Om løsningsforslaget: Dette er et veiledende løsningsforslag laget av eksamenssett.no. Serbisk er et lavressursspråk hos oss, og løsningen er derfor ikke kvalitetssikret av en morsmålsbruker – bruk den som støtte til egen læring, ikke som fasit hugget i stein. Løsningen dekker den latinske skrift-varianten av eksamenen (FSP6552-LAT / PSP6046-LAT). Den kyrilliske varianten (-KYR) har nøyaktig samme oppgaver og samme innhold, bare skrevet med kyrillisk alfabet. Leseoppgavene har fasitsvar med begrunnelse og sitat fra teksten (med norsk oversettelse). Skriveoppgavene viser eksempelsvar på serbisk med sensorpunkter – det finnes mange gode måter å besvare skriveoppgavene på.

Løsningsforslag – Serbisk Nivå II Vår 2026

Eksamen: FSP6552-LAT / PSP6046-LAT | Semester: Vår 2026 | Varighet: 4 timer

Vekting: Lesing ca. 33 % | Skriving ca. 67 %

Lesing (ca. 33 %)

Oppgave 1 – Dialog: Nikolaj og Luka planlegger Svalbard-tur

Oppgavetype: Les dialogen der Nikolaj og Luka diskuterer en tur til Svalbard, og kryss av om hver påstand gjelder Nikolaj, Luka, begge eller ingen av dem.

Fasit med begrunnelse:

Påstand	Svar	Begrunnelse (sitat + oversettelse)
Uten litt fare er det ikke noe ekte eventyr.	Nikolaj	„Ma, opusti se! To je deo avanture.“ («Slapp av! Det er en del av eventyret.») – Nikolaj bagatelliserer risikoen og insisterer senere på at «moramo ih videti, to je cela poenta» («vi må se dem, det er hele poenget»).
Varme og komfort er viktig for meg.	Luka	„Hotel mora da ima dobro grejanje... Sećaš se kako si se smrzavao?“ («Hotellet må ha god oppvarming... Husker du hvor kaldt du frøs?») – Luka insisterer på god oppvarming og varm badstue.
Av og til må vi betale litt ekstra for å bli fornøyde.	Ingen	Ingen av dem snakker om å betale ekstra for noe – Nikolaj har tvert imot funnet «jeftin smeštaj» (billig losji). Denne påstanden har ikke støtte i dialogen.
Jeg så på TV at det er lurt å være forsiktig.	Luka	„Gledao sam jedan dokumentarac.“ («Jeg så en dokumentar.») – Luka viser til noe han har sett (en dokumentar, nært beslektet med TV) som grunn til forsiktighet rundt isbjørner.
Vi må oppleve naturen.	Begge	Nikolaj sier «moramo ih videti» (vi må se dem/bjørnene), og til slutt er Luka enig: «Sad već zvuči kao putovanje o kome sam maštao» («Nå høres det ut som reisen jeg har drømt om») – begge ender opp enige om at naturopplevelsen er målet.
Jeg er enig i at vi inngår en avtale.	Begge	Nikolaj: „Dogovoreno?“ («Avtalt?») og Luka svarer: „Dogovoreno.“ («Avtalt.») – et eksplisitt, gjensidig samtykke fra begge.

Oppgave 2 – Sett inn ord: «Merak» – et symbol på tradisjon

Oppgavetype: Les to tekstavsnitt om det serbiske ordet «merak» (en følelse av nytelse/velvære) og sett inn riktig ord fra listen. Ett ord er til overs i hvert avsnitt.

Fasit del 1 (ordbank: ton, ništa, iz, opiše, često, reč, vrstu, slučajnost):

Sitat med riktig ord	Norsk oversettelse
„Reč merak se danas često koristi...“	«Ordet merak brukes ofte i dag...»
„...da se opiše nešto što se radi iz ličnog zadovoljstva.“	«...for å beskrive noe som gjøres av personlig glede.»
„...radi to iz meraka...“	«...gjør det av (ren) glede/lyst...»
„...nije mi više ništa merak.“	«...det er ikke lenger noen glede for meg.»
„U arapskom jeziku izvorna reč označava brigu...“	«På arabisk betyr det opprinnelige ordet bekymring/lengsel...»
„...značenje... dobilo pozitivniji ton.“	«...betydningen fikk en mer positiv tone.»
„...pa čak i vrstu životne filozofije.“	«...og til og med en slags livsfilosofi.»

Ordet til overs: «slučajnost» (tilfeldighet) – passer ikke inn i noen av lukene.

Fasit del 2 (ordbank: mladima, pesmama, reči, što, ličnim, srcem, potrebom):

Sitat med riktig ord	Norsk oversettelse
„Merak je povezan s nečim što se radi polako...“	«Merak er knyttet til noe som gjøres langsomt...»
„...već sa ličnim osećajem ispunjenosti.“	«...men med en personlig følelse av tilfredsstillelse.»
„Merak je primer reči koja se zadržala u jeziku vekovima.“	«Merak er et eksempel på et ord som har blitt bevart i språket i århundrer.»
„...u mnogim pesmama, posebno starogradskim...“	«...i mange sanger, spesielt gamle bysanger...»
„...koristi među mladima...“	«...brukes blant unge...»
„...nešto što se radi srcem, a ne iz potrebe.“	«...noe som gjøres av hjertet, ikke av nødvendighet.»

Ordet til overs: «potrebom» (behov/nødvendighet) – en bevisst distraktor siden teksten avslutter med kontrasten «ne iz potrebe» (ikke av nødvendighet).

Oppgave 3 – Sjenički ćilim (Teppevev fra Sjenica)

Oppgavetype: Les teksten om den tradisjonelle teppeveven fra Sjenica-Pešter-området og fyll inn riktig ord i hver luke.

Fasit med begrunnelse:

Sitat med riktig ord	Norsk oversettelse
„Veština izrade ćilima...“	«Kunsten å lage tepper...»
„...čitavom površinom ukrašen beskonačnim motivima.“	«...hele overflaten dekorert med uendelige mønstre.»
„...dobija se prvenstveno tehnikom klečanja.“	«...oppnås primært gjennom «klečanje»-teknikken.»
„Kao osnovna sirovina koristi se vuna...“	«Som grunnleggende råvare brukes ull...»
„...posebno uticalo na razvoj ćilimarstva.“	«...påvirket spesielt utviklingen av teppeveving.»
„U početku je tkanje bilo deo kućne proizvodnje.“	«I begynnelsen var veving en del av husholdningsproduksjonen.»
„Tkanine sastavljane iz više delova.“	«Tekstilene ble satt sammen av flere deler.»
„Početkom 20. veka nastupa novi stadijum.“	«Ved begynnelsen av 1900-tallet begynner et nytt stadium.»
„Ćilimi se proizvode po motivima inspirisanim domaćim i stranim ćilimarstvom.“	«Teppene lages etter mønstre inspirert av innenlandsk og utenlandsk teppeveving.»
„Vertikalni razboj... ubrzo ulazi u kućnu upotrebu.“	«Den vertikale veven kommer raskt i husholdningsbruk.»

Oppgave 4 – DiscoverEU

Oppgavetype: Les teksten om EU-initiativet DiscoverEU (interrail-ordning for ungdom) og svar på fem flervalgsspørsmål.

Fasit med begrunnelse:

Spørsmål	Svar	Begrunnelse
Hva er DiscoverEU?	En EU-finansiert ordning som gir ungdommer mulighet til å reise med tog i Europa.	„DiscoverEU je inicijativa Evropske unije koja mladim Evropljanima nudi mogućnost da putuju po Evropi vozom“ – finansiert av Europaparlamentet, med tog.
Hva er et av målene?	Å få ungdommer til å bli mer sosiale, selvstendige og tro mot europeiske verdier.	„...pomogne osamnaestogodišnjacima da postanu nezavisniji, usavrše svoje društvene veštine i prihvate evropske vrednosti.“
Hva kan man velge mellom?	Å reise på faste tidspunkter eller å reise når man vil.	„...karte sa fiksnim datumom ili fleksibilne karte“ – fast dato-billett eller fleksibel billett.
Hvem knytter DiscoverEU sammen?	Ungdommer på en klimavennlig måte.	„...železničkog putovanja kao klimatski prihvatljive opcije prevoza koja povezuje ljude širom Evrope“ – togreise som klimavennlig transport som knytter folk sammen.
Hva er riktig om ambassadørene?	De er alle deltakere i programmet.	„Izabrani učesnici automatski postaju ambasadori DiscoverEU“ – alle utvalgte deltakere blir automatisk ambassadører, ikke bare et fåtall spesielt utnevnte.

Skriving (ca. 67 %)

Oppgave 5 – Det merkelige paret (60–80 ord)

Oppgaven: Et bilde viser et par som oppfører seg merkelig. Skriv en tekst der du forteller hvorfor de oppfører seg merkelig, hva som skjedde før de gikk inn døra, og hva planen deres er videre.

Merk: Selve bildet av «det merkelige paret» følger ikke med i tekstgrunnlaget vi har hentet fra Udir. Eksempelsvaret under er derfor bygget på en typisk, sannsynlig tolkning av oppgavetypen (et par som opptrer mistenkelig/hemmelighetsfullt), men du må selv se på bildet på eksamen og tilpasse svaret til det du faktisk ser.

Eksempelsvar (na srpskom, latinica):

Par se čudno ponaša jer pokušava da organizuje iznenađenje za rođendan svog prijatelja. Pre nego što su ušli kroz vrata, kupovali su balone i tortu i sakrivali ih iza leđa da ih niko ne bi video.

Sada žure da sve postave pre nego što rođendanska osoba stigne kući. Plan im je da ugase svetla, sakriju se i skoče uz „Iznenađenje!“ čim vrata budu otvorena.

Sensorpunkter (innhold): ✓ forklaring på hvorfor de opptrer merkelig · ✓ hva som skjedde før de gikk inn · ✓ hva planen deres er videre.
Språk: sammenhengende fortellende tekst i preteritum/presens, god bruk av tidsuttrykk (pre nego što, sada, čim).

Oppgave 6 – Skolestart (100–120 ord)

Oppgaven: Tre elever (Abdi, Julia, Erik) har ulike meninger om når skoledagen bør starte. Skriv en tekst der du forteller hvem du er mest enig med, og hvorfor, og hvem du er minst enig med, og hvorfor.

Eksempelsvar (na srpskom, latinica):

Najviše se slažem sa Julijom. Mislim da je san izuzetno važan za tinejdžere, a mnogi od nas jednostavno ne mogu da funkcionišu dobro ako škola počinje prerano. Kada sam dovoljno naspavan, mnogo bolje pratim nastavu i lakše pamtim gradivo.

Najmanje se slažem sa Erikom. Iako razumem da je disciplina važna, mislim da učenje da ustajemo rano nije glavni razlog zašto idemo u školu. Škola bi trebalo pre svega da nam omogući da naučimo što više, a ne da nas navikava na raspored koji ne odgovara našem telu. Osim toga, istraživanja pokazuju da tinejdžeri prirodno kasnije zaspivaju, pa im rani početak škole otežava koncentraciju tokom prvih časova.

Abdijev argument razumem, ali za mene lično san je prioritet.

Sensorpunkter (innhold): ✓ hvem du er mest enig med, med begrunnelse · ✓ hvem du er minst enig med, med begrunnelse.
Språk: argumenterende tekst med tydelig standpunkt, bruk av begrunnende bindeord (mislim da, iako, jer), variert setningsbygning.

Oppgave 7 – Podkast-idé til radiokanal (140–160 ord)

Oppgaven: Skriv en e-post til en radiokanal der du selger inn en podkast-idé. E-posten skal inneholde hva podkasten skal handle om, hvilke ideer du har for at den skal slå an blant unge, og hvilke gjester som kan gjøre den spennende og populær.

Eksempelsvar (na srpskom, latinica):

Poštovani,

Zovem se [ime] i imam odličnu ideju za podkast koji bi mogao da bude zanimljiv vašim slušaocima. Podkast bi se zvao „Glasovi generacije“ i bavio bi se temama koje su važne mladima danas – mentalno zdravlje, društvene mreže, budućnost obrazovanja i klimatske promene.

Da bi podkast bio popularan među mladima, planiram kratke epizode od 20 do 30 minuta, sa opuštenim i iskrenim tonom razgovora, kao i interaktivne segmente gde slušaoci mogu da pošalju pitanja preko društvenih mreža.

Za goste bih pozvao mlade influensere, psihologe specijalizovane za tinejdžere, kao i vršnjake koji imaju zanimljive lične priče. Verujem da bi kombinacija stručnosti i autentičnosti privukla veliku publiku.

Takođe mislim da bi bilo korisno da svaka epizoda ima kratak segment sa praktičnim savetima koje slušaoci mogu odmah da primene u svakodnevnom životu, jer to dodatno povećava angažovanost publike.

Rado bih se čuo/čula sa vama i predstavio/predstavila ideju detaljnije.

Srdačan pozdrav

Sensorpunkter (innhold): ✓ hva podkasten skal handle om · ✓ ideer for å slå an blant unge · ✓ forslag til gjester og begrunnelse.
Språk: formell e-postform (høflig innledning og avslutning), overbevisende/salgsrettet tone, korrekt bruk av kondisjonalis («bih», «bi») for forslag.

Løsningsforslag – Serbisk Nivå II Vår 2026

Eksamen: FSP6552-LAT / PSP6046-LAT | Semester: Vår 2026 | Varighet: 4 timer

Vekting: Lesing ca. 33 % | Skriving ca. 67 %

Lesing (ca. 33 %)

Oppgave 1 – Dialog: Nikolaj og Luka planlegger Svalbard-tur

Oppgavetype: Les dialogen der Nikolaj og Luka diskuterer en tur til Svalbard, og kryss av om hver påstand gjelder Nikolaj, Luka, begge eller ingen av dem.

Fasit med begrunnelse:

Påstand	Svar	Begrunnelse (sitat + oversettelse)
Uten litt fare er det ikke noe ekte eventyr.	Nikolaj	„Ma, opusti se! To je deo avanture.“ («Slapp av! Det er en del av eventyret.») – Nikolaj bagatelliserer risikoen og insisterer senere på at «moramo ih videti, to je cela poenta» («vi må se dem, det er hele poenget»).
Varme og komfort er viktig for meg.	Luka	„Hotel mora da ima dobro grejanje... Sećaš se kako si se smrzavao?“ («Hotellet må ha god oppvarming... Husker du hvor kaldt du frøs?») – Luka insisterer på god oppvarming og varm badstue.
Av og til må vi betale litt ekstra for å bli fornøyde.	Ingen	Ingen av dem snakker om å betale ekstra for noe – Nikolaj har tvert imot funnet «jeftin smeštaj» (billig losji). Denne påstanden har ikke støtte i dialogen.
Jeg så på TV at det er lurt å være forsiktig.	Luka	„Gledao sam jedan dokumentarac.“ («Jeg så en dokumentar.») – Luka viser til noe han har sett (en dokumentar, nært beslektet med TV) som grunn til forsiktighet rundt isbjørner.
Vi må oppleve naturen.	Begge	Nikolaj sier «moramo ih videti» (vi må se dem/bjørnene), og til slutt er Luka enig: «Sad već zvuči kao putovanje o kome sam maštao» («Nå høres det ut som reisen jeg har drømt om») – begge ender opp enige om at naturopplevelsen er målet.
Jeg er enig i at vi inngår en avtale.	Begge	Nikolaj: „Dogovoreno?“ («Avtalt?») og Luka svarer: „Dogovoreno.“ («Avtalt.») – et eksplisitt, gjensidig samtykke fra begge.

Oppgave 2 – Sett inn ord: «Merak» – et symbol på tradisjon

Oppgavetype: Les to tekstavsnitt om det serbiske ordet «merak» (en følelse av nytelse/velvære) og sett inn riktig ord fra listen. Ett ord er til overs i hvert avsnitt.

Fasit del 1 (ordbank: ton, ništa, iz, opiše, često, reč, vrstu, slučajnost):

Sitat med riktig ord	Norsk oversettelse
„Reč merak se danas često koristi...“	«Ordet merak brukes ofte i dag...»
„...da se opiše nešto što se radi iz ličnog zadovoljstva.“	«...for å beskrive noe som gjøres av personlig glede.»
„...radi to iz meraka...“	«...gjør det av (ren) glede/lyst...»
„...nije mi više ništa merak.“	«...det er ikke lenger noen glede for meg.»
„U arapskom jeziku izvorna reč označava brigu...“	«På arabisk betyr det opprinnelige ordet bekymring/lengsel...»
„...značenje... dobilo pozitivniji ton.“	«...betydningen fikk en mer positiv tone.»
„...pa čak i vrstu životne filozofije.“	«...og til og med en slags livsfilosofi.»

Ordet til overs: «slučajnost» (tilfeldighet) – passer ikke inn i noen av lukene.

Fasit del 2 (ordbank: mladima, pesmama, reči, što, ličnim, srcem, potrebom):

Sitat med riktig ord	Norsk oversettelse
„Merak je povezan s nečim što se radi polako...“	«Merak er knyttet til noe som gjøres langsomt...»
„...već sa ličnim osećajem ispunjenosti.“	«...men med en personlig følelse av tilfredsstillelse.»
„Merak je primer reči koja se zadržala u jeziku vekovima.“	«Merak er et eksempel på et ord som har blitt bevart i språket i århundrer.»
„...u mnogim pesmama, posebno starogradskim...“	«...i mange sanger, spesielt gamle bysanger...»
„...koristi među mladima...“	«...brukes blant unge...»
„...nešto što se radi srcem, a ne iz potrebe.“	«...noe som gjøres av hjertet, ikke av nødvendighet.»

Ordet til overs: «potrebom» (behov/nødvendighet) – en bevisst distraktor siden teksten avslutter med kontrasten «ne iz potrebe» (ikke av nødvendighet).

Oppgave 3 – Sjenički ćilim (Teppevev fra Sjenica)

Oppgavetype: Les teksten om den tradisjonelle teppeveven fra Sjenica-Pešter-området og fyll inn riktig ord i hver luke.

Fasit med begrunnelse:

Sitat med riktig ord	Norsk oversettelse
„Veština izrade ćilima...“	«Kunsten å lage tepper...»
„...čitavom površinom ukrašen beskonačnim motivima.“	«...hele overflaten dekorert med uendelige mønstre.»
„...dobija se prvenstveno tehnikom klečanja.“	«...oppnås primært gjennom «klečanje»-teknikken.»
„Kao osnovna sirovina koristi se vuna...“	«Som grunnleggende råvare brukes ull...»
„...posebno uticalo na razvoj ćilimarstva.“	«...påvirket spesielt utviklingen av teppeveving.»
„U početku je tkanje bilo deo kućne proizvodnje.“	«I begynnelsen var veving en del av husholdningsproduksjonen.»
„Tkanine sastavljane iz više delova.“	«Tekstilene ble satt sammen av flere deler.»
„Početkom 20. veka nastupa novi stadijum.“	«Ved begynnelsen av 1900-tallet begynner et nytt stadium.»
„Ćilimi se proizvode po motivima inspirisanim domaćim i stranim ćilimarstvom.“	«Teppene lages etter mønstre inspirert av innenlandsk og utenlandsk teppeveving.»
„Vertikalni razboj... ubrzo ulazi u kućnu upotrebu.“	«Den vertikale veven kommer raskt i husholdningsbruk.»

Oppgave 4 – DiscoverEU

Oppgavetype: Les teksten om EU-initiativet DiscoverEU (interrail-ordning for ungdom) og svar på fem flervalgsspørsmål.

Fasit med begrunnelse:

Spørsmål	Svar	Begrunnelse
Hva er DiscoverEU?	En EU-finansiert ordning som gir ungdommer mulighet til å reise med tog i Europa.	„DiscoverEU je inicijativa Evropske unije koja mladim Evropljanima nudi mogućnost da putuju po Evropi vozom“ – finansiert av Europaparlamentet, med tog.
Hva er et av målene?	Å få ungdommer til å bli mer sosiale, selvstendige og tro mot europeiske verdier.	„...pomogne osamnaestogodišnjacima da postanu nezavisniji, usavrše svoje društvene veštine i prihvate evropske vrednosti.“
Hva kan man velge mellom?	Å reise på faste tidspunkter eller å reise når man vil.	„...karte sa fiksnim datumom ili fleksibilne karte“ – fast dato-billett eller fleksibel billett.
Hvem knytter DiscoverEU sammen?	Ungdommer på en klimavennlig måte.	„...železničkog putovanja kao klimatski prihvatljive opcije prevoza koja povezuje ljude širom Evrope“ – togreise som klimavennlig transport som knytter folk sammen.
Hva er riktig om ambassadørene?	De er alle deltakere i programmet.	„Izabrani učesnici automatski postaju ambasadori DiscoverEU“ – alle utvalgte deltakere blir automatisk ambassadører, ikke bare et fåtall spesielt utnevnte.

Skriving (ca. 67 %)

Oppgave 5 – Det merkelige paret (60–80 ord)

Eksempelsvar (na srpskom, latinica):

Oppgave 6 – Skolestart (100–120 ord)

Eksempelsvar (na srpskom, latinica):

Oppgave 7 – Podkast-idé til radiokanal (140–160 ord)

Eksempelsvar (na srpskom, latinica):

Løsningsforslag Serbisk Nivå IIVår 2026

Løsningsforslag – Serbisk Nivå II Vår 2026

Lesing (ca. 33 %)

Oppgave 1 – Dialog: Nikolaj og Luka planlegger Svalbard-tur

Oppgave 2 – Sett inn ord: «Merak» – et symbol på tradisjon

Oppgave 3 – Sjenički ćilim (Teppevev fra Sjenica)

Oppgave 4 – DiscoverEU

Skriving (ca. 67 %)

Oppgave 5 – Det merkelige paret (60–80 ord)

Oppgave 6 – Skolestart (100–120 ord)

Oppgave 7 – Podkast-idé til radiokanal (140–160 ord)

Løsningsforslag Serbisk Nivå IIVår 2026

Løsningsforslag – Serbisk Nivå II Vår 2026

Lesing (ca. 33 %)

Oppgave 1 – Dialog: Nikolaj og Luka planlegger Svalbard-tur

Oppgave 2 – Sett inn ord: «Merak» – et symbol på tradisjon

Oppgave 3 – Sjenički ćilim (Teppevev fra Sjenica)

Oppgave 4 – DiscoverEU

Skriving (ca. 67 %)

Oppgave 5 – Det merkelige paret (60–80 ord)

Oppgave 6 – Skolestart (100–120 ord)

Oppgave 7 – Podkast-idé til radiokanal (140–160 ord)