Om løsningsforslaget: Dette er veiledende løsningsforslag laget av eksamenssett.no. For hver oppgave gir vi en veiledning med tips til tilnærming og sentrale punkter å ta med. Husk at det finnes mange gode måter å løse oppgavene på.
Løsningsforslag – Samfunnsøkonomi 2 Høst 2024
Eksamen: SAM3061 | Dato: 25.11.2024 | Læreplan: LK20
Del 1 – Utan hjelpemiddel
Oppgåve 1: Miljøavgift på fast fashion
Oppgåve: Frankrike planlegg å innføre ei miljøavgift på 5 euro per plagg frå såkalla «fast fashion»-merke, med opptrapping til 10 euro i 2030.
– Bruk teori og grafiske modellar til å gjere greie for korleis ei miljøavgift verkar inn på prisdanning og åtferd i marknaden.
– Gjer greie for andre verkemiddel enn miljøavgift som myndigheitene kan bruke for å redusere miljøproblema knytte til fast fashion.
Tips til tilnærming:
- Forklar kvifor miljøavgifter vert brukte – knytt til omgrepet negative eksternalitetar.
- Teikn og forklar eit tilbod/etterspurnadsdiagram som viser korleis ei avgift skiftar tilbodskurva.
- Drøft ulike alternative verkemiddel – både marknadsbaserte og reguleringsbaserte.
Negative eksternalitetar og marknadssvikt
Fast fashion inneber masseproduksjon av billige klede som vert brukt kort tid og deretter kasta. Produksjonen fører til store miljøproblem: høgt vassforbruk, forureining frå kjemikaliar, utslepp av CO₂ og store mengder tekstilavfall. Desse kostnadene vert ikkje tekne med i prisen forbrukaren betaler – dei er negative eksternalitetar.
Når dei eksterne kostnadene ikkje er inkluderte i prisen, produserer og kjøper marknaden meir enn det som er samfunnsøkonomisk optimalt. Det oppstår marknadssvikt.
Korleis ei miljøavgift verkar
Eksempelsvar:
Grafisk modell: I eit standard tilbod/etterspurnadsdiagram for fast fashion-klede vil ei miljøavgift skuve tilbodskurva oppover med avgiftsbeløpet (5 euro per plagg). Den nye likevekta gir ein høgare pris for forbrukaren og eit lågare kvantum. Skilnaden mellom det forbrukaren betalar og det produsenten sit igjen med, er avgifta som går til staten.
Effekt på prisdanning: Miljøavgifta aukar prisen på fast fashion-klede. Kor mykje av avgifta som vert boren av forbrukaren og kor mykje av produsenten, avheng av priselastisiteten. Dersom etterspurnaden er relativt uelastisk (forbrukarane er lite prisfølsame), ber forbrukaren det meste av avgifta. Dersom etterspurnaden er elastisk, må produsenten bere ein større del.
Effekt på åtferd: Den høgare prisen gjer at forbrukarane kjøper færre plagg. Nokon vil velje dyrare klede av betre kvalitet som varar lenger, medan andre vil kjøpe brukt. Produsentane får insentiv til å produsere meir berekraftig for å unngå avgifta eller å differensiere produkta sine. Når avgifta aukar til 10 euro i 2030, vert insentiva endå sterkare.
Internalisering av eksternalitetar: Avgifta gjer at prisen i større grad speglar dei reelle kostnadene ved produksjonen, inkludert miljøkostnadene. Marknaden nærmar seg dermed det samfunnsøkonomisk optimale kvantumet, og dødvektstapet frå marknadssvikta vert redusert.
Andre verkemiddel enn miljøavgift
Kvotar/forbod: Myndigheitene kan innføre importkvotar på fast fashion eller forby bruk av visse skadelege kjemikaliar i tekstilproduksjon. Meir drastisk kan ein forby destruksjon av useldt tøy, slik Frankrike allereie har gjort.
Produsentansvar (EPR): Produsentane kan bli pålagde ansvar for heile livssyklusen til produkta sine, inkludert innsamling og resirkulering. Dette gir insentiv til å designe klede som er enklare å resirkulere.
Informasjonstiltak og merking: Myndigheitene kan krevje at klede vert merkte med informasjon om miljøbelastninga. Auka bevisstheit kan endre forbrukaråtferda utan direkte prisauke.
Subsidiar til berekraftige alternativ: Staten kan subsidiere reparasjonstenester, brukthandel eller produksjon av berekraftige tekstilar. Dette gjer dei miljøvenlege alternativa billegare og meir attraktive.
Internasjonale avtalar: Sidan tekstilproduksjonen er global, kan internasjonale avtalar om miljøstandardar vere viktige for å unngå at produksjonen berre flyttar seg til land med svakare regulering (karbonlekkasje).
Del 2 – Med hjelpemiddel
Oppgåve 2: Konkurranseevne
Oppgåve: Gjer greie for ulike forhold som påverkar konkurranseevna til eit land.
Tips: Tenk breitt – konkurranseevne handlar om meir enn berre pris. Ta med både kostnadsbasert og kvalitetsbasert konkurranseevne.
Kostnadsbasert konkurranseevne:
- Lønnskostnader: Høge lønningar aukar produksjonskostnadene og svekkjer priskonkurranseevna. Noreg har høgt lønsnivå, men kompenserer med høg produktivitet.
- Valutakurs: Ein sterk krone gjer norske varer dyrare i utanlandsk valuta og svekkjer eksportkonkurranseevna. Ein svak krone har motsett effekt.
- Produktivitet: Høg produktivitet (mykje verdiskaping per arbeidar) gjer at bedriftene kan betale høge lønningar og likevel vere konkurransedyktige.
- Energikostnader: Tilgang til rimeleg energi (t.d. vasskraft i Noreg) er eit viktig konkurransefortrinn for industrien.
Kvalitetsbasert konkurranseevne:
- Innovasjon og teknologi: Investering i forsking og utvikling (FoU) gjer det mogleg å produsere meir avanserte produkt som kan seljast til høgare prisar.
- Utdanning og kompetanse: Eit høgt utdanningsnivå gir ein meir produktiv arbeidsstyrke som kan utvikle og ta i bruk ny teknologi.
- Infrastruktur: God transport- og digital infrastruktur reduserer kostnader og aukar effektiviteten.
- Institusjonelle rammer: Stabile politiske forhold, rettsstat, låg korrupsjon og god forvaltning skapar føreseielege rammevilkår for næringslivet.
Oppgåve 3: Bustadmarknaden
Oppgåve: Bustadprisane i Oslo kan stige med over 30 prosent dei tre neste åra, ifølgje Samfunnsøkonomisk Analyse.
Føresett fullkomen konkurranse på bustadmarknaden. Bruk teori og grafiske modellar til å gjere greie for moglege årsaker til den venta prisutviklinga. Bruk vedlegget i svaret ditt.
Tips til tilnærming:
- Bruk tilbod/etterspurnadsmodellen for bustadmarknaden.
- Identifiser faktorar som aukar etterspurnaden og/eller reduserer tilbodet.
- Vedlegget omtalar Samfunnsøkonomisk Analyse sin prognose og inkluderer ein graf over venta prisvekst i ulike byar.
Føresetnaden om fullkomen konkurranse: Vi antar at bustadmarknaden fungerer med mange kjøparar og seljarar, og at prisen vert bestemt av tilbod og etterspurnad. I praksis er bustadmarknaden prega av ufullkomen informasjon og transaksjonskostnader, men modellen gir likevel eit nyttig utgangspunkt.
Faktorar som aukar etterspurnaden (skiftar etterspurnadskurva til høgre)
- Forventa rentekutt: Dersom renta fell, vert det billegare å låne pengar til bustadkjøp. Fleire får råd til å kjøpe, og etterspurnaden aukar.
- Befolkningsvekst og urbanisering: Oslo har sterk befolkningsvekst på grunn av innflytting og innvandring. Fleire folk som treng bustad, aukar etterspurnaden.
- Inntektsvekst: Når hushaldningane får høgare inntekt, kan dei by meir for bustader.
- Forventningar: Dersom kjøparar forventar at prisane skal stige, kan dette skape ei sjølvforsterkande utvikling der folk skyndar seg å kjøpe før prisane stig endå meir.
Faktorar som avgrensar tilbodet (tilbodskurva er bratt)
- Reguleringar og byggjeprosessar: Lange planprosessar, reguleringsplanar og klagerett gjer at det tek lang tid å byggje nye bustader. Tilbodet reagerer tregt på auka etterspurnad.
- Tomtemangel: I sentrale delar av Oslo er det avgrensa med ledige tomter, noko som gjer det vanskeleg å auke tilbodet.
- Byggekostnader: Auka kostnader for materialar og arbeidskraft gjer det dyrare å byggje nytt, noko som reduserer bustadbygginga.
Oppsummering: Prisveksten i bustadmarknaden skuldast ein kombinasjon av sterk etterspurnadsvekst (rentekutt, befolkningsvekst, inntektsvekst) og eit treigt tilbod (reguleringar, tomtemangel, høge byggekostnader). I tilbod/etterspurnadsmodellen ser vi at når etterspurnadskurva skiftar kraftig til høgre medan tilbodskurva er bratt (uelastisk), vert priseffekten stor. Vedlegget viser at Oslo skil seg ut med høgare forventa prisvekst enn andre byar, noko som heng saman med den særleg sterke urbaniseringa og avgrensa tomtetilgang i hovudstaden.