Om løsningsforslaget: Dette er veiledende løsningsforslag laget av eksamenssett.no. For hver oppgave gir vi en veiledning med tips til tilnærming, og for én oppgave viser vi et fullstendig eksempelsvar. Husk at det finnes mange gode måter å løse oppgavene på.
📋 Sensorens fokus (LK20 NOR01-07 / NOR1267):
- Innhold — fagkunnskap, forståelse av tekst, relevante eksempler og sitat
- Oppbygning — innledning, hoveddel med klar progresjon, avslutning
- Språk — presist fagspråk, godt språkflyt, korrekt rettskriving og tegnsetting
- Sjangerkompetanse — følg sjangertrekk for valgt oppgave (essay, fagartikkel, retorisk analyse, litterær tolkning)
- Bruk av vedlegg/kilder — aktiv bruk av tekstvedlegg med korte sitat (2–5 ord) som belegg
- Etterrettelig kildebruk (KM8) — oppgi alltid kilder du henviser til
⏰ Tidsplan for 5-timers eksamen:
| Aktivitet | Tid |
|---|
| Les vedleggshefte og oppgaver, velg langsvar-oppgave | 30 min |
| Oppgave 1 — Kortsvar (~30 %, 250–300 ord) | 45 min |
| Pause + skriv disposisjon for langsvar | 15 min |
| Oppgave 2 — Langsvar (~70 %, 1500–2500 ord) | 3 timer |
| Korrektur, sjekk struktur, kildebruk, formelle krav | 30 min |
Tips: Skriv kort disposisjon FØR du begynner langsvar — det sparer tid og gir struktur. Hold deg innenfor anbefalt ordmengde (sensor stopper ofte ved overskridelse).
💡 Strategi per oppgavetype:
- Kortsvar (250–300 ord): Identifiser 3–4 sentrale virkemidler. Forklar BÅDE hva og hvilken funksjon de har. Korte sitat som belegg.
- Litterær tolkning/analyse: Tese → analyse → sammenligning eller kontekstualisering → konklusjon. Knytt til litteraturhistorisk periode (KM1, KM2).
- Retorisk analyse: Retorisk situasjon (avsender, mottaker, kairos) → appellformer (etos/patos/logos) → virkemidler → vurdering av effekt (KM7).
- Essay: Reflekterende, utforskende stil. Personlig stemme + fagstoff. Ikke konkludér for hardt — essay drøfter (KM3).
- Sammenligning: Tematisk eller estetisk sammenligning av 2 tekster. Bruk gjennomgående sammenligningskriterier (KM4).
Oppgave 1 – Kortsvar
Oppgaven: Formuler kort hva som er formålet med annonsene, og sammenlign hvordan patos er brukt for å oppnå dette formålet. Bruk relevant fagspråk og konkrete eksempler fra vedleggene. Skriv mellom 250 og 300 ord.
Vedlegg 1: «Din kassalapp kan være noen andres ønskeliste» (2024). Annonse for Rema 1000 / Frelsesarmeen.
Vedlegg 2: «Bli med på eksklusiv juleshopping» (2024). Annonse for Byporten Mall of Oslo.
Veiledning
Tips til tilnærming:
- Identifiser formålet med hver annonse: Rema 1000 vil at du skal gi (veldedighet), Byporten vil at du skal kjøpe (konsum)
- Forklar hvordan patos (følelsesappell) brukes ulikt i de to annonsene
- Bruk konkrete eksempler fra tekst og bilde i annonsene
- Bruk fagbegreper: patos, appellformer, virkemidler, retorisk situasjon, kontrast
Nøkkelpunkter:
- Rema 1000: Patos gjennom empati og dårlig samvittighet – overskriften kobler leserens egen handlekvittering opp mot andres ønskelister og skaper dermed kontrast mellom overflod og nød (Rema 2024). Juletempoet forsterker medlidenhet. Oppfordring til å gi via Vipps. Samarbeid med Frelsesarmeen gir troverdig formål.
- Byporten: Patos gjennom begjær og eksklusivitet – ord som «eksklusiv» appellerer til glede og status. Følelsen av å unne seg noe fint. Juletempoet brukes til å rettferdiggjøre forbruk.
- Sammenligning: Begge bruker juletempoet for å vekke følelser, men retningen er motsatt: Rema appellerer til medlidenhet og solidaritet, Byporten appellerer til nytelse og selvforkjæling. Kontrasten mellom de to annonsene sier noe om julens dobbelthet.
Eksempelsvar (kortsvar):
De to annonsene har ulike formål. Rema 1000s annonse er en oppfordring til veldedighet – leseren skal vippse penger til Frelsesarmeens julehjelp. Byportens annonse er en oppfordring til forbruk – leseren skal handle julegaver i kjøpesenteret. Begge bruker patos for å oppnå sitt formål, men på svært ulike måter.
Rema 1000 appellerer til medfølelse og dårlig samvittighet. Overskriften kobler leserens egen handlekvittering opp mot det noen andre ønsker seg, og skaper slik en sterk kontrast mellom leserens hverdag og virkeligheten til dem som har det vanskelig. Ordvalget rundt julegavetema og ønskeliste forsterker det følelsesmessige. Annonseteksten understreker at julen rammer hardest for dem som har lite fra før. Her brukes patos til å vekke solidaritet og et ønske om å hjelpe.
Byporten bruker derimot patos gjennom begjær og eksklusivitet. Ordet «eksklusiv» appellerer til leserens ønske om status og det spesielle. Juleshopping fremstilles som en positiv opplevelse – noe man fortjener. Patos handler her om glede, belønning og selvforkjæling.
Begge annonsene utnytter den emosjonelle juletempoet, men med motsatt retning. Der Rema 1000 bruker patos til å rette blikket utover mot andre mennesker, retter Byporten blikket innover mot egne behov. Kontrasten mellom annonsene illustrerer julens doble karakter: den er både en tid for gavmildhet og en tid for kommersielt forbruk. Slik viser de to annonsene hvordan patos kan brukes til å appellere til vidt forskjellige følelser for å nå ulike mål.
Vanlig feil: Mange elever analyserer kun teksten og glemmer å kommentere visuell retorikk (bilder, fargevalg, layout) i sammensatte tekster som annonser. En annen vanlig feil er å bare identifisere patos uten å forklare hvilke følelser som vekkes og hvorfor de er effektive for akkurat dette formålet. Medfølelse og begjær er svært ulike patosappeller -- vis at du ser denne forskjellen. Pass strengt på ordgrensen: 250-300 ord krever at du prioriterer de viktigste observasjonene.
Oppgave 2 – Langsvar (sammenligning og kulturhistorisk kontekst)
Oppgaven: Sammenlign form og innhold i tekstene, og plasser dem i en kulturhistorisk kontekst.
Vedlegg 1: «17. mai 1944» av Inger Hagerup (1945). Fra diktsamlingen Videre.
Vedlegg 2: «Heim» av Warsan Shire (2022). Fra diktsamlingen Velsigne dottera oppdratt av ei stemme i hovudet.
Veiledning
Tips til tilnærming:
- Sammenlign systematisk: ta for deg form (sjanger, rim, rytme, billedspråk) og innhold (tema, motiver, stemning)
- Kulturhistorisk kontekst: Hagerup under 2. verdenskrig (eksil i Sverige 1944), Shire som somalisk-britisk forfatter i vår tid (migrasjon, flyktningerfaring)
- Felles tema: hjem, lengsel, eksil, tilhørighet, identitet
- Vis forskjeller i perspektiv og tid
Nøkkelpunkter:
- Hagerup (1945): Tradisjonell form med rim og fast rytme. Skrives i eksil i Sverige under krigen. Tematikk: lengsel etter Norge, sorg over okkupasjon, 17. mai uten feiring. Nasjonalromantisk billedspråk – f.eks. samlefrasen «fjord og fjell og fossesprut» (Hagerup 1945). Kontekst: 2. verdenskrig, norsk motstandsbevegelse, nasjonalistisk poesi.
- Shire (2022): Moderne form, fri vers på nynorsk (oversettelse). Tematikk: migrasjonserfaring, hjem som konsept, tap og lengsel. Kontekst: global migrasjonskrise, postkolonial litteratur, diaspora-erfaringer.
- Likheter: Begge handler om lengsel etter et hjem man har forlatt. Begge kjenner eksilets smerte. Begge bruker diktet som uttrykk for noe som er vanskelig å sette ord på.
- Forskjeller: Hagerups eksil er midlertidig og nasjonalt (hun vet hun skal tilbake), Shires er mer permanent og globalt. Form: bundet vs. fri. Perspektiv: kollektivt (vi) vs. individuelt (jeg). Kulturhistorisk plassering: nordisk krigslitteratur vs. postkolonial diaspora-litteratur.
Oppgave 3 – Langsvar (fagartikkel om språk, kultur og identitet)
Oppgaven: Skriv en fagartikkel der du gjør rede for hva vedleggene sier om språk, kultur og identitet, og drøfter i hvilken grad språk er viktig for din identitet. Bruk fagspråk, og vis til eksempler fra vedleggene.
Vedlegg 1: «Láŋtdievvá. Planterhaug» av Sigbjørn Skåden (2022). Fra antologien Stemmer fra Sápmi.
Vedlegg 2: «Hva betyr ditt morsmål for deg?» (2022). Sitater fra film av NAFO.
Vedlegg 3: «Eg kjem aldri til å bli språkleg korrekt» (2023). Intervju med Ronny Brede Aase i Firda.
Veiledning
Tips til tilnærming:
- En fagartikkel har saklig og argumenterende form – bruk avsnittsinndeling og fagbegreper
- Gjør rede for vedleggene: Hva sier Skåden om å velge samisk? Hva betyr morsmål for ulike mennesker? Hva sier Aase om dialekt og identitet?
- Drøft: I hvilken grad er språk viktig for identitet? Trekk inn egne erfaringer og refleksjoner
- Relevante begreper: morsmål, identitet, tilhørighet, fornorsking, språkpolitikk, dialekt, sosiolekt, språkholdninger
Nøkkelpunkter:
- Skåden: Valget om å snakke samisk er knyttet til identitet, motstand og oppreisning. Fornorskingspolitikken førte til at samisk ble et bevisst valg, ikke en selvfølge. Hos Skåden (2022) settes samisk fram som det aktivt valgte språket, mens norsk er noe man bare besitter – kontrasten ligger mellom verbene «velge» og «ha».
- NAFO-film: Morsmålet er knyttet til følelser, minner og tilhørighet. Ulike perspektiver på språk og identitet fra flerspråklige mennesker.
- Ronny Brede Aase: Dialekt som identitetsmarkør. Å snakke «bredt» kan møte motstand, men er viktig for autentisitet. Debatt om språknormer og hvem som bestemmer hva som er «korrekt».
- Drøfting: Språk former hvordan vi tenker og hvem vi opplever oss som. Morsmål, dialekt og språkvalg er alle knyttet til identitet. Men identitet er mer enn språk – den formes også av kultur, sted, relasjoner. Vis til egen erfaring med dialekt, flerspråklighet eller språkholdninger.
Vanlig feil: I fagartikkelen er det vanlig at elever glemmer å drøfte og bare gjør rede for vedleggene. Oppgaven har to deler: gjør rede for hva vedleggene sier, og drøft i hvilken grad språk er viktig for din identitet. Drøftingsdelen krever at du tar stilling, veier argumenter mot hverandre og trekker inn egne refleksjoner. En annen feil er å skrive for personlig -- en fagartikkel er saklig i formen, selv om den kan ha personlige eksempler. Husk kildehenvisning til alle tre vedleggene.
Oppgave 4 – Langsvar (novelletolkning)
Oppgaven: Tolk novellen.
Vedlegg: «De ser meg nå» av Britt Karin Larsen (2020). Fra novellesamlingen Fuglene tar ikke telefonen.
Veiledning
Tips til tilnærming:
- Start med å beskrive handlingen kort – hva skjer i novellen?
- Analyser virkemidler: gjentakelse, kontrast, symbolikk, synsvinkel, stil
- Identifiser tema: usynlighet, kjønnsroller, tilhørighet, anerkjennelse
- Tolk tittelen: «De ser meg nå» – hva betyr det at hun endelig blir sett?
- Diskuter hva novellen sier om familierelasjoner og det å være annerledes
Nøkkelpunkter:
- Handlingsreferat: Jenta vokser opp på en gård der tvillingbrødrene får all oppmerksomheten. Far ser henne ikke – hun er jente og opplever seg som verdiløs i gårdssamfunnet. Hun gjør opprørske ting (ødelegger traktorene, skjærer i bordet) for å bli sett. Til slutt skjer noe (trolig fars død eller en krise) som gjør at alle endelig ser henne.
- Gjentakelse: «Tvillingene er ikke borte» gjentas – det er alltid de det er bekymring for, ikke henne. Spørsmålet «Hvem er det som gråter?» går igjen som en gåte. Linjen «De ser meg ikke» snus i tittelens motsetning: nå blir hun sett.
- Kontrast: Guttene får traktor/lastebil, jenta en dukke hun ikke leker med. Guttene arver gård og skog, jenta arver elva. Blå øyne vs. mørke trekk – hun likner ikke faren.
- Symbolikk: Kniven – jenta skjærer, ødelegger, graver – forsøk på å gjøre seg synlig. Blikkboksen med ting hun har samlet på – verdier som ikke telles i gårdsøkonomien. Elva og skogen – alternative verdier, frihet.
- Tema: Kjønnsroller og arv (Odelsloven), usynlighet og anerkjennelse, identitet og tilhørighet, opprør som rop om å bli sett.
- Slutten: Ambulansen og mannen som sitter ved henne – far er trolig død/syk. I krisen blir hun endelig synlig. Den ambivalente avslutningen (jf. Larsen 2020) snur en aksept av å forsvinne om i en bekreftelse av at hun blir værende – paradokset peker mot at hun har lært å eksistere uavhengig av andres blikk.
Vanlig feil: Mange elever tolker novelletittelen for bokstavelig uten å undersøke de dypere lagene. «De ser meg nå» handler ikke bare om fysisk synlighet, men om anerkjennelse og eksistensiell verdi. En annen vanlig svakhet er å ikke koble symbolikken (kniven, blikkboksen, elva) til tematikken om kjønnsroller og odelstradisjon. Husk at på VG3-nivå forventes det at du plasserer novellen i en bredere kontekst: kjønn, arv og maktstrukturer i norsk bygdesamfunn.
🎯 Karakterskillet 4 → 6:
| 4 (god) | 6 (svært god) |
|---|
| Kjenner og bruker 3–4 fagbegreper riktig |
Bruker 6+ fagbegreper presist og knytter til funksjon i teksten |
| Beskriver tekstens innhold |
Tolker og drøfter — flere lesninger, kontekstualisering, kritisk refleksjon |
| Refererer til vedlegg uten direkte sitat |
Bruker korte presise sitat (2–5 ord) som belegg for analysen |
| Klar struktur, men kan være ensidig |
Tydelig disposisjon med innledning, hoveddel, avslutning + sammenheng |
| Sjangerkrav stort sett oppfylt |
Beheriker sjangeren — språk, stemme, struktur passer perfekt |
| Kildebruk er der men kan mangle presisjon |
Etterrettelig kildebruk (KM8) — alle henvisninger er korrekt oppsatt |
| Få språklige feil, men noen virrer |
Presis språkføring uten formelle feil. Variasjon i setningsbygning og ordvalg. |
⚠️ Vanlige feil å unngå:
- Bare navngi virkemidler («Eikemo bruker personifikasjon») uten å forklare funksjon
- Gjenfortelle teksten i stedet for å analysere/tolke den
- Ikke bruke vedlegg fra forberedelsesdelen aktivt — sensor sjekker dette
- Glemme korte sitat som belegg — analysen blir påståelig uten dokumentasjon
- Skrive over anbefalt ordmengde — sensor stopper ofte ved overskridelse
- Velge sjanger uten å beherske den — bedre å velge en sjanger du er trygg på
- Glemme litterær-historisk kontekst i tolkninger (KM1, KM2)
- Mangelfull kildebruk — kommer alltid med på sensors helhetsvurdering
- Skrive i feil målform — eksamen er på bokmål for hovedmål-eksamen
- Forveksle etos/patos/logos eller bruke begrepene løselig