Om løsningsforslaget: Dette er et veiledende løsningsforslag laget av eksamenssett.no. For leseoppgavene gir vi svar med forklaring. For skriveoppgavene gir vi eksempelsvar. Husk at det finnes mange gode måter å løse oppgavene på.
Løsningsforslag – Oromo Nivå III Vår 2024
Eksamen: PSP5992 | Semester: Vår 2024 | Varighet: 5 timer
Vekting: Lesing ca. 25 % | Skriving ca. 75 %
Lesing (ca. 25 %)
Oppgave 3 – Leseforståelse: Klimaendringer
Oppgave: Les teksten om klimaendringer og deres konsekvenser, og velg riktig påstand i hver boks.
Svar:
| Spørsmål | Riktig svar | Forklaring |
|---|
| Akka dubbisa kanaatti, haalli jijjiirama qilleensaa... | Waqtilee qonnaan bulaan irratti hundaa'ee jalaa jeequu danda'a | Teksten forklarer at klimaendringer forstyrrer de vanlige sesongene bøndene er vant til. De kan ikke lenger forutsi sesongene slik de pleide. |
| Waqtiilee qonnaan bulaan addaan baase beeku kan hintaane... | Qilleensa | Teksten sier at bøndene kjenner varme, regn, tørke og kulde. Det de ikke kan skille fra hverandre er det generelle været/klimaet (qilleensa) som endrer seg uforutsigbart. |
| Hoo'ii addunyaa dabalaa adeemuu wajjin walqabatee... | Roobni ga'aa hintaane, yookiin roobni hanga barbaachisuu ol roobee rakkoon namoota qaqqabuu danda'a. | Teksten forklarer at global oppvarming fører til enten for lite regn eller for mye regn, som begge forårsaker problemer for mennesker. |
| Sababa dabaluu hoo'aatiin galaanni lafa irra diriiru yoo dabalu... | Ilbiisonni dhukkuba fiduu danda'an babal'achuu danda'u | Teksten sier: «Hoo'a dabaluufi galaana lafa irra diriiruun walqabatee ilbiisonni dhibee adda adda namatti fiduu danda'an baay'inaan walhoru» – med økt varme og overflatevann formerer sykdomsbærende insekter seg. |
| Haala jijjiirama qilleensaa hordofee goginsi yoo dhufe rakkoon dhalachuu danda'u... | Hunduu deeebii ta'uu danda'a | Tørke kan forårsake transportproblemer, uventede branner og vannmangel for planter. Alle svarene kan være riktige konsekvenser av tørke. |
| Sababni jeequmsa danbaliifi dabaluu hoo'a garba guddicha Atlaantikii... | Babbaquu bantii cabbiifi bishaan qorraa garaba guddicha Atlaantikitti dabalamu | Teksten sier at issmelting og kaldt vann som strømmer inn i Atlanterhavet forstyrrer havstrømmene. Forskerne mener at smelting av isbreer og tilførsel av kaldt vann til Atlanterhavet endrer bølgemønstrene. |
Skriving (ca. 75 %)
Oppgave 4 – Avisartikkel om ekstremvær (120–150 ord)
Oppgave: Du er journalist og dekker en sak om ekstremvær (hete, ras eller flom). Skriv en kort artikkel for avisen med tid og sted, beskrivelse av situasjonen, og hvem som påvirkes og hvordan.
Eksempelsvar på oromo (ca. 135 ord):
Galaanni guddaan Magaalaa Adaamaa rukutee
Gaazexeessaa: [Maqaa] | Guyyaa: Waxabajjii 15, 2024
Kaleessa galgala roobni cimaa sa'aatii afuriif roobee booda galaanni guddaan magaalaa Adaamaa keessatti mudatee lubbuufi qabeenyaa lammiilee irratti miidhaa guddaa geessise.
Galaanichi naannoo magaalaa gad-aanaa keessatti caalaatti hammaate. Manneen jireenyaa kudha ol ta'an bishaan keessa seenanii miidhaman. Konkolaattonni hedduunis bishaan keessa lixan. Namoonni dhibba shanii ol ta'an mana isaanii keessaa baqatanii bakka ol ka'aa dheemaniiru.
Jiraattonni naannoo kanaa hedduu miidhamaniiru. Maatiileen qabeenyaa isaanii guutummaatti dhaban. Ijoolleen fi jaarsoliin caalaatti rakkoon isaan mudatee jira. Tajaajilli geejjibaa magaalaa keessaas addaan citee jira.
Bulchiinsi magaalichaa fi Fannoo Ittisa Balaa Uumamaa gargaarsa kennaa jiru. Namoonni miidhamaniif nyaataa, bishaanii fi bakka bultii dhiyeessaa jiru. Haalli kun jijjiirama qilleensaa waliin walqabatuu danda'a jechuun ogeessonni akeekkachiisaniiru.
Oppgave 5 – Refleksjon over sitatet om planeten (120–150 ord)
Oppgave: Reflekter over sitatet: «Den største trusselen mot planeten vår er troen på at noen andre vil redde den.» (Robert Swan)
Eksempelsvar på oromo (ca. 140 ord):
Namni Robert Swan jedhamu «Balaan guddaan pilaaneetii keenyaa irratti ka'u namni biraa akka isii baraaru amanuudha» jedhe. Yaadni kun hedduu sirrii dha.
Yeroo ammaa namoonni hedduun rakkoo naannoo akka jijjiirama qilleensaa, faallessuu bosona fi faalama bishaan irratti yaada qabaachaa jiru. Garuu hedduun isaanii «mootummaan yookiin dhaabbanni guddaan tokko rakkoo kana ni fura» jedhanii eegu. Eeguun kun garuu rakkicha caalaa hammeessa.
Dhugaan jiru garuu namni hundi ga'ee mataa isaa taphachuu qaba. Biqiltuu dhaabuu, balfa sirritti qooduu, anniisaa qusachuu fi konkolaataa dhiisanii miilaan deemun hunduu jijjiirama fidu. Yoo namni miliyoonaan tokko tokko waan xiqqoo tokko godhe, jijjiiramni guddaan dhufuu danda'a.
Kanaafuu ergaan Robert Swan nuuf dabarsu ifa dha: eeguu dhiifnee har'uma irraa kaanee naannoo keenyaa haa eegnu. Nama biraa hineegnu — nuti ofuma keenyaaf itti gaafatamoodha. Pilaaneeta biraas hinqabnu waan ta'eef, tana sirritti kunuunsuun dirqama keenyaa ti.
Oppgave 6 – Leseforståelse: Seenaa Oromiyaa (Oromias historie)
Oppgave: Les teksten om Oromias historie, geografi og kultur, og avgjør om påstandene er riktige eller feil.
Svar:
| Påstand | Svar | Forklaring |
|---|
| Lageen akka Awaashiifi Moromor naannoo Oromoon jaarraa 16ffaa keessa jiraachaa ture keessatti argamu. | Riktig | Teksten sier: «Oromoon jaarraa 16 ffaa naannoo laggeen gurguddoo kan akka Mormor, Awaash, Gibeefi Gannaalee akka jiraachaa ture himama» – oromoene levde nær elver som Mormor, Awaash osv. på 1500-tallet. |
| Daawwaan laga Oromiyaa keessatti argamu miti. | Feil | Teksten nevner Daawwaa eksplisitt blant de store elvene i Oromiya: «Awaash, Gibee, Gudar, Gannaalee, Daawwaa, Dhiddeessaa, Daabus akkasumas Mormor». |
| Qubsumni gosoota Oromoo gurguddoo haala teessuma lafaafi lageen gurguddoo Oromiyaa waliin walqabataa miti. | Feil | Teksten sier det motsatte: «Qubsumni gosoota Oromoo gurguddoon... haala teessuma lafaafi laggeen gurguddoo Oromiyaa... waliin ta'uusaa... mulisa» – bosettingen henger sammen med terreng og elver. |
| Akka dubbisa kanaatti Tulluun Kenyaa Oromiyaa keessatti hinargamu. | Riktig | Teksten nevner ikke fjellet Kenya. Fjellene som nevnes er Cilaaloo, Baatuu, Cuqqaalaa og Erer. Mount Kenya nevnes ikke, så ifølge teksten finnes det ikke i Oromia. |
| Akka dubbisa kanaatti haroowwan Oromiyaa keessatti argaman keessaa haroon Viktoriaa isa tokko. | Feil | Teksten nevner innsjøene «Abiyaataa, Shaalaa, Ziway, Wancii, Bishooftuu» – Victoriasjøen er ikke blant dem. |
| Odaawwan bebbeekamoo Oromiyaa keessatti argaman keessaa odaan Roobaafi odaan Nabee ni argamu. | Riktig | Teksten sier: «Odaawwan bebbeekamoo akka Odaa Nabee, Odaa Roobaa, Odaa Bultum, Odaa Bisil kabajamaa turan» – Odaa Roobaa og Odaa Nabee er nevnt som kjente hellige trær. |
Oppgave 7 – En fortelling jeg husker (250–280 ord)
Oppgave: Med utgangspunkt i maleriet «Historien» av Edvard Munch (1911–1916): Fortell om en historie du har blitt fortalt, og begrunn hvorfor du husker den. Hvordan har du blitt kjent med fortida gjennom historier? Hvorfor er det viktig at personlige fortellinger overleveres til neste generasjon?
Eksempelsvar på oromo (ca. 270 ord):
Seenaan namni naaf hime hedduun jiru. Garuu seenaan ani sirriitti yaadadhuu fi yeroo hundumaa natti deebi'u seenaa akaakayyuu kooti kan inni yeroo daa'imummaa kootti naaf himaa ture.
Akaakayyuun koo yeroo inni dargaggeessa ture gara magaalaa deemee barnoota barbaadu akkaataa itti rakkinni hedduun isa mudatee fi akkamiin akka injifate naaf himaa ture. Yeroo sanatti manni barnootaa fagoo ture, miilaan sa'aatii lamaaf deemaa ture. Nyaata ga'aa hinqabu ture, garuu kutannoon barnootaa isa hingodaanne. Seenaa kana hedduu nan yaadadha sababni isaas jabinnaafi murannoo akaakayyuu koo keessatti naaf mul'iseef.
Seenaalee akkanaa dhaga'uudhaan ani waa'ee jireenyaa darbee hedduu baradhe. Seenaaleen maatii naaf himan seenaa kitaaba keessatti hinargamne — muuxannoo dhugaa namoota dhiigaan natti dhiyaataniiti. Karaa seenaalee kanneenii aadaa, duudhaa fi amantii ummata Oromoo hedduun baradhe. Fakkeenyaaf waa'ee sirna Gadaa, kabaja maanguddootaa fi jaalala lafa ofii hedduun seenaalee maatii keessaa baradhe.
Seenaaleen dhuunfaa dhaloota dhufuuf dabarsuun hedduu barbaachisaadha. Tokkoffaa, seenaaleen kun eenyummaa fi aadaa keenya eegan. Yoo seenaaleen kun badani, beekumsi darbee waliin bada. Lammaffaa, seenaaleen kun barumsa jireenya of keessaa qabu — jabinnaa, obsa, jaalalaafi gootummaa nutti agarsiisu. Sadaffaa, dhaloota haaraa waliin walitti dhufeenya cimsa — dargaggoonni seenaa maatii isaanii yoo beekan of kabajuufi of amansiisu danda'u.
Kanaafuu seenaalee maatii fi ummata keenyaa walitti qabnee dhaloota dhufuuf dabarsuu qabna. Akka Edvard Munch suuraa isaa keessatti agarsiise, seenaan jiraachuu keenya keessatti bakka guddaa qaba.
Generelle eksamenstips – Oromo Nivå III:
- Bruk alle 5 timene. Skrivedelen teller 75 %.
- Vis avansert ordforråd og komplekse setningsstrukturer.
- Overhold ordgrensene: 120–150 for kortere tekster og 250–280 for den lengre teksten.
- Vis evne til refleksjon og argumentasjon i skriveoppgavene.
- Les oppgaveteksten grundig og svar på alle delpunkter.