4.4 Valgordningen i Norge
Forstå hvordan valg gjennomføres i Norge, fra stortingsvalg til lokalvalg.
30 min
4 oppgaver
Valgordningen
Din fremgang i kapitlet
0 / 4 oppgaver
Politiske partier i Norge
Politiske partier er organisasjoner som samler mennesker med lignende politiske syn. De stiller til valg, utvikler politikk og danner regjeringer. Partiene er bindeleddet mellom folket og makten.
Partienes funksjoner:
- Rekrutterer politikere
- Utvikler politiske programmer
- Mobiliserer velgere
- Kobler folkets ønsker til politiske beslutninger
- Holder regjeringen ansvarlig (opposisjonen)
Flerpartisystem:
Norge har et flerpartisystem med mange partier representert på Stortinget. Dette sikrer mangfold, men kan gjøre det vanskeligere å danne stabile regjeringer.
Høyre-venstre-aksen
Venstresiden:
- Større offentlig sektor
- Mer omfordeling gjennom skatt
- Sterkere arbeidstakerrettigheter
- Fellesskapsløsninger
- Partier: Rødt, SV, Ap
- Større offentlig sektor
- Mer omfordeling gjennom skatt
- Sterkere arbeidstakerrettigheter
- Fellesskapsløsninger
- Partier: Rødt, SV, Ap
Sentrum:
- Balanse mellom marked og stat
- Ofte opptatt av distrikt, verdier, miljø
- Partier: Sp, KrF, Venstre, MDG
Høyresiden:
- Mindre stat, lavere skatter
- Mer marked og privatisering
- Individuelt ansvar
- Næringsvennlig politikk
- Partier: Høyre, Frp
Viktig:
Høyre-venstre-aksen er en forenkling. Partiene skiller seg også på andre akser:
- Sentrum vs. distrikt
- Verdiliberale vs. verdikonservative
- Mer vs. mindre EU/EØS
- Miljø som prioritet
De norske partiene
Rødt (R):
Sosialistisk parti, mot kapitalisme, for sterk omfordeling.
Sosialistisk parti, mot kapitalisme, for sterk omfordeling.
Sosialistisk Venstreparti (SV):
Grønt sosialistisk parti, miljø og rettferdighet.
Arbeiderpartiet (Ap):
Sosialdemokratisk, historisk arbeiderbevegelsens parti.
Senterpartiet (Sp):
Distriktsparti, skeptisk til sentralisering og EU.
Miljøpartiet De Grønne (MDG):
Grønt parti med miljø som hovedsak.
Kristelig Folkeparti (KrF):
Kristendemokratisk, familie- og verdipolitikk.
Venstre (V):
Sosialliberalt parti, personlig frihet og miljø.
Høyre (H):
Konservativt parti, lavere skatter, næringsvennlig.
Fremskrittspartiet (Frp):
Liberalistisk/populistisk, lavere skatter, streng innvandring.
✏️Eksempel: Blokkpolitikk
Ved valg snakkes det ofte om "rødgrønn" og "borgerlig" side. Hva betyr dette, og hvordan fungerer det?
Blokkpolitikk i Norge:
Rødgrønn side (venstresiden):
- Ap, SV, Sp (tradisjonelt samarbeid)
- Rødt støtter ofte fra utsiden
- MDG kan gå begge veier
Borgerlig side (høyresiden):
- Høyre, Frp, Venstre, KrF
- Solberg-regjeringen 2013-2021
Hvorfor blokker?
- Lettere å danne regjeringsalternativer
- Velgerne vet hvem som samarbeider
- Gir forutsigbarhet
Utfordringer:
- Noen partier passer dårlig i begge blokker
- Sp har blitt mer skeptisk til SV
- KrF og Venstre kan gå begge veier
- Blokkene er ikke hugget i stein
Eksempel fra 2021:
Ap og Sp dannet regjering, fikk budsjettstøtte fra SV, men SV er ikke i regjering. Rødt støtter sak til sak.
Lærdommen:
Norsk politikk er mer nyansert enn to blokker, men blokktenkning preger valgkampen.
📝Oppgave 1
Hva menes med høyre-venstre-aksen i politikken?
📝Oppgave 2
Nevn de ni stortingspartiene og plasser dem på høyre-venstre-aksen.
📝Oppgave 3
Hvilke funksjoner har politiske partier i et demokrati?
📝Oppgave 4
Drøft: Er høyre-venstre-aksen fortsatt relevant for å forstå norsk politikk?