Løsningsforslag – NOR1270 Norsk hovedmål VG3 påbygging, Vår 2026

Eksamen: NOR1270 (samme oppgavesett som NOR1267) | Dato: Vår 2026 | Læreplan: LK20 (NOR01-07)

Struktur: 1 obligatorisk kortsvarsoppgave + 1 valgfri langsvarsoppgave (av tre alternativer) + 1 obligatorisk filopplastingsoppgave: du samler alt i ett dokument, lagrer det som PDF og bruker kandidatnummeret som filnavn (ingen navn i dokumentet eller filnavnet).

Oppgave 1 – Kortsvar (obligatorisk)

Om opphavsretten: Av hensyn til opphavsretten gjengir vi bare korte utdrag av Dra ikke til havet av Elin Anna Labba. Hele teksten finner du i eksamenssettet hos Udir: https://kandidat.udir.no/epsmateriell/eksamen?fagkode=NOR1270&malform=nb-no&semester=v&ar=2026&eksamensdeltype=eksamen.

Veiledning

Aktuelle virkemidler å kommentere:

• Kontrast mellom skjønnhet og katastrofe: Naturen beskrives med vakre, glitrende bilder — i nattsolen sammenliknes sjøens glans med smør og tran, og fargene under vann sies å være sterkere enn på land (se sitatene i eksempelsvaret nedenfor). Samtidig er det en pågående katastrofe. Kontrasten understreker det groteske og uvirkelige i situasjonen.
• Besjeling: Sjøen framstilles som en som sluker — ikke bare landsbyen, men også ordene til dem som står og ser på (se eksempelsvaret). Vannet får agens — det er aktivt og hungrig, og naturkreftene blir en motstander. (Besjeling er at noe livløst eller naturen får levende trekk; personifikasjon er at et abstrakt begrep framstilles som en person.)
• Sammenligning: Skriket sammenliknes med gress som snører seg rundt anklene (se eksempelsvaret) — som-leddet gjør dette til en sammenligning, ikke en besjeling.
• Sanseinntrykk: Detaljerte syns- og taktilinntrykk («iskald» kopp, malingsflak, vannet til knes), lyd (fuglene som skriker «Čii čii», Rávdnás hyl), lukt og temperatur. Sansene gjør scenen nærværende og kroppslig for leseren.
• Symbolikk i konkrete gjenstander: Porselenskoppen med rosa roser, gult ullteppe, gammeveggene med blomster — hverdagsgjenstandene symboliserer det tapte hjemmet og hverdagslivet. Når Iŋgá oppdager at koppen hun finner ikke er familiens egen (se eksempelsvaret), er også fellesskapet druknet.
• Språkblanding (kodeveksling) og samiske ord: gamme, gákti, Neavrri engelat. De samiske ordene markerer tilhørighet, kultur og identitet — det som nå er truet av kraftutbyggingen. Inntrykk av autentisitet.
• Indre fokalisering / synsvinkel: Vi følger Iŋgá tett. Hun forsøker å snakke, men kan ikke. Hennes taushet kontrasteres med morens skrik. Leseren opplever sjokket gjennom Iŋgás blikk — det forsterker det traumatiske.
• Gjentakelse: «Dee, dee» (trøstende) og morens skrik som gjentas — språket bryter sammen i sjokket. Gjentakelsene blir et bilde på vanmakten.
• Paradoks/tragisk forutsigbarhet: Demningen er ferdig — det visste de. Men ingen hadde forestilt seg hvor fort vannet ville komme. Den menneskeskapte katastrofen er forutsett, men likevel ufattelig.

Oppgave 2 – Langsvar (fagartikkel om naturalisme)

Veiledning

Nøkkelpunkter om Jægers syn på naturalismens oppgave:

• Litteraturen framstiller livet «i sin nakne virkelighet som det er» — uten hensyn til anstendighet eller uanstendighet
• Avdekke ulykkens og elendighetens røtter — slik at elendigheten kan «rykkes opp med roten». Litteraturen har et samfunnsforbedrende formål.
• «De ulykkeliges litteratur» — fattigdom, usedelighet, forbrytelse skal skildres slik de er. Den er «stygg og fæl» nettopp fordi virkeligheten er det.
• Avdekke samfunnsmessige forhold og «skjebnesvangre makter» — strukturer som bestemmer enkeltmennesker og hele samfunns skjebne
• Litteraturen som maktmiddel — gjennom kunnskap om disse maktene kan menneskene gjøre seg til «herre over sin egen skjebne»
• Realistiske, levende menneskeskildringer — «skrevet med rykende menneskeblod», «det er virkelighetens røde blod som ruller i deres årer»

Hvordan Kielland oppfyller Jægers krav:

• Klassisk naturalisme — Kielland tilhører «det moderne gjennombrudd» (1870–1890). Sosial kritikk gjennom realistisk skildring.
• I Else: skildring av fattigdom og sosial urettferdighet i et borgerlig samfunn. Kontrast mellom det rike borgerskapet og de fattige.
• Samfunnskritisk virkning — gir leseren innsikt i ulikheter mellom klassene
• Bruker konkret realistisk skildring av miljø (jul, kontraster mellom rike og fattige)
• Oppfyller Jæger nesten ordrett: avdekker «ulykkens røtter» (klassesystemet)

Hvordan Rishøi oppfyller (og utvider) Jægers krav:

• Samtidsnaturalisme — Rishøi skriver i 2014, men med samme grunnholdning som Jæger
• «Vi kan ikke hjelpe alle» tematiserer fattigdom, hjelpeløshet og strukturelle problemer i dagens Norge
• Psykologisk dybde og ironi er tydelige i utdraget — indre monolog, det usagte, tittelens dobbelthet som en formel for å avvise ansvar. Mål dem mot Jægers krav.
• Drøfting: Er Rishøi mer empatisk og indre rettet enn Jæger ville krevd? Mindre eksplisitt sjokkerende, men ofte med samme samfunnskritiske formål.
• Spørsmål å drøfte: Krever vår tid en annen naturalisme? Er den «stygge» litteraturen i dag annerledes formet?

Forslag til struktur:

1. Innledning (ca. 100 ord): Plasser Jæger i det moderne gjennombrudd. Tese (eksempel): Jægers krav treffer de to tekstene ulikt — formuler din egen tese etter å ha målt begge mot kravene.
2. Hoveddel 1 – Jæger (ca. 200 ord): Gjør rede for naturalismens oppgave slik Jæger ser den — avdekke elendighet, vise samfunnskreftene, samfunnsforbedring.
3. Hoveddel 2 – Kielland (ca. 300 ord): Drøft hvor langt Else oppfyller Jægers ideal — Kielland regnes gjerne som realist, og avstanden til Jægers naturalismeprogram er del av drøftingen. Se særlig på realistisk klassesamfunnsskildring, samfunnskritikk og miljøskildring.
4. Hoveddel 3 – Rishøi (ca. 300 ord): Vurder om Rishøi fører naturalismens prosjekt videre — mål utdraget mot Jægers krav punkt for punkt, og noter både samsvar og det som eventuelt skiller en samtidstekst fra 1880-tallsnaturalismen.
5. Avslutning (ca. 100 ord): Drøftende oppsummering. Naturalismens program lever videre, men har modernisert seg.

Oppgave 3 – Langsvar (essay om språkendring)

Veiledning

Nøkkelpunkter til essayet:

• Finansforbundet (2024): Gen Z bringer engelsk inn i norsk arbeidsliv, både direkte («chille», «sweet») og skjult («være i behov»). Forskeren Anne Mette Sunde skiller mellom typer anglisisme. Næringslivet bidrar selv («advisor», «head of»).
• Typisk norsk (2005): Klassisk tema — «ungdommen nå til dags!». Hver generasjon har klaget på den neste siden antikken. Plasserer dagens språk-debatt i historisk perspektiv.
• Fjørtoft (2022): En ytring fra lokalavisen — det personlige, det folkelige perspektivet. Les etter tonen: er den humoristisk, resignert eller kritisk til at språket endrer seg? Svaret former hvordan du kan bruke teksten i essayet.
• Mulige refleksjoner å utforske:
  • Er språkendring forfall eller berikelse? Er det forskjell på direkte og skjult anglisisme?
  • Hva sier det at næringslivet selv ofte bruker engelsk («Chief Executive Officer»)?
  • Generasjonsperspektivet: er klagen «ungdommen nå til dags» evig, eller har dagens språkendringer en kvalitativt ny karakter?
  • Egne erfaringer: bruker du selv «chille», «cringe», «ikke noe stress»? Hvordan reagerer foreldre eller besteforeldre?
  • Punktum og tone i meldinger («ok.» = sur?) — språk er ikke bare ord, men også uttrykk
  • Påbygging-perspektivet: mange påbygging-elever har vært ute i lære eller arbeidsliv. Du kan bruke konkrete eksempler fra arbeidsplasser — stillingstitler på engelsk, e-postkultur, internkommunikasjon.

Forslag til struktur:

1. Åpning: Konkret scene eller spørsmål — for eksempel en samtale med besteforeldre der språket ikke når fram, eller en arbeidssituasjon med uklar engelsk stillingstittel
2. Utforskende hoveddel: Veksl mellom vedleggene, egne erfaringer og refleksjon. Trekk inn historisk perspektiv (Typisk norsk), fagspråk (Finansforbundet) og det folkelige (Fjørtoft).
3. Refleksjon: Hva sier dette om identitet, tilhørighet og makt? Er språket en arena for generasjonskonflikt?
4. Avslutning: Åpen, undrende avslutning — gjerne et nytt spørsmål eller en personlig erkjennelse

Oppgave 4 – Langsvar (litterær tolkning)

Om opphavsretten: Av hensyn til opphavsretten gjengir vi bare korte utdrag av «Ta meg kor enn eg vil» av Frida Fliflet. Hele teksten finner du i eksamenssettet hos Udir: https://kandidat.udir.no/epsmateriell/eksamen?fagkode=NOR1270&malform=nb-no&semester=v&ar=2026&eksamensdeltype=eksamen.

Veiledning

Nøkkelpunkter til tolkningen:

• Handling og situasjon: Et par skal på kino. Hun blir styrt, kontrollert og fysisk overstyrt av ham. Hun ender med å ta bilnøklene og joggeskoa som kan bære henne dit hun selv vil — antydning til frigjøring (se sluttsetningen, sitert under «Symbolsk slutt»).
• Sentrale tema:
  • Psykisk og fysisk vold i nære relasjoner — han bestemmer alt, fra klær til sko
  • Maktubalanse og kontroll — pengegavene som lenker, og halskjedet hun en gang ga ham, som nå strammer rundt halsen hans
  • Frigjøring og opprør — slutten antyder at hun bryter ut
  • Den tausgjorte kvinnen — hun snakker lavt, ler dempet, prøver å glatte over
• Sentrale virkemidler:
  • Symbolikk i klær og objekter: Halskjedet (gave fra henne til ham, men nå strammet inn i huden hans — symbol på relasjonens utvikling), de vinrøde støvlettene som sammenliknes med slanger, joggeskoa hun ville hatt, kåpa han ga henne. Klær = kontroll.
  • Tidsangivelser og puls: Nedtellingen fra «fem minutt» til «null» skaper press og angst. Tidsstrukturen er en undertrykkende rytme.
  • Kontrast i kroppsbeskrivelse: Han er stor og tung — teksten dveler ved kraften i kroppen hans og ved at «magen bular» — mens hun føler seg liten og oppsvulmet. Beskrivelsen «glasmanetkjøt» av huden hans er grotesk — kjærligheten er borte.
  • Sammenligning: Støvlettene er «lange og smale som to slangar» — som-leddet knytter to størrelser sammen uten å gjøre den ene levende.
  • Metafor: «Handa mi heng i lufta, eit einsamt lite dyr» — her står bildet uten som. Hånden er dyret. Skillet mot sammenligningen over er verdt å vise fram i besvarelsen.
  • Konkret bilde: Halskjedet «skjer seg inn i kjøtet» — det er hans hals og hans kjøtt: kjedet «var passeleg før», nå strammer det. Sett gjennom hennes blikk markerer bildet at han har vokst.
  • Indre fokalisering: Vi er hele tiden i hennes hode, ser alt gjennom hennes blikk. Slik blir hennes maktesløshet vår.
  • Detaljerte gjentakelser: Lydene fra badet («doring, belte, smekk») som hun «kan utanåt» — viser hvordan rutinen er internalisert.
  • Symbolsk slutt: Bilnøklene, dobbeltknute på joggeskoa, og setningen «Dei kan ta meg kor enn eg vil». Tittelen er et frigjøringsmotiv.
  • Språk og stil: Korte setninger, ingen anførselstegn, et nakent og direkte språk som speiler det knappe og knugende.
• Mulig tolkning av tittel: «Ta meg kor enn eg vil» — joggeskoa kan, mens han ikke vil ha henne i dem. Tittelen samler tema: frihet vs. tvang, kropp vs. ytre press.
• Annies rolle: En annen kvinne (Hermès-parfymen var fra Annie) — antyder at han er utro. Dette er én mulig lesning, og et tilleggslag av forræderi.

Forslag til struktur:

1. Innledning: Plasser novellen i samtidslitteraturen. Tese: novellen tematiserer kontroll og frigjøring i et destruktivt parforhold, formidlet gjennom intens symbolikk og kropp.
2. Hoveddel 1 – Situasjon og maktubalanse: Vis hvordan han styrer henne. Bruk tidsangivelsene, ordrene, og scenen der han river av henne skoa som eksempel.
3. Hoveddel 2 – Symbolikk: Halskjedet, kåpa, skoa. Vis hvordan objektene bærer tematikken.
4. Hoveddel 3 – Synsvinkel og språk: Indre fokalisering, korte setninger, mangel på anførselstegn. Hvordan formen forsterker innholdet.
5. Hoveddel 4 – Slutten og tittelen: Tolk slutten: griper hun nøklene som et frigjøringsskritt? Forsiktig håp, åpen slutt.
6. Avslutning: Begrunn tolkningen. Eventuelt knytt til kvinnelitterær tradisjon eller samtidens debatter om vold i nære relasjoner.