Tysk
Tyske sterke verb endrer stammevokal i bøyningen: **fahren** → **du fährst** (presens), **fuhr** (preteritum), **gefahren** (perfektum). Disse må læres utenat. Mange av de mest brukte verbene er uregelmessige.
Tysk har to fortidsformer: **Perfekt** (har gjort) med **haben/sein + partisipp**: «Ich habe gegessen», og **Preteritum** (gjorde): «Ich aß». Perfekt brukes mest i dagligtale, preteritum i skrift og med haben/sein/modalverb.
Konjunktiv II brukes for å uttrykke ønsker, høflighet og hypotetiske situasjoner. De vanligste formene er **ich wäre** (jeg ville vært), **ich hätte** (jeg ville hatt), og **ich würde** + infinitiv (jeg ville gjøre). **Ich hätte gerne** er den høfligste bestillingsformen.
Formelt tysk bruker **Sie** konsekvent og unngår forkortelser. I brev starter man med **Sehr geehrte/r...** (Høyt ærede) og avslutter med **Mit freundlichen Grüßen** (Med vennlig hilsen). Titler og etternavn brukes i formelle sammenhenger.
Tyske idiomer (Redewendungen) er fargerike uttrykk som ikke kan oversettes direkte. For eksempel betyr **Ich verstehe nur Bahnhof** (jeg forstår bare togstasjon) at man ikke forstår noe. Å lære idiomer gir et mer autentisk språk.
For å diskutere samfunn og politikk på tysk trenger man formelle ord og uttrykk. Tyskland er en **Bundesrepublik** (forbundsrepublikk) med 16 **Bundesländer** (delstater). Politisk diskusjon er vanlig i tyske medier og samfunnet.
Mange teknologiord på tysk er låneord fra engelsk: **der Computer**, **das Internet**, **die Software**. Men tysk har også egne ord: **der Rechner** (datamaskin), **die Suchmaschine** (søkemotor). Sammensetninger er vanlige: **die Künstliche Intelligenz** (kunstig intelligens).