Om løsningsforslaget: Dette er veiledende løsningsforslag laget av eksamenssett.no. Husk at det finnes mange gode måter å løse oppgavene på, spesielt skriveoppgavene.
Løsningsforslag – Hindi Nivå III Vår 2025
Eksamen: PSP6022 | Semester: Vår 2025 | Varighet: 5 timer
Vekting: Lesing ca. 25 % | Skriving ca. 75 %
Lesing
Oppgave 1 – Turistflom i Norge (पर्यटकों की बाढ़)
Oppgave: Les kronikkteksten om overturisme i Norge og velg riktige ord fra nedtrekksmenyene (4 luker). Avgjør deretter om 5 påstander er riktige eller gale ifølge teksten.
Lukeoppgave (4 luker):
- मुद्रा (valuta) – «अनुकूल नॉर्वेजियन मुद्रा» (gunstig norsk valuta) har trukket turister til Norge.
- उद्योग (industri) – «नॉर्वे के पर्यटन उद्योग में विस्फोटक वृद्धि» (eksplosiv vekst i Norges turistindustri).
- अच्छी (god) – «यह ... अच्छी खबर लग सकती है» (dette kan se ut som godt nytt) – på overflaten.
- नुकसान (skade) – «पर्यावरण को गंभीर नुकसान» (alvorlig skade på miljøet).
Riktig eller galt:
| Nr. | Påstand (oppsummert) | Svar | Forklaring |
| 1 | Miljøødeleggelse er en av de største bekymringene | Riktig | Teksten sier ordrett: «सबसे बड़ी चिंताओं में से एक पर्यावरणीय विनाश है». |
| 2 | Noen europeiske byer har innført strenge regler for turisme | Riktig | Teksten nevner Venezia og Barcelona som har innført strenge regler for cruiseskip og Airbnb. |
| 3 | Turismen i Norge fungerer generelt bra og trenger ikke endring | Galt | Teksten argumenterer for at Norge har alvorlige overturismeproblemer – Geiranger har 225 innbyggere og hundretusener av turister årlig. |
| 4 | Forringelse av reisemål gjør at de mister attraktivitet og kan skremme bort turister | Riktig | Teksten sier at destinasjoner mister sin unike tiltrekningskraft (अद्वितीय आकर्षण), noe som kan skremme bort enda flere reisende. |
| 5 | Både kronekursen og klimakonsekvenser har ført til turistvekst | Riktig | Teksten nevner branner, hetebølger og gunstig norsk valuta (मुद्रा) som faktorer som trekker turister til Norge. |
Oppgave 3 – Juks med moderne teknologi (आधुनिक तकनीक के ज़रिए नकल)
Oppgave: Les teksten om hvordan studenter jukser med moderne teknologi, og velg riktige ord fra nedtrekksmenyene (5 luker). Svar deretter på 5 flervalgsspørsmål.
Lukeoppgave (5 luker):
- धूर्त (listige/utspekulerte) – juksere bruker mange listige metoder.
- तरकीबों (knep/triks) – gamle metoder blekner foran moderne teknologier og triks.
- संदेश (meldinger) – sender meldinger til andre elever i klasserommet.
- रोकने (stoppe) – for å stoppe denne farlige trenden med juks.
- आलसी (late) – noen elever er ekstremt late og gjør ingenting selv.
Flervalgsspørsmål:
- Hvilken moderne teknologi brukes til juks? → पेजर (personsøker) – teksten nevner personsøkere som kan motta svar fra en annen person under eksamen.
- Hvilken teknologi kan sende meldinger til andre elever i klassen? → कैलकुलेटर (kalkulator) – teksten sier at noen moderne kalkulatorer sender meldinger via infrarød stråling.
- Hvilke gamle juksemetoder har nesten forsvunnet? → पर्ची साथ लाना (å ta med lapper) – å kopiere andres hjemmearbeid og jukselapper er utdatert sammenlignet med moderne teknologi.
- Gjennom hvilke enheter deler elever svar? → इंफ्रारेड रेडिएशन (infrarød stråling) – teksten sier at kalkulatorer bruker infrarød stråling til å sende meldinger.
- Hvilken standard bruker de fleste skoler for de som blir tatt i juks? → शून्य सहनशीलता नीति (nulltoleranse-politikk) – de kan få stryk eller må ta eksamen på nytt.
Oppgave 6 – Nyheter og sosiale medier (समाचार और सोशल मीडिया)
Oppgave: Les tre tekster om nyheter, falske nyheter og sosiale medier. Oppgave 6A: velg riktige ord (7 luker). Oppgave 6B og 6C: svar på flervalgsspørsmål (5 totalt).
6A – Lukeoppgave (7 luker):
- पारंपरिक (tradisjonelle) – tradisjonelle medier og TV-nyhetskanaler ses ikke lenger som pålitelige kilder.
- मंच (plattform/scene) – mediene har blitt en plattform for politiske partier.
- स्रोत (kilde) – mediene har blitt en viktig kilde til falske nyheter.
- चुनौती (utfordring) – en alvorlig sosial utfordring for India.
- गंभीर (alvorlig) – problemet tar en stadig mer alvorlig form.
- घटनाएँ (hendelser) – hendelser som opptøyer kan forekomme.
- सत्यता (sannhet/riktighet) – folk videresender nyheter uten å kjenne til sannhetsgehalten.
6B – Flervalgsspørsmål:
- Hvilken kontroll går informasjon i TV, radio, aviser gjennom? → संपादकीय जाँच (redaksjonell kontroll) – teksten sier at informasjonen gjennomgår redaksjonell kontroll som øker troverdigheten.
- Hvorfor er det spesielt viktig å være kritisk til nettkilder? → कोई भी पेशेवर दिखने वाली वेबसाइटें बना सकता है (hvem som helst kan lage profesjonelt utseende nettsider).
- Hvem er profesjonelle nyhetsformidlere avhengige av? → जनता (publikum/allmennheten) – de er avhengige av at publikum anser nyhetene som troverdige.
6C – Flervalgsspørsmål:
- Hvorfor mister folk tillit til sosiale medier? → अलग-अलग परस्पर विरोधी जानकारी एक ही मुद्दे पर सामने आने से (fordi motstridende informasjon om samme sak dukker opp).
- Hva er fordelen med å være bevisst på falske nyheter? → दुरुपयोग और आर्थिक धोखाधड़ी से बचाने में भी मदद मिलेगी (det vil hjelpe med å forhindre misbruk og økonomisk svindel).
Skriving
Oppgave 2 – Ansvarlig turisme (120–150 ord)
Oppgave: To sitater om turisme: Hans (55) reiser miljøvennlig, setter seg inn i kulturen og lærer lokale fraser. Sofie (23) vil ha ferie langt unna med best mulig service. Skriv et innlegg der du svarer på om du er enig med Hans, om du har forståelse for Sofie, og hva du forventer av en turist som besøker Norge.
Tips: Vis at du kan argumentere fra ulike sider. Bruk konkrete eksempler og vis forståelse for begge synspunktene, selv om du velger side.
Eksempelsvar:
मेरे विचार में हांस की बात बिलकुल सही है। जब हम किसी देश की यात्रा करते हैं, तो हमारी ज़िम्मेदारी है कि हम वहाँ की संस्कृति का सम्मान करें और पर्यावरण को नुकसान न पहुँचाएँ। मैं भी हमेशा कोशिश करता हूँ कि यात्रा से पहले उस देश के बारे में कुछ जानकारी इकट्ठा करूँ और कम से कम बुनियादी अभिवादन उनकी भाषा में सीखूँ। इससे स्थानीय लोगों को भी अच्छा लगता है।
हालांकि, मैं सोफ़ी की बात भी समझ सकता हूँ। छुट्टी का मतलब आराम करना होता है और हर किसी के पास समय नहीं होता कि वह सब कुछ पहले से तैयार करे। लेकिन इसका यह मतलब नहीं कि हम बिलकुल लापरवाह हो जाएँ।
अगर कोई पर्यटक नॉर्वे आए, तो मैं उनसे यह उम्मीद करूँगा कि वे प्रकृति का सम्मान करें, कचरा न फैलाएँ और स्थानीय नियमों का पालन करें। नॉर्वे की सुंदरता को बनाए रखना हम सबकी ज़िम्मेदारी है।
Oppgave 4 – E-post til lærer om juks (100–120 ord)
Oppgave: Du vet at en i klassen har jukset på en prøve og fått mye bedre resultat enn deg. Skriv en e-post til læreren der du forklarer hva som skjedde, hvorfor du melder fra, og foreslår hvordan slik juks kan unngås i framtiden.
Tips: Bruk en formell e-posttone. Vær saklig og vis at du forstår at det er ubehagelig å melde fra, men at du gjør det av riktige grunner.
Eksempelsvar:
प्रिय अध्यापक जी,
मैं आपको एक महत्वपूर्ण बात बताना चाहता हूँ। पिछली परीक्षा में मेरी कक्षा के एक विद्यार्थी ने नकल की है। मैंने देखा कि उसने अपने फ़ोन में छिपे हुए नोट्स का इस्तेमाल किया और उसका परिणाम मुझसे बहुत बेहतर आया, जबकि वह आमतौर पर इस विषय में कमज़ोर है।
मुझे पता है कि यह बताना आसान नहीं है और शायद कुछ लोग मुझे ग़लत समझें। लेकिन मेरा मानना है कि नकल करना सभी ईमानदार विद्यार्थियों के साथ अन्याय है। अगर हम चुप रहें तो यह गलत संदेश देता है।
भविष्य में ऐसी नकल रोकने के लिए मेरा सुझाव है कि परीक्षा के दौरान फ़ोन जमा किए जाएँ और निगरानी बढ़ाई जाए।
सादर,
आपका विद्यार्थी
Oppgave 5 – Når bør man si ifra? (120–150 ord)
Oppgave: I oppgave 4 skrev du om en som hadde jukset. Noen ganger er det viktig å si ifra, andre ganger bør man la være. I hvilke situasjoner mener du det er riktig å si ifra, og i hvilke bør man la være? Gi to konkrete eksempler.
Tips: Vis evne til å reflektere over etiske dilemmaer. Gi konkrete, relaterbare eksempler som viser ulike sider av problemstillingen.
Eksempelsvar:
मेरे विचार में कुछ परिस्थितियों में बोलना बहुत ज़रूरी है, जबकि कुछ में चुप रहना बेहतर होता है।
पहला उदाहरण – बोलना ज़रूरी: अगर स्कूल में किसी विद्यार्थी को धमकाया जा रहा है (बुलिंग), तो मेरा मानना है कि हमें ज़रूर किसी बड़े को बताना चाहिए। चुप रहने से पीड़ित व्यक्ति को और ज़्यादा तकलीफ़ होती है। मैंने खुद एक बार देखा था कि मेरे एक दोस्त को रोज़ाना परेशान किया जाता था। जब मैंने शिक्षक को बताया, तो स्थिति में सुधार हुआ।
दूसरा उदाहरण – चुप रहना बेहतर: अगर कोई दोस्त अपनी निजी ज़िंदगी के बारे में कुछ बताता है जो गंभीर या खतरनाक नहीं है, तो उसकी बात दूसरों को बताना सही नहीं है। उदाहरण के लिए, अगर किसी दोस्त को कोई पसंद है और उसने यह बात सिर्फ़ मुझे बताई, तो मुझे उसका भरोसा बनाए रखना चाहिए।
संक्षेप में, जब किसी को नुकसान हो रहा हो तो बोलना ज़रूरी है, लेकिन जब बात निजी और हानिरहित हो तो चुप रहना बेहतर है।
Oppgave 7 – Ditt forhold til nyheter (250–280 ord)
Oppgave: Mange mener det er viktig å følge med på nyhetene. Skriv om ditt forhold til nyheter, hva som er viktig å orientere seg om, hvor du finner nyheter og hvorfor valg av nyhetskilder er viktig.
Tips: Knytt svaret til tekstene i oppgave 6 om falske nyheter og kildekritikk. Vis refleksjon og evne til å argumentere for synspunktene dine.
Eksempelsvar:
आज के डिजिटल युग में समाचारों से जुड़े रहना पहले से कहीं ज़्यादा महत्वपूर्ण हो गया है, लेकिन साथ ही यह पहले से कहीं ज़्यादा जटिल भी हो गया है।
मेरा समाचारों से रिश्ता काफ़ी सक्रिय है। मैं हर सुबह अपने फ़ोन पर समाचार पढ़ता हूँ और शाम को टेलीविज़न पर मुख्य समाचार देखता हूँ। मैं राजनीति, पर्यावरण और विज्ञान से जुड़ी ख़बरों में सबसे ज़्यादा रुचि रखता हूँ क्योंकि ये विषय हमारे भविष्य को सीधे प्रभावित करते हैं।
मेरे विचार में हमें जलवायु परिवर्तन, शिक्षा नीति और अंतर्राष्ट्रीय संबंधों के बारे में बेहतर जानकारी रखनी चाहिए। दूसरी ओर, मशहूर हस्तियों की निजी ज़िंदगी और सनसनीखेज़ ख़बरों के बारे में हमें ज़रूरत से ज़्यादा जानकारी मिलती है। इस तरह की ख़बरें महत्वपूर्ण मुद्दों से हमारा ध्यान भटकाती हैं।
मैं अपनी ख़बरें मुख्य रूप से NRK और कुछ अन्य विश्वसनीय समाचार वेबसाइटों से प्राप्त करता हूँ। मैं इन स्रोतों को इसलिए चुनता हूँ क्योंकि ये संपादकीय जाँच से गुज़रते हैं और तथ्यों पर आधारित होते हैं। सोशल मीडिया पर मिलने वाली ख़बरों पर मैं आँख बंद करके भरोसा नहीं करता, क्योंकि जैसा कि हमने पढ़ा, कोई भी पेशेवर दिखने वाली वेबसाइट बना सकता है।
समाचार स्रोतों का चुनाव इसलिए महत्वपूर्ण है क्योंकि ग़लत जानकारी गंभीर परिणाम ला सकती है। भारत में हमने देखा है कि व्हाट्सएप पर फैली झूठी ख़बरों ने दंगे तक करवाए हैं। अगर हम विश्वसनीय स्रोतों से ख़बरें पढ़ें और उन्हें जाँचने की आदत डालें, तो हम न केवल बेहतर नागरिक बनेंगे, बल्कि समाज में शांति और सद्भावना भी बनाए रख सकेंगे।