Eksamen: SAM3061 | Dato: 21.05.2025 | Læreplan: LK20
Definisjon: Prisdiskriminering inneber at ein seljar krev ulike prisar frå ulike kundegrupper for same produkt, utan at prisforskjellen skuldast ulike kostnader. Føresetnaden er at seljaren har marknadsmakt (ikkje fullkomen konkurranse) og kan skilje mellom kundegrupper.
To døme:
Frihandel inneber at varer og tenester kan flyte fritt mellom land utan handelshinder som toll, kvotar eller subsidiar. Tanken bak frihandel byggjer på teorien om komparative fortrinn: kvart land bør spesialisere seg på det dei produserer relativt mest effektivt, og så handle med andre. Dette gir betre ressursutnytting og lågare prisar for forbrukarane.
Proteksjonisme inneber at staten vernar innanlandsk produksjon mot utanlandsk konkurranse gjennom verkemiddel som toll, importkvotar, subsidiar til eigne produsentar eller tekniske handelshinder. Grunngjevingar kan vere å verne arbeidsplassar, sikre mattryggleik, beskytte unge industriar eller nasjonale tryggingsinteresser.
Spenning: Frihandel gir større samla verdiskaping, men kan ramme enkeltbransjar og arbeidstakarar. Proteksjonisme vernar enkeltgrupper, men reduserer samla effektivitet og gir høgare prisar.
Fullkomen konkurranse: Mange små tilbydarar og mange kjøparar. Homogent produkt. Fri etablering og avvikling. Ingen aktør har marknadsmakt – alle er pristakare. Prisen vert bestemt av tilbod og etterspurnad i marknaden. Likevektsprisen er lik grensekostnaden (P = MC), noko som gir effektiv ressursbruk.
Monopol: Éin einaste tilbydar i marknaden. Monopolisten er prissetjar og vel pris og kvantum der grenseinntekta er lik grensekostnaden (MR = MC). Monopolprisen er høgare og kvantumet lågare enn i fullkomen konkurranse. Det oppstår eit effektivitetstap (dødvektstap) fordi nokon som ville kjøpt til konkurransepris, ikkje får vara.
Definisjon: Økonomisk vekst er ei varig auke i eit land sin produksjonskapasitet, vanlegvis målt som vekst i reelt BNP (bruttonasjonalprodukt justert for prisstigning) over tid.
To døme på årsaker:
BNP (bruttonasjonalprodukt) måler den samla verdien av alle varer og tenester som vert produserte i eit land i løpet av ein bestemt periode. BNP er det mest brukte målet på økonomisk aktivitet.
Produksjonsgap er skilnaden mellom faktisk BNP og potensiell BNP (det nivået økonomien kan produsere ved normal kapasitetsutnytting).
Ekspansiv finanspolitikk inneber at staten aukar offentlege utgifter og/eller reduserer skattar for å stimulere etterspurnaden i økonomien. Målet er å auke den samla etterspurnaden (aggregert etterspurnad) for å motverke ein lågkonjunktur.
Verkemåte: Auka offentlege utgifter (t.d. til vegar, sjukehus, lønn til offentleg tilsette) gir direkte auka etterspurnad. Skattelette gir hushaldningane meir disponibel inntekt, som aukar privat forbruk. Begge delar fører til auka produksjon og sysselsetjing. Gjennom multiplikatoreffekten vert den totale effekten større enn det opphavlege tiltaket.
Utfordring: Ekspansiv finanspolitikk kan gi auka inflasjon dersom økonomien allereie er nær full kapasitetsutnytting.
Definisjon: Berekraftig utvikling er utvikling som dekkjer behova til dagens generasjon utan å øydeleggje moglegheitene for framtidige generasjonar til å få dekt sine behov (Brundtland-kommisjonen, 1987). Omgrepet har tre dimensjonar: økonomisk, sosial og miljømessig berekraft.
To døme på førebygging av miljøproblem:
Figuren frå SSB viser utviklinga i arbeidsløysa i Noreg frå 2009 til 2024, målt som arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken.
I 2009 låg arbeidsløysa på om lag 2,7 prosent, men ho steig i åra etter finanskrisa. Gjennom perioden 2010–2019 svinga arbeidsløysa mellom 3,5 og 4 prosent, med ein topp rundt oljeprisfallet i 2014–2015 då ho nådde nær 4,5 prosent.
Det mest markante utslaget i figuren er den kraftige auken i 2020, då koronapandemien førte til at arbeidsløysa steig til om lag 5,5 prosent. Nedstenginga av store delar av næringslivet – særleg reiseliv, servering og kultur – gav ein brå og kraftig auke i talet på ledige.
Etter pandemitoppen i 2020 fall arbeidsløysa raskt tilbake, ned til om lag 3 prosent i 2021–2022. Opphentinga var raskare enn mange frykta, blant anna på grunn av omfattande økonomiske støttetiltak. Mot slutten av perioden, i 2023–2024, ser vi ein liten oppgang igjen, til om lag 3,5–4 prosent, truleg knytt til høgare renter og svakare internasjonal etterspurnad.
Samla sett viser figuren at den norske arbeidsmarknaden er relativt robust, men at han er sårbar for store sjokk som oljeprisfall og pandemi.
Konjunkturarbeidsløyse (syklisk): Oppstår når den samla etterspurnaden i økonomien er for låg i forhold til produksjonskapasiteten. I ein lågkonjunktur fell etterspurnaden etter varer og tenester, og bedriftene reduserer produksjonen og seier opp tilsette. Døme: Arbeidsløysa under koronapandemien.
Strukturarbeidsløyse: Oppstår når det er misforhold mellom kompetansen arbeidssøkjarane har og det arbeidsgivarane etterspør. Kan skuldast teknologisk endring (t.d. automatisering), endringar i næringsstrukturen eller geografisk misforhold mellom kor arbeidsplassane og arbeidssøkjarane er.
Friksjonsarbeidsløyse: Kortvarig arbeidsløyse som oppstår når folk er mellom jobbar. Det tek tid å søkje og finne ny jobb, sjølv om det finst ledige stillingar. Dette er ein naturleg del av ein dynamisk arbeidsmarknad.
Sesongarbeidsløyse: Arbeidsløyse som svingar med årstidene, t.d. i bygg og anlegg om vinteren eller i turistnæringa utanom sesong.
Lønnsstivhet: Dersom lønningane er høgare enn det som gir likevekt i arbeidsmarknaden (t.d. på grunn av minstelønn, tariffavtalar eller effektivitetslønn), vert det fleire arbeidssøkjarar enn ledige stillingar.
Inflasjonsmålet: Noregs Bank har eit inflasjonsmål på 2 prosent (KPI-JAE). Gjennom 2023 og inn i 2024 var prisveksten framleis over målet. Vedlegg 3 viser at KPI-JAE først mot slutten av 2024 nærma seg 2 prosent. Sentralbanken ville ikkje kutte renta for tidleg og risikere at inflasjonen tok seg opp igjen.
Internasjonal usikkerheit: Vedlegg 2 viser at sentralbanksjef Ida Wolden Bache var oppteken av handelshinder og internasjonal uro. Usikkerheit om den globale økonomien gjer det vanskeleg å kutte renta, fordi handelshinder kan gi ny prisvekst.
Svak krone: Ein lågare rente samanlikna med utlandet kan svekkje kronekursen ytterlegare, noko som gir dyrare import og auka inflasjon. Ved å halde renta oppe, vernar Noregs Bank kronekursen.
Arbeidsmarknaden: Vedlegg 3 viser at arbeidsløysa ikkje auka dramatisk. Så lenge arbeidsmarknaden held seg rimeleg stram, er det mindre grunn til å kutte renta for å stimulere sysselsetjinga.
Auka forbruk og investering: Lågare rente gjer det billegare å låne pengar. Hushaldningane får lågare bustadlånsrenter og meir å bruke. Bedrifter får billegare finansiering og investerer meir. Samla etterspurnad aukar.
Bustadmarknaden: Lågare rente driv opp bustadprisane fordi folk kan låne meir. Dette aukar formuen og stimulerer forbruket (formueseffekten).
Kronekursen: Lågare rente kan svekkje krona fordi det vert mindre attraktivt å plassere pengar i Noreg. Svakare krone gjer norsk eksport meir konkurransedyktig, men aukar prisen på importvarer – noko som kan gi auka inflasjon.
Sysselsetjing: Auka etterspurnad fører til auka produksjon og fleire arbeidsplassar. Vedlegg 1 viser at Nordea-økonom Sara Midtgaard venta berre to rentekutt i 2025, noko som tyder på ein forsiktig tilnærming for å ikkje overopphete økonomien.
Inflasjon: Dersom renta vert sett ned for raskt, kan etterspurnaden auke meir enn tilbodssida klarar å levere, og inflasjonen kan ta seg opp igjen. Vedlegg 5 viser at Noregs Bank sin prognose la opp til gradvise kutt.