4.2 Demokratiets historie
Lær om demokratiets opprinnelse i antikken og utviklingen frem til moderne demokrati.
25 min
4 oppgaver
Demokratietshistorie
Din fremgang i kapitlet
0 / 4 oppgaver
Det norske politiske systemet
Norge er et konstitusjonelt monarki og et parlamentarisk demokrati. Grunnloven fra 1814 er fundamentet, men den er endret mange ganger for å tilpasse seg samfunnsutviklingen.
Hovedelementer:
- Konstitusjonelt monarki: Kongen er statsoverhode, men har ingen reell politisk makt
- Parlamentarisme: Regjeringen utgår fra og er avhengig av Stortingets tillit
- Maktfordelingsprinsippet: Makten er delt mellom ulike institusjoner
Grunnloven:
- Norges høyeste rettskilde
- Fastsetter statsmaktenes oppgaver og grenser
- Beskytter grunnleggende rettigheter
- Kan bare endres med 2/3 flertall
Det norske demokratiet regnes som et av verdens best fungerende.
De tre statsmaktene
Stortinget (den lovgivende makt):
- 169 representanter valgt hvert 4. år
- Vedtar lover
- Vedtar statsbudsjettet
- Kontrollerer regjeringen
- Kan ikke oppløses i valgperioden
- 169 representanter valgt hvert 4. år
- Vedtar lover
- Vedtar statsbudsjettet
- Kontrollerer regjeringen
- Kan ikke oppløses i valgperioden
Regjeringen (den utøvende makt):
- Ledes av statsministeren
- Foreslår lover og budsjett
- Gjennomfører Stortingets vedtak
- Leder forvaltningen
- Representerer Norge utad
Domstolene (den dømmende makt):
- Høyesterett øverst
- Dømmer i saker
- Kan prøve om lover er i strid med Grunnloven
- Uavhengige av Storting og regjering
Formålet med maktfordeling:
- Hindre maktkonsentrasjon
- Statsmaktene kontrollerer hverandre
- Beskytter borgernes frihet
Parlamentarisme
Hva er parlamentarisme?
Regjeringen må ha Stortingets tillit for å sitte. Mister den tilliten, må den gå av.
Regjeringen må ha Stortingets tillit for å sitte. Mister den tilliten, må den gå av.
Hvordan dannes en regjering?
1. Stortingsvalg avholdes
2. Kongen gir oppdrag til partiledere
3. Den som kan danne flertall, blir statsminister
4. Regjeringen utnevnes formelt av kongen
Flertallsregjering:
Regjeringen har flertall på Stortinget (sjelden i Norge).
Mindretallsregjering:
Regjeringen mangler flertall og må søke støtte fra sak til sak (vanlig i Norge).
Mistillitsforslag:
Stortinget kan tvinge regjeringen til å gå av.
Kabinettspørsmål:
Regjeringen kan knytte sin skjebne til en sak.
Negativ parlamentarisme:
I Norge trenger ikke regjeringen aktivt godkjennes - den sitter så lenge den ikke får flertallet mot seg.
✏️Eksempel: Regjeringsdannelse
Etter stortingsvalget i 2021 fikk Arbeiderpartiet og Senterpartiet til sammen 76 mandater av 169. Hvordan kunne de likevel danne regjering?
Situasjonen:
- Ap og Sp hadde ikke flertall alene (76 av 169)
- Men de borgerlige partiene hadde heller ikke flertall
- SV (13 mandater) + Ap/Sp = 89 mandater (flertall)
- Ap og Sp hadde ikke flertall alene (76 av 169)
- Men de borgerlige partiene hadde heller ikke flertall
- SV (13 mandater) + Ap/Sp = 89 mandater (flertall)
Hvordan det fungerte:
1. Negativ parlamentarisme:
- Regjeringen trenger ikke aktivt støtte
- Den sitter så lenge det ikke er flertall MOT den
- Ap/Sp dannet mindretallsregjering
2. Budsjettsamarbeid med SV:
- Inngikk avtale med SV om støtte til budsjettet
- SV fikk gjennomslag for sine saker
- Regjeringen fikk flertall for de viktigste sakene
3. Sak-til-sak:
- I andre saker søker regjeringen støtte der den kan
- Noen ganger fra SV/Rødt, andre ganger fra sentrum/høyre
Lærdommen:
Mindretallsregjeringer er vanlige i Norge. De fungerer gjennom kompromisser og forhandlinger.
📝Oppgave 1
Forklar hva de tre statsmaktene er og hvilke oppgaver de har.
📝Oppgave 2
Hva er parlamentarisme, og hvordan fungerer det i Norge?
📝Oppgave 3
Hva er forskjellen mellom flertallsregjering og mindretallsregjering?
📝Oppgave 4
Drøft: Hvorfor er maktfordelingsprinsippet viktig for demokratiet?