Løsningsforslag – Norsk hovedmål VG3 påbygging Høst 2024

Eksamen: NOR1270 | Dato: Høst 2024 | Læreplan: LK20

Struktur: Alle svarer på oppgave 1 (kortsvar) + én av oppgavene 2, 3 eller 4 (langsvar).

Oppgave 1 – kortsvar (250–300 ord)

Sentrale punkter:

• Retorisk situasjon: Svanemerket – offisielt nordisk miljømerke – kjører kampanje for å styrke merkets troverdighet og øke miljøbevisst forbruk. Kairos: klimakrise og greenwashing-debatt gjør skillet mellom «ekte» og «falsk» miljøvennlighet presserende.
• Etos: Bygges gjennom omtale av Svanemerkets strenge kriterier – produktet forteller selv at det ikke klarte kravene, og at kravene dekker hele livsløpet fra råvarer til resirkulering. Indirekte etos: et merke som avviser produkter framstår som troverdig.
• Patos – selvironi: Produktet er «en smule skuffet», litt bittert. Humor skaper sympati og gjør at leseren senker forsvaret.
• Patos – personifisering: «Ingen er perfekte» – produktets jeg-stemme gir budskapet en menneskelig kvalitet og gjør det lettfordøyelig.
• Bildet: «Vanskelig å få. Enkelt å velge.» – parallellismen oppsummerer retorikken: krevende krav blir gjort til et forbrukerfortrinn.
• Samspill etos/patos: Humoren (patos) underbygger etosen. Et merke som tør å le av seg selv virker mer troverdig enn et som pompøst hevder seg selv.

Oppgave 2 – langsvar (fagartikkel)

Kort om vedleggene:

• Dialektprisen (Norsk Målungdom): Årlig pris siden 2001. Går til offentlige personer som bruker dialekt stødig og selvsikkert. Vinnere: artister (Kjartan Lauritzen, Tønes, Lars Vaular, Odd Nordstoga, Ingebjørg Bratland), idrettsstjerner (Karsten Warholm, Therese Johaug), medieprofiler (Helsesista, P3morgen). Viser at dialektbruk har fått kulturell prestisje.
• Emil Karlsen / Språkløftprisen: Pris fra Sametinget som hedrer personer som styrker samisk språk. Løfter fram konkrete forbilder som gjør samisk synlig og levende.
• Elisa Bruvik Sætre (BT, 2023): Ungt nynorskforbilde – viser at nynorsk ikke er et «arvegods», men et aktivt uttrykk unge kan velge.

Drøfting – språklige forbilder:

• Argumenter for: Forbilder gir sosial aksept. Når artister og idrettsstjerner bruker dialekt på nasjonal TV, flytter de grensen for hva som er «gangbart». Språklig selvtillit smitter. Samisk løftes fra skam til stolthet gjennom synlige rollemodeller.
• Argumenter mot: Forbilder alene er ikke nok – struktur (skole, media, lovverk) avgjør språkmaktforhold. En pris til en artist endrer ikke at nynorskelever møter bokmål i 90 % av nettinnholdet. Samiske språk trues av institusjonell underfinansiering, ikke mangel på forbilder.
• Balansert analyse: Forbilder virker i samspill med struktur. Dialektprisens 20+ år med synlighet har normalisert dialekt i medier – en reell kulturendring. Samtidig krever samisk reell offentlig plass og tospråklig opplæring.
• Språk og identitet: Språk er ikke bare kommunikasjon, men tilhørighet. Å snakke samisk/nynorsk/dialekt er å markere hvem man er og hvor man kommer fra. Forbilder gjør denne markeringen tryggere.

Oppgave 3 – langsvar (tolkning av novelle)

Nøkkelpunkter til tolkningen:

• Handling: Jeg-fortelleren passer kusinas hund Freyja i oktober. Gradvis oppstår en identifikasjon mellom fortelleren og hunden – begge er temmet, undertrykt, men har en vill side.
• Tema: Undertrykking, kontroll og lengsel etter å få slippe seg løs. Kjærestens «SITT!» speiler vekkerklokkens «STÅ OPP!» – mennesket som dressert dyr.
• Motiv – speiling menneske/dyr: Hunden gjør det jeg-fortelleren ikke tør: pisser fritt, løper i sirkler, bjeffer, får anfall av vill glede. Fortelleren ser seg selv i hunden.
• Motiv – vold og kontroll: Minner om faren som rister henne og truer med nese i våt madrass. Kjærestens «Ikke jazz henne opp!» blir en stadig påminnelse om at fortelleren lever under krav om kontroll.
• Tittelen: «Jazz meg opp» bærer en dobbelthet – både jazzmusikk (frihet, improvisasjon) og det å «jazzes opp» (miste kontrollen). Dobbeltheten mellom frihet og farlig grenseoverskridelse er bærende.
• Nøkkelscene: I parken løper hund og menneske i sirkler «som ein karusell» (Goksøyr 2023). Fortelleren vurderer å løse henne fra båndet, «men kven veit kva som då kunne hendt?». Frihet som fristelse og trussel samtidig.
• Sluttscenen: Etter at hunden er hentet, slipper fortelleren seg løs alene med jazz og akevitt – hopper i sofaen, biter i putene. En frihet på lånt tid, der hun endelig får være dyret selv.
• Tolkning: Novellen utforsker hvor mye av oss selv vi gir fra oss for å være «skikkelige». Freyja speiler et fritt selv som fortelleren må gjemme bort for å passe inn hos kjæresten, jobben og samfunnet.

Oppgave 4 – langsvar (sammenligning)

Form og innhold:

• Skram – form: Allvitende forteller, inngående miljø- og karakterskildring, dansk-norsk litterært skriftspråk fra 1880-tallet. Psykologisk realisme – særlig Olines alkoholisme skildres nyansert, ikke fordømmende.
• Skram – innhold: Fattige kår utenfor Bergen. Kvinnelig alkoholisme, familievold, sosial nød. Sjur Gabriels maktesløse sinne speiler tidens rigide kjønnsroller.
• Lovrenski – form: Førstepersonsforteller med muntlig slang, korthugget og rå stil. Oslo-multietnolekt preger språket. Fragmentarisk, intens nåtid.
• Lovrenski – innhold: Unge gutter i Oslo, vennskap, rus, ustabilitet, marginalisering. Sosial realisme oppdatert til dagens storby.

Realistisk tradisjon:

• Skram og realismen: Skram er en nøkkelfigur i norsk realisme og naturalisme. Sjur Gabriel (1887, del av Hellemyrsfolket) er naturalistisk – slekt og miljø former mennesket. Oline er ikke «ond» – hun er formet av fattigdom, isolasjon og avhengighet.
• Lovrenski som samtidsrealisme: Viderefører realismens sosialkritiske funksjon – å løfte fram stemmer og erfaringer som er marginaliserte. Forskjellen er at Lovrenski taler innenfra miljøet, der Skram observerer utenfra.
• Felles kjerne: Begge viser hvordan sosial bakgrunn former mennesker. Begge bruker «upolert» språk og hverdagsscener som bærende virkemiddel. Begge unngår moraliserende kommentar – leseren skal tenke selv.
• Forskjellen: Skram tror på en allvitende forteller som kan analysere. Lovrenski stoler på jeg-stemmens autoritet. Fra 1880-tallets naturalisme til 2020-tallets autofiksjonsnære realisme – tradisjonen lever, men stemmen har flyttet seg.