeg mest enig med Julia. Julia sa at det er viktig at de fleste elever får nok søvn om morgenen, og derfor mente hun at skolen burde starte etter kl. 10.00. Jeg selv merker at hvis jeg våkner tidlig og ikke får nok søvn, blir konsentrasjonen min dårligere i timene, så jeg er enig med Julia. Den jeg er minst enig med, er Abdi. Abdi sa at det er viktig at skolen starter tidlig og slutter tidlig, slik at han rekker treningen sin etter skolen. Men dette gjelder ikke nødvendigvis alle elever – det tar ikke hensyn til at alle trenger nok søvn. Derfor mener jeg at en litt senere skolestart er bedre for de fleste elever.»
Tips: Sensor ser etter at du klart begrunner hvem du er mest og minst enig med, med egne argumenter – ikke bare gjenta det elevene sa. Hold deg innenfor 100–120 ord.
Oppgave 7 – E-post om podkastidé (140–160 ord)
Oppgave: Skriv en e-post til en radiokanal der du prøver å selge inn ideen din til en podkast. E-posten skal inneholde hva podkasten skal handle om, hvilke ideer du har for at podkasten skal slå an blant unge, og hvilke gjester du tenker kan gjøre podkasten spennende og populær.
Eksempelsvar på oromo (ca. 155 ord):
Nagaan keessan haa jiraatu,
Maqaan koo [maqaa keessan] jedhama, ammas yaada podkaastii tokko isiniif dhiheessuu barbaada. Ani barataa mana barumsaa olaanaa ta'ee, yeroo dheeraaf waa'ee dhimmoota dargaggootaa qorachaan ture.
Podkaastiin kun waa'ee jireenya dargaggoota Itoophiyaa keessaa fi biyyoota alaa jiraatan ilaalchisee ta'a — akkaataa isaan aadaa lameen (kan biyya isaanii fi kan biyya haaraa) walitti fidan, rakkoo fi milkaa'ina isaanii. Mata dureewwan kan akka barnoota, hojii, michooma, fi eenyummaa ni ilaalla. Kanaan alattis, dhimmoota fayyaa sammuu fi walitti dhufeenya maatii ilaalchisees ni mari'anna.
Dargaggoota harkisuuf, podkaastiin kun haasaa ijoollee dhugaa, kolfaa fi qooda gaarummaa qabaachuu qaba. Kutaa gabaabaa (daqiiqaa 20–25) taasisuun, akkasumas viidiyoo gabaabaa YouTube fi TikTok irratti maxxansuun, dargaggoota bira gahuu nan yaada. Torban torbaanitti yeroo tokko ni baafna, kunis dhaggeeffattoota idileen akka nu eeggatan taasisa.
Keessummoota akka artistoota beekamoo, atileetota, fi barattoota Yuunivarsiitii kan seenaa isaanii jajjabeessaa ta'e qaban afeeruun podkaastii kana kan hawwataa fi jaalatamaa taasisa jedheen amana.
Deebii keessan eeggachaa,
[Maqaa keessan]
Oversettelse (kort): «Hei, jeg heter [navn], og jeg vil presentere en podkastidé for dere. Jeg er elev på videregående skole, og har lenge forsket på ungdomsspørsmål. Podkasten skal handle om livet til unge etiopiere som bor i hjemlandet og i andre land – hvordan de forener to kulturer, og utfordringene og suksessene deres. Temaer som skole, jobb, vennskap og identitet blir tatt opp. I tillegg vil vi diskutere psykisk helse og familierelasjoner. For å appellere til unge bør podkasten ha ekte samtaler, humor og et positivt budskap. Korte episoder (20–25 minutter) og korte klipp på YouTube og TikTok vil nå flere unge. Vi slipper en episode i uken, noe som gjør at faste lyttere vil se frem til den. Gjester som kjente artister, idrettsutøvere og studenter med inspirerende historier vil gjøre podkasten spennende og populær. Ser frem til svar, [navn].»
Tips: Sjekk at du har med alle tre punktene (tema, ideer for å nå unge, forslag til gjester), og bruk en e-postform med hilsen i start og slutt. Hold deg innenfor 140–160 ord.