Om løsningsforslaget: Dette er et veiledende løsningsforslag laget av eksamenssett.no. For hver oppgave gir vi en veiledning med tips til tilnærming, og for én oppgave viser vi et fullstendig eksempelsvar. Husk at det finnes mange gode måter å løse oppgavene på.
Løsningsforslag – Norsk hovedmål VG3 Høst 2023
Eksamen: NOR1267 | Dato: Høst 2023 | Læreplan: LK20
Struktur: 1 kortsvarsoppgave + velg 1 av 3 langsvarsoppgaver
Eksamensform og tid: Eksamen varer 5 timer (09:00–14:00). Forslag til disponering: ca. 45–60 min på kortsvaret, 3–3,5 t på langsvaret, siste halvtime til gjennomlesing og korrektur.
Oppgave 1 – Kortsvar (250–300 ord)
Oppgave: Gjør rede for den retoriske situasjonen og vurder samspillet mellom tekst og bilde i den sammensatte teksten. Skriv mellom 250 og 300 ord.
Vedlegg: «Sjekk den utsikten» – annonse for togselskapet Vy, publisert i A-magasinet nr. 16, 21. april 2023
Tips til tilnærming:
- Beskriv den retoriske situasjonen først: avsender (Vy), mottaker (reisende/potensielle togpassasjerer), formål (få folk til å velge tog), kairos (miljøbevissthet, bærekraftig transport)
- Analyser samspillet mellom tekst og bilde – hvordan forsterker de hverandre?
- Bruk retoriske begreper: etos, patos, logos
- Vurder om reklamen er effektiv – treffer den målgruppen?
- Hold deg strengt innenfor 250–300 ord
Sentrale punkter å ta med:
- Retorisk situasjon: Avsender er togselskapet Vy. Mottaker er potensielle togpassasjerer. Formålet er å selge kollektivreiser ved å vise fram opplevelsen av å reise med tog. Kairos: økt fokus på bærekraft og miljø.
- Etos: Vy som avsender er et kjent transportselskap med institusjonell troverdighet. Reklamen bygger tillit gjennom å fokusere på opplevelse framfor pris.
- Patos: «Sjekk den utsikten» appellerer til følelsen av frihet, ro og naturopplevelse. Bildet forsterker dette – utsikten fra togvinduet er en invitasjon til å se landet på en ny måte.
- Logos: Implisitt argument: togreise er en bedre måte å oppleve Norge på enn bil/fly. Reisen blir et mål i seg selv, ikke bare transport.
- Samspill tekst/bilde: Teksten styrer blikket – «sjekk den utsikten» forteller mottakeren hva de skal se. Bildet leverer det teksten lover. Sammen skaper de en følelse av lengsel etter å reise.
Eksempelsvar (kortsvar, ca. 270 ord):
Reklamen «Sjekk den utsikten» er en sammensatt tekst fra togselskapet Vy. Avsenderen er et stort, norsk transportselskap, og mottakerne er potensielle togpassasjerer – folk som vurderer hvordan de skal reise. Formålet er å overbevise mottakeren om at togreise er en verdifull opplevelse. Kairos, det vil si det rette øyeblikket, styrkes av at bærekraft og miljøbevisst transport er høyt på agendaen i samfunnsdebatten.
Reklamens patosappell er tydelig. Slagordet «Sjekk den utsikten» er uformelt og inviterende – det føles som noe en venn ville sagt til deg. Bildet viser et vakkert norsk landskap sett gjennom togvinduet, og samspillet mellom tekst og bilde skaper en følelse av lengsel og ro. Mottakeren ser ikke bare en reklame, men en opplevelse de kan ha. Patos forsterkes av at bildet fanger et øyeblikk mange kan kjenne igjen: det å sitte stille og se landskapet gli forbi.
Etosappellen bygger på Vys posisjon som et etablert og gjenkjennelig selskap. Reklamen prøver ikke å overbevise med pris eller avgangstider, men med noe mer emosjonelt – og det gir reklamen en troverdighet som er annerledes enn tradisjonelle salgskampanjer.
Logosappellen er mer indirekte. Reklamen antyder at togreise gir deg noe fly og bil ikke kan gi: muligheten til å faktisk se landskapet du reiser gjennom. Reisen blir et mål i seg selv, ikke bare et middel.
Samspillet mellom tekst og bilde er avgjørende. Teksten forteller deg hva du skal oppleve, og bildet viser det. Sammen forankrer de reklamens budskap: at togreise ikke bare er transport, men en måte å se Norge på. Kairos gjør budskapet virksomt nettopp nå: når klimahensyn allerede preger leserens hverdag, kan Vy nøye seg med å love opplevelsen og la miljøargumentet ligge underforstått.
Vanlig feil: Mange elever skriver en generell retorisk analyse uten å kommentere samspillet mellom tekst og bilde, som er et eksplisitt krav i oppgaven. En annen typisk feil er å glemme kairos — den retoriske situasjonen er ikke komplett uten en vurdering av hvorfor dette budskapet er relevant akkurat nå (miljødebatt, bærekraft). Pass også på ordgrensen: 250–300 ord krever at du er presis og unngår gjentagelser.
Oppgave 2 – Langsvar (analyse og sammenligning)
Oppgave: Analyser og sammenlign de to vedlagte tekstene.
Vedlegg 1: Utdrag fra The pilgrim of Scandinavia av lord Charles Garvagh — engelsk reiseskildring fra Norden.
Vedlegg 2: Utdrag fra «Med ski & seil» — reklame for friluftsutstyr fra Mammut.
Tips til tilnærming:
- To svært ulike teksttyper møtes: en historisk reiseskildring og en moderne reklame. Sjangerforskjellen er selve nøkkelen — behandle den som en del av analysen, ikke som en kuriositet.
- Se etter det felles motivet: hvordan norsk natur og friluftsliv framstilles, og hvem framstillingen er laget for.
- Reiseskildringen ser Norden utenfra, med en fremmed blikk. Reklamen selger en opplevelse til noen som allerede kjenner landskapet. Sammenlign avsender, mottaker og formål.
- Kommenter den sammensatte teksten: i reklamen bærer bilde, typografi og layout like mye som ordene.
- Bruk fagspråk: retorisk situasjon, etos, patos, sjanger, synsvinkel, eksotisering, idyllisering, tidskoloritt.
Retninger å utforske:
- Blikket utenfra vs. innenfra: Reiseskildringen skildrer et landskap forfatteren er gjest i; reklamen henvender seg til noen som skal ut i det selv. Hvilken posisjon gir hver tekst leseren?
- Framstillingen av naturen: Undersøk om naturen er noe man betrakter eller noe man bruker — og hva det sier om tiden teksten er skrevet i.
- Sjanger og formål: Skildringen vil formidle og fortelle; reklamen vil selge. Vis hvordan formålet styrer språkvalg, bildebruk og oppbygning.
- Tidsavstanden: Bruk avstanden mellom tekstene aktivt — hva har endret seg i synet på friluftsliv, og hva er påfallende likt?
- Konklusjon: Bygg konklusjonen på funnene dine, ikke på en forhåndsantakelse om hva forskjellen «må» være.
Vanlig feil: Å behandle tekstene hver for seg og først sammenligne i avslutningen. Organiser heller tematisk, og bruk bindeord som «i motsetning til», «på samme måte som» og «derimot» gjennom hele svaret. En annen vanlig feil er å analysere reklamen som ren tekst — den er sammensatt, og det visuelle er en del av argumentasjonen.
Oppgave 3 – Langsvar (identitet og tilhørighet)
Oppgave: Skriv en sammenhengende tekst om de to vedlagte tekstene.
Vedlegg 1: «Eg – ein umogleg skapning?»
Vedlegg 2: «slutt å spørje kor eg eigentleg kjem frå»
Tips til tilnærming:
- Les oppgaveinstruksen nøye og noter hvilke verb den bruker — «gjør rede for», «analyser», «sammenlign» og «drøft» krever ulike svar.
- Begge titlene kretser om identitet: den ene om å være et «umogleg» jeg, den andre om å bli plassert utenfra av andres spørsmål. Bruk den spenningen som inngang.
- Legg merke til at begge titlene er på nynorsk — kommenter språkvalget hvis det bærer mening i tekstene.
- Fagbegreper som er nære temaet: identitet, tilhørighet, utenforskap, synsvinkel, tiltaleform, stemme, majoritet og minoritet.
- Belegg hver påstand med et kort sitat fra vedlegget — ikke bygg på tittelen alene.
Retninger å utforske:
- Hvem snakker, og til hvem: Avklar stemmen i hver tekst, og om den henvender seg innover, til en «du», eller til et samfunn.
- Spørsmålet som virkemiddel: Den ene tittelen er et spørsmål, den andre en avvisning av et spørsmål. Undersøk hvordan tekstene bruker spørsmål og svar til å bygge argument eller stemning.
- Identitet som noe man har eller noe man blir tildelt: Vis hvilket syn hver tekst legger til grunn, og hvordan det kommer til uttrykk språklig.
- Form og sjanger: Avgjør sjangeren ut fra teksten du faktisk har foran deg, og la sjangeren styre hvilke analysegrep du bruker.
Vanlig feil: Å skrive om temaet identitet på generelt grunnlag i stedet for om tekstene. Alt du hevder skal kunne spores tilbake til en formulering i et av vedleggene.
Oppgave 4 – Langsvar (tolking av novelle)
Oppgave: Tolk novellen «Kattene i Kyiv».
Vedlegg: Rannveig Fern Leite Molven: «Kattene i Kyiv» fra novellesamlingen Vannvokteren (2023)
Tips til tilnærming:
- En tolkning skal gå dypere enn en analyse – hva betyr novellen?
- Identifiser tema, motiver, virkemidler og symbolikk
- Kattens perspektiv er sentralt – hva representerer katten?
- Knytt novellen til den historiske konteksten: Ukraina-krigen
- Bruk fagbegreper, men la tolkningen drive teksten
Nøkkelpunkter til tolkingen:
- Handling: Novellen handler om en katt som lever med en familie (en mor og et barn) i Kyiv. Alt endrer seg når katten ikke lenger kan komme hjem. Katten er forlatt og ensom i en by som er blitt til ruiner.
- Synsvinkel: Fortalt gjennom kattens perspektiv – et uvanlig grep som skaper fremmedgjøring og universalitet. Vi ser krigen gjennom øynene til et vesen som ikke forstår hvorfor verden har endret seg.
- Tema: Tap, hjem, tilhørighet, sårbarhet. Krigen ødelegger ikke bare bygninger, men selve tryggheten – den hverdagen vi tar for gitt.
- Symbolikk: Katten kan symbolisere uskyld, sivilbefolkningen, eller alle som mister hjemmet sitt uten å forstå hvorfor. Ruinene symboliserer det ugjenkallelige.
- Virkemidler: Dyrperspektivet defamiliariserer krigen – gjør det kjente fremmed. Kontrasten mellom det trygge livet «før» og ødeleggelsen «nå». Sanseinntrykk (lyder, lukter) som gjør det konkret.
- Kontekst: Novellen er skrevet i 2023, midt under Ukraina-krigen. Den tar stilling uten å være direkte politisk – gjennom å vise krigens konsekvenser for det mest sårbare.
- Tolkning: Novellen handler om hva krig gjør med dem som ikke kan forstå den eller beskytte seg mot den. Ved å bruke kattens perspektiv tvinger Molven oss til å se krigen fra utsiden av det menneskelige, og paradoksalt nok gjør dette den mer menneskelig.
Eksempelsvar (utdrag fra tolking, ca. 250 ord av en lengre tekst):
«Kattene i Kyiv» av Rannveig Fern Leite Molven er en novelle som forteller om krigen i Ukraina gjennom øynene til en katt. Det er et dristig og effektivt grep. Ved å gi oss kattens perspektiv fjerner Molven all den politiske og historiske konteksten vi vanligvis forstår krig gjennom, og lar oss oppleve den rå virkeligheten: at en verden som var trygg, plutselig ikke er det lenger.
Katten lever sammen med en mor og et barn i Kyiv. Hverdagen er fylt av kjente rutiner – mat, varme, berøring. Så kommer noe som katten ikke forstår. Verden endrer seg. Det er lyder som ikke har vært der før. Mennesker oppfører seg annerledes. Og til slutt kan katten ikke komme hjem.
Det mest gripende ved novellen er nettopp denne mangelen på forståelse. Katten vet ikke hva krig er. Den vet ikke hvorfor gatene er tomme, hvorfor bygningene er ødelagt, hvorfor familien er borte. Den kjenner bare at noe grunnleggende er feil – at verden ikke er som den skal være. Denne uvitenhetens perspektiv skaper en intens emosjonell virkning hos leseren, fordi vi forstår det katten ikke forstår.
Kontrasten mellom «før» og «nå» er et bærende virkemiddel. Molven bygger opp et bilde av trygghet og tilhørighet i de første avsnittene, bare for å rive det ned. Denne kontrasten er ikke bare strukturell – den er tematisk. Novellen handler dypest sett om hva det betyr å miste et hjem. Ikke bare et fysisk sted, men selve følelsen av at verden er forutsigbar og trygg.
Vanlig feil: Mange elever bruker for mye plass på handlingsreferat og for lite på tolkning. På VG3-nivå forventes det at du raskt oppsummerer handlingen (3–5 setninger) og deretter bruker hoveddelen av teksten på å analysere virkemidler, symbolikk og tematikk. En annen vanlig svakhet er å ikke kommentere det litterære grepet med dyrperspektivet (defamiliarisering) — dette er novellens mest karakteristiske trekk og fortjener grundig analyse. Husk at en tolkning skal gå dypere enn en analyse: hva betyr novellen?
Generelle tips til eksamen i norsk hovedmål VG3:
- Bruk fagbegreper aktivt, men forklar dem gjerne kort der det er nødvendig.
- Strukturer svaret tydelig med avsnitt og en klar disposisjon.
- For kortsvaret: Hold deg strengt innenfor 250–300 ord.
- For langsvaret: Planlegg teksten din og lag en disposisjon før du begynner å skrive.
- Bruk vedleggene aktivt – vis at du har lest dem og kan bruke dem i svaret ditt.
- Vis selvstendige refleksjoner og en personlig stemme.
Slik vurderes besvarelsen: Sensorene vurderer etter Udirs tre områder: Svar på oppgaven · Struktur og sammenheng · Språkføring og formelle ferdigheter. Tabellen under er vår konkretisering av disse.
Karakterskillet 4 → 6: Tabellen gjelder alle oppgavene i settet — både kortsvaret og langsvarsalternativene.
| 4 (god) | 6 (svært god) |
|---|
| Kjenner og bruker 3–4 fagbegreper riktig |
Bruker 6+ fagbegreper presist og knytter til funksjon i teksten |
| Beskriver tekstens innhold |
Tolker og drøfter — flere lesninger, kontekstualisering, kritisk refleksjon |
| Refererer til vedlegg uten direkte sitat |
Bruker korte presise sitat (2–5 ord) som belegg for analysen |
| Klar struktur, men kan være ensidig |
Tydelig disposisjon med innledning, hoveddel, avslutning + sammenheng |
| Sjangerkrav stort sett oppfylt |
Behersker sjangeren — språk, stemme, struktur passer perfekt |
| Kildebruk finnes, men kan mangle presisjon |
Etterrettelig kildebruk — alle henvisninger er korrekt oppsatt |
| Få språklige feil, men noen forstyrrer lesingen |
Presis språkføring uten formelle feil. Variasjon i setningsbygning og ordvalg. |
Vanlige feil å unngå:
- Bare navngi virkemidler («forfatteren bruker personifikasjon») uten å forklare funksjon
- Gjenfortelle teksten i stedet for å analysere/tolke den
- Ikke bruke tekstvedleggene aktivt — de er selve grunnlaget for oppgaven
- Glemme korte sitat som belegg — analysen blir påståelig uten dokumentasjon
- Skrive over anbefalt ordmengde — presisjon og relevans teller mer enn omfang
- Velge sjanger uten å beherske den — bedre å velge en sjanger du er trygg på
- Glemme litteraturhistorisk kontekst i tolkninger
- Mangelfull kildebruk — kommer alltid med på sensors helhetsvurdering
- Skrive i feil målform — NOR1267 er hovedmålseksamen, ikke en bokmålseksamen: du skriver i ditt eget hovedmål, bokmål eller nynorsk
- Forveksle etos/patos/logos eller bruke begrepene løselig