4.3 Demokrati i Norge
Lær om utviklingen av demokratiet i Norge fra 1814 til i dag.
30 min
4 oppgaver
Demokrati
Din fremgang i kapitlet
0 / 4 oppgaver
Stortingsvalg
Stortingsvalget er det viktigste valget i Norge. Hvert fjerde år velger vi 169 representanter til Stortinget. Valget avgjør hvem som skal styre landet.
Valg i Norge:
- Stortingsvalg (hvert 4. år)
- Kommune- og fylkestingsvalg (hvert 4. år, mellom stortingsvalg)
- Sametingsvalg
Hvem kan stemme?
- Norske statsborgere
- Fylt 18 år innen utgangen av valgåret
- Registrert i folkeregisteret
Stemmerett er en rettighet - men også et ansvar:
- Demokratiet fungerer best når mange deltar
- Stemmen din kan avgjøre utfallet
- De som ikke stemmer, lar andre bestemme for seg
Valgordningen
Forholdstallsvalg:
Mandatene fordeles proporsjonalt etter partienes stemmetall. Sikrer at mange partier blir representert.
Mandatene fordeles proporsjonalt etter partienes stemmetall. Sikrer at mange partier blir representert.
Valgdistrikter:
Norge er delt inn i 19 valgdistrikter (fylkene). Hvert distrikt har et visst antall mandater basert på befolkning og areal.
Distriktsmandater:
150 mandater fordeles direkte i valgdistriktene.
Utjevningsmandater:
19 mandater (ett per distrikt) som sikrer at partienes mandattall stemmer bedre med stemmetallet nasjonalt.
Sperregrense:
Et parti må ha minst 4% av stemmene nasjonalt for å få utjevningsmandater. Kan likevel få distriktsmandater.
Stemmegivning:
- Forhåndsstemme (fra juli til fredag før valgdagen)
- Stemme på valgdagen (mandag og eventuelt søndag)
- Hemmelig valg i stemmeavlukke
Partier og stemmeseddelen
Stortingspartiene (2021-2025):
- Arbeiderpartiet (Ap)
- Høyre (H)
- Senterpartiet (Sp)
- Fremskrittspartiet (Frp)
- Sosialistisk Venstreparti (SV)
- Rødt (R)
- Venstre (V)
- Kristelig Folkeparti (KrF)
- Miljøpartiet De Grønne (MDG)
- Arbeiderpartiet (Ap)
- Høyre (H)
- Senterpartiet (Sp)
- Fremskrittspartiet (Frp)
- Sosialistisk Venstreparti (SV)
- Rødt (R)
- Venstre (V)
- Kristelig Folkeparti (KrF)
- Miljøpartiet De Grønne (MDG)
Stemmeseddelen:
- Velg partiets liste
- Kan gi personstemmer til kandidater
- Kan stryke kandidater (liten effekt)
Mandatfordeling:
- Bruker modifisert St. Laguës metode
- Sikrer proporsjonalitet
- Gir små partier en viss sjanse
Sperregrensens effekt:
Partier under 4% får ikke utjevningsmandater, men stemmen teller likevel i distriktet.
✏️Eksempel: Førstegangsstemmer
Maria fyller 18 i valgåret og kan stemme for første gang. Hun vet ikke hvilket parti hun skal stemme på. Hvordan bør hun gå frem?
Råd til Maria:
1. Informer deg:
- Les partienes programmer
- Bruk valgomater (tester som matcher deg med parti)
- Følg valgkampen og debatter
- Les nyheter og analyser
2. Tenk over dine verdier:
- Hva er viktigst for deg? (klima, økonomi, innvandring, helse...)
- Hvordan mener du samfunnet bør organiseres?
- Hvilken retning vil du at Norge skal gå?
3. Sammenlign partiene:
- Se på konkrete saker
- Hva har partiene gjort tidligere?
- Hvem samarbeider de med?
4. Ikke vær redd for å velge:
- Det finnes ingen "feil" stemme
- Du kan endre mening til neste valg
- Å stemme blankt er også et valg (men teller ikke)
5. Bruk stemmeretten:
- Det er mange som har kjempet for din rett til å stemme
- Din stemme kan avgjøre
- Demokratiet trenger din deltakelse
Viktig:
Det er OK å være usikker. Sett deg inn i sakene og stem på det du mener er best.
📝Oppgave 1
Hva er kravene for å ha stemmerett ved stortingsvalg i Norge?
📝Oppgave 2
Forklar hva sperregrensen er og hvilken effekt den har.
📝Oppgave 3
Hva er forskjellen mellom distriktsmandater og utjevningsmandater?
📝Oppgave 4
Drøft: Hvorfor er det viktig at unge deltar i valg?