Løsningsforslag – NOR1267 Norsk hovedmål VG3, Vår 2026

Eksamen: NOR1267 | Dato: Vår 2026 | Læreplan: LK20 (NOR01-07)

Struktur: 1 obligatorisk kortsvarsoppgave + 1 valgfri langsvarsoppgave (av tre alternativer) + 1 obligatorisk filopplastingsoppgave: du samler alt i ett dokument, lagrer det som PDF og bruker kandidatnummeret som filnavn (ingen navn i dokumentet eller filnavnet).

Oppgave 1 – Kortsvar (obligatorisk)

Om opphavsretten: Av hensyn til opphavsretten gjengir vi bare korte utdrag av Dra ikke til havet av Elin Anna Labba. Hele teksten finner du i eksamenssettet hos Udir: https://kandidat.udir.no/epsmateriell/eksamen?fagkode=nor1267&malform=nb-no&semester=v&ar=2026&eksamensdeltype=eksamen.

Veiledning

Aktuelle virkemidler å kommentere:

• Kontrast mellom skjønnhet og katastrofe: Naturen beskrives med vakre, glitrende bilder — i nattsolen sammenlignes det glitrende sjøvannet med smør og tran, og fargene sies å være sterkere under vann enn på land. Samtidig er det en pågående katastrofe. Kontrasten understreker det groteske og uvirkelige i situasjonen.
• Personifikasjon og besjeling: Besjeling er at noe livløst eller naturen får levende trekk; personifikasjon er at et abstrakt begrep framstilles som en person. Sjøen sies å ha slukt ordene, og morens skrik beskrives som noe som snører seg om anklene slik gress gjør. Vannet og lyden får agens — de er aktive og strammende. Naturkreftene blir en motstander. (Ordlyden ser du i eksempelsvaret nedenfor.)
• Sanseinntrykk: Detaljerte syns- og taktilinntrykk («iskald» kopp, malingsflak, vannet til knes), lyd (fuglene som skriker «Čii čii», Rávdnás hyl), lukt og temperatur. Sansene gjør scenen nærværende og kroppslig for leseren.
• Symbolikk i konkrete gjenstander: Porselenskoppen med rosa roser, som sammenlignes med «blomster overrasket av snøvær», det gule ullteppet som ligger halvveis ute i vannet, malingsflakene på gammevinduet — hverdagsgjenstandene symboliserer det tapte hjemmet og hverdagslivet. Når Iŋgá slår fast at koppen ikke er deres (se sitatet i eksempelsvaret), er også fellesskapet druknet.
• Språkblanding (kodeveksling) og samiske ord: Replikkene på samisk er kodeveksling — et skifte mellom språk midt i teksten. Enkeltord som gamme og gákti er derimot lånord og kulturmarkører, og gamme er dessuten et etablert norsk ord. Bruk gákti og Neavrri engelat som de samiske beleggene. Ordene markerer tilhørighet, kultur og identitet — det som nå er truet av kraftutbyggingen.
• Indre fokalisering / synsvinkel: Vi følger Iŋgá tett. Hun forsøker å snakke, men kan ikke. Hennes taushet kontrasteres med morens skrik. Leseren opplever sjokket gjennom Iŋgás blikk — det forsterker det traumatiske.
• Gjentakelse: «dee, dee» (trøstende) og morens skrik som gjentas — språket bryter sammen i sjokket og gjentakelsen forsterker den emosjonelle intensiteten.
• Paradoks/tragisk forutsigbarhet: Demningen er ferdig — det visste de. Men ingen forestilte seg at sjøen «skulle komme så fort». Den menneskeskapte katastrofen er forutsett, men likevel ufattelig.

Oppgave 2 – Langsvar (fagartikkel om naturalisme)

Veiledning

Nøkkelpunkter om Jægers syn på naturalismens oppgave:

• Litteraturen framstiller livet «i sin nakne virkelighet som det er» — uten hensyn til anstendighet eller uanstendighet — uten hensyn til anstendighet eller moralske konvensjoner
• Avdekke ulykkens og elendighetens røtter — slik at elendigheten kan «rykkes opp med roten». Litteraturen har et samfunnsforbedrende formål.
• «De ulykkeliges litteratur» — fattigdom, usedelighet, forbrytelse skal skildres slik de er. Den er «stygg og fæl» nettopp fordi virkeligheten er det.
• Avdekke samfunnsmessige forhold og «skjebnesvangre makter» — strukturer som bestemmer enkeltmennesker og hele samfunns skjebne
• Litteraturen som maktmiddel — gjennom kunnskap om disse maktene kan menneskene gjøre seg til «herre over sin egen skjebne»
• Realistiske, levende menneskeskildringer — «skrevet med rykende menneskeblod», «det er virkelighetens røde blod som ruller i deres årer»

Hvordan Kielland kan oppfylle Jægers krav (generell bakgrunn):

Punktene under er bakgrunn om Kielland og om Else: en julefortelling. Bruk dem som leteliste i utdraget du får på eksamen, og belegg hvert punkt du tar med, med et kort sitat.

• Klassisk naturalisme / det moderne gjennombrudd — Kielland regnes som en sentral forfatter i det moderne gjennombrudd (ca. 1870–1890), kjent for sosial kritikk gjennom realistisk skildring.
• Else er kjent for å tematisere fattigdom og sosial urettferdighet i et borgerlig samfunn, med kontrast mellom rike og fattige.
• Se etter samfunnskritisk virkning i utdraget — skildres ulikhet, dobbeltmoral, klassesystemets konsekvenser?
• Se etter konkret, realistisk miljøskildring som belegg for at Kielland avdekker «ulykkens røtter» (jf. Jæger).
• Bruk korte sitat fra det faktiske utdraget som belegg — ikke generelle påstander om hele romanen.

Hvordan Rishøi kan oppfylle (og utvide) Jægers krav (generell bakgrunn):

Punktene under er bakgrunn om Rishøis forfatterskap. Bruk dem som leteliste i utdraget du får på eksamen, og belegg hvert punkt du tar med, med et kort sitat.

• Samtidslitteratur — Rishøi skriver i 2014 om sosiale forhold i dagens Norge. Det er rimelig å se etter en form for «samtidsnaturalisme», men hvorvidt utdraget faktisk passer Jægers program må du vurdere ut fra teksten selv.
• Tittelen «Vi kan ikke hjelpe alle» kan tolkes ironisk — som en formulering som avviser ansvar — men hvordan den faktisk fungerer, må du lese ut av utdraget.
• Psykologisk dybde og ironi er tydelige i utdraget — indre monolog, det usagte, tittelens dobbelthet. Mål dem mot Jægers krav: gir de den samme avdekkingen av «ulykkens røtter», eller virker de på en annen måte?
• Drøftingsmomenter: Er Rishøis fortelling mer empatisk og psykologisk innrettet enn Jæger ville krevd? Er den eksplisitt «stygg» eller mer dempet? Avdekker den «skjebnesvangre makter» (jf. Jæger) i samtiden?
• Drøftingsspørsmål: Krever vår tid en annen naturalisme? Er den samfunnskritiske litteraturen i dag annerledes formet enn på 1880-tallet?
• Bruk korte sitat fra det faktiske utdraget — bygg drøftingen på det du faktisk leser, ikke på generelle forventninger.

Forslag til struktur:

1. Innledning (ca. 100 ord): Plasser Jæger i det moderne gjennombrudd. Tese (eksempel): Jægers krav treffer de to tekstene ulikt — formuler din egen tese etter å ha målt begge mot kravene.
2. Hoveddel 1 – Jæger (ca. 200 ord): Gjør rede for naturalismens oppgave slik Jæger ser den — avdekke elendighet, vise samfunnskreftene, samfunnsforbedring.
3. Hoveddel 2 – Kielland (ca. 300 ord): Drøft hvor langt Else oppfyller Jægers ideal — Kielland regnes gjerne som realist, og avstanden til Jægers naturalismeprogram er del av drøftingen. Se særlig på realistisk klassesamfunnsskildring, samfunnskritikk og miljøskildring.
4. Hoveddel 3 – Rishøi (ca. 300 ord): Vurder om Rishøi fører naturalismens prosjekt videre — mål utdraget mot Jægers krav punkt for punkt; noter både samsvar og det som eventuelt skiller en samtidstekst fra 1880-tallsnaturalismen.
5. Avslutning (ca. 100 ord): Drøftende oppsummering. Naturalismens program lever videre, men har modernisert seg.

Oppgave 3 – Langsvar (essay om språkendring)

Veiledning

Nøkkelpunkter til essayet:

• Finansforbundet (2024): Gen Z bringer engelsk inn i norsk arbeidsliv, både direkte («chille», «sweet») og skjult («være i behov»). Forskeren Anne Mette Sunde skiller mellom typer anglisisme. Næringslivet bidrar selv («advisor», «head of»).
• Typisk norsk (2005) — hva du bør se etter: Tittelen «Ungdommen nå til dags!» peker mot den klassiske topos om at hver generasjon klager på den neste. Let etter det historiske perspektivet på språk- og generasjonsdebatten, og noter hvilke eksempler utdraget faktisk bruker.
• Fjørtoft (2022) — hva du bør se etter: En ytring fra lokalavisen Haramsnytt. Tittelen «Forbisnakk i forbifarta» peker mot noe om kommunikasjon; fest tonen og argumentet i konkrete formuleringer fra teksten.
• Mulige refleksjoner å utforske:
  • Er språkendring forfall eller berikelse? Er det forskjell på direkte og skjult anglisisme?
  • Hva sier det at næringslivet selv ofte bruker engelsk («Chief Executive Officer»)?
  • Generasjonsperspektivet: er klagen «ungdommen nå til dags» evig, eller har dagens språkendringer en kvalitativt ny karakter?
  • Egne erfaringer: bruker du selv «chille», «cringe», «ikke noe stress»? Hvordan reagerer foreldre eller besteforeldre?
  • Punktum og tone i meldinger («ok.» = sur?) — språk er ikke bare ord, men også uttrykk

Forslag til struktur:

1. Åpning: Konkret scene eller spørsmål — for eksempel en samtale med besteforeldre der språket ikke når fram
2. Utforskende hoveddel: Veksl mellom vedleggene, egne erfaringer og refleksjon. Trekk inn historisk perspektiv (Typisk norsk), fagspråk (Finansforbundet) og det folkelige (Fjørtoft).
3. Refleksjon: Hva sier dette om identitet, tilhørighet og makt? Er språket en arena for generasjonskonflikt?
4. Avslutning: Åpen, undrende avslutning — gjerne et nytt spørsmål eller en personlig erkjennelse

Oppgave 4 – Langsvar (litterær tolkning)

Om opphavsretten: Av hensyn til opphavsretten gjengir vi bare korte utdrag av «Ta meg kor enn eg vil» av Frida Fliflet. Hele teksten finner du i eksamenssettet hos Udir: https://kandidat.udir.no/epsmateriell/eksamen?fagkode=nor1267&malform=nb-no&semester=v&ar=2026&eksamensdeltype=eksamen.

Veiledning

Nøkkelpunkter til tolkningen:

• Handling og situasjon: Et par skal på kino. Hun blir styrt, kontrollert og fysisk overstyrt av ham. Hun ender med å ta bilnøklene og joggeskoene hun selv ville hatt på — en antydning til frigjøring, som novellens sluttlinje bekrefter (se nedenfor).
• Sentrale tema:
  • Psykisk og fysisk vold i nære relasjoner — han bestemmer alt, fra klær til sko
  • Maktubalanse og kontroll — pengegavene som lenker, og halskjedet hun ga ham, som nå strammer om halsen hans (se virkemiddelpunktet «Konkret bilde» nedenfor)
  • Frigjøring og opprør — slutten antyder at hun bryter ut
  • Den tausgjorte kvinnen — hun snakker lavt, ler dempet, prøver å glatte over
• Sentrale virkemidler:
  • Symbolikk i klær og objekter: Halskjeda (gave fra henne til ham, men nå sitter den for trangt — symbol på relasjonens utvikling), de vinrøde støvlettene som sammenlignes med slanger, joggeskoa hun ville hatt, kåpa han ga henne. Klær = kontroll.
  • Tidsangivelser og puls: Nedtellingen fra fem minutt til tre minutt og til null skaper press og angst. Tidsstrukturen er en undertrykkende rytme.
  • Kontrast i kroppsbeskrivelse: Han skildres som stor og tung, med kraft i kroppen og en mage som buler, mens hun føler seg liten og oppsvulmet. Beskrivelsen «glasmanetkjøt» av huden hans er grotesk — kjærligheten er borte.
  • Sammenligning og metafor: Skoa som «to slangar» og handa som «eit einsamt lite dyr» er sammenligninger som gjør kroppen og klærne fremmede for henne selv.
  • Konkret bilde: Halskjedet «skjer seg inn i kjøtet» — men det er hans hals og hans kjøtt bildet gjelder: kjedet passet før, nå strammer det. Sett gjennom hennes blikk markerer bildet at han har vokst, og at gaven hun ga ham, nå snører seg om ham.
  • Indre fokalisering: Vi er hele tiden i hennes hode, ser alt gjennom hennes blikk. Slik blir hennes maktesløshet vår.
  • Detaljerte gjentakelser: Lydene fra badet — «doring, belte, smekk» — kan hun utenat, og det viser hvordan rutinen er internalisert.
  • Symbolsk slutt: Bilnøklene, dobbeltknute på joggeskoa, og setningen «Dei kan ta meg kor enn eg vil». Tittelen er et frigjøringsmotiv.
  • Språk og stil: Korte setninger, ingen anførselstegn, et nakent og direkte språk som speiler det knappe og knugende.
• Mulig tolkning av tittel: «Ta meg kor enn eg vil» — joggeskoa kan, mens han ikke vil ha henne i dem. Tittelen samler tema: frihet vs. tvang, kropp vs. ytre press.
• Annies rolle: En annen kvinne (Hermès-parfymen var fra Annie) — én mulig lesning er at han er utro. Det legger et tilleggslag av forræderi til teksten.

Forslag til struktur:

1. Innledning: Plasser novellen i samtidslitteraturen. Tese: novellen tematiserer kontroll og frigjøring i et destruktivt parforhold, formidlet gjennom intens symbolikk og kropp.
2. Hoveddel 1 – Situasjon og maktubalanse: Vis hvordan han styrer henne. Bruk tidsangivelsene, ordrene, og scenen der han river av henne skoa som eksempel.
3. Hoveddel 2 – Symbolikk: Halskjeda, kåpa, skoa. Vis hvordan objektene bærer tematikken.
4. Hoveddel 3 – Synsvinkel og språk: Indre fokalisering, korte setninger, mangel på anførselstegn. Hvordan formen forsterker innholdet.
5. Hoveddel 4 – Slutten og tittelen: Tolk slutten: griper hun nøklene som et frigjøringsskritt? Forsiktig håp, åpen slutt.
6. Avslutning: Begrunn tolkningen. Eventuelt knytt til kvinnelitterær tradisjon eller samtidens debatter om vold i nære relasjoner.