2.5 Nasjonale minoriteter
Lære om Norges nasjonale minoriteter: kvener, jøder, rom, romani og skogfinner.
30 min
4 oppgaver
Nasjonaleminoriteter
Din fremgang i kapitlet
0 / 4 oppgaver
Urfolk og nasjonale minoriteter i Norge
Norge er et mangfoldig land med urfolk og nasjonale minoriteter som har bodd her i hundrevis av år. Å forstå deres historie, kultur og rettigheter er viktig for å forstå Norge som samfunn.
Hvem regnes som urfolk og nasjonale minoriteter?
- Urfolk: Samene
- Nasjonale minoriteter: Kvener/norskfinner, skogfinner, jøder, romfolk og romanifolk/tatere
Disse gruppene har særlige rettigheter i norsk lov og gjennom internasjonale avtaler. Norge har også forpliktet seg til å beskytte og fremme deres kultur og språk.
Samene - Norges urfolk
Hvem er samene?
Samene er Norges urfolk og har bodd i nordområdene i tusenvis av år, før dagens statsgrenser ble trukket. Det samiske området (Sápmi) strekker seg over Norge, Sverige, Finland og Russland.
Samene er Norges urfolk og har bodd i nordområdene i tusenvis av år, før dagens statsgrenser ble trukket. Det samiske området (Sápmi) strekker seg over Norge, Sverige, Finland og Russland.
Samiske språk:
- Nordsamisk (mest utbredt)
- Lulesamisk
- Sørsamisk
- I alt ti samiske språk
Tradisjonelle næringer:
Reindrift, fiske, duodji (håndverk), jakt og sanking.
Sametinget:
Folkevalgt organ opprettet i 1989. Representerer det samiske folket og gir uttalelser til myndighetene i saker som berører samer.
Fornorskingspolitikken:
Fra 1850-tallet til 1980-tallet førte Norge en politikk for å assimilere samene. Samiske språk ble forbudt i skolen, og kulturen ble undertrykt. Sannhets- og forsoningskommisjonen har dokumentert konsekvensene.
Nasjonale minoriteter
Kvener/norskfinner:
Etterkommere av finske innvandrere til Nord-Norge fra 1500-tallet. Snakker kvensk. Ble utsatt for fornorsking.
Etterkommere av finske innvandrere til Nord-Norge fra 1500-tallet. Snakker kvensk. Ble utsatt for fornorsking.
Skogfinner:
Etterkommere av finner som bosatte seg i skogområdene i Hedmark og Akershus på 1600-tallet.
Jøder:
Har bodd i Norge siden 1800-tallet. Jødeparagrafen (1814-1851) nektet jøder adgang til riket. Under 2. verdenskrig ble 773 norske jøder deportert til utryddelsesleire.
Romfolk (sigøynere):
Ankom Norge på 1800-tallet. Har opplevd diskriminering og utestenging, inkludert nektet innreise under 2. verdenskrig.
Romanifolk/tatere:
Har bodd i Norden i 500 år. Ble utsatt for grove overgrep gjennom "taterpolitikken", inkludert tvangssterilisering og tvangsfjernelse av barn.
Felles: Alle gruppene har opplevd diskriminering og assimileringspolitikk fra norske myndigheter.
✏️Eksempel: Fornorskingspolitikken
Alta-saken i 1979-1981 førte til et vendepunkt i samisk politikk. Hva handlet denne saken om, og hvilke konsekvenser fikk den?
Alta-saken:
Bakgrunn:
- Norske myndigheter ville bygge ut Alta-Kautokeino-vassdraget til vannkraft
- Utbyggingen ville ramme samiske reindriftsområder og fiskerettigheter
- Samer og miljøvernere protesterte
Motstand:
- Demonstrasjoner og sivil ulydighet
- Samisk aksjon med lavvocamp foran Stortinget
- Sultestreik
- Politiaksjon mot demonstranter
Utfallet:
- Kraftverket ble bygget (men mindre enn planlagt)
- MEN: Saken skapte oppmerksomhet om samiske rettigheter
Konsekvenser:
- Samerettsutvalget ble opprettet
- Sametinget ble etablert i 1989
- Sameloven ble vedtatt
- Samisk ble offisielt språk
- Endring i synet på samiske rettigheter
- Starten på forsoning etter fornorskingspolitikken
Viktig:
Alta-saken viste at urfolks rettigheter må tas på alvor.
📝Oppgave 1
Hvem er samene, og hvorfor regnes de som urfolk?
📝Oppgave 2
Nevn de fem nasjonale minoritetene i Norge og gi en kort beskrivelse av hver.
📝Oppgave 3
Hva var fornorskingspolitikken, og hvilke konsekvenser hadde den?
📝Oppgave 4
Drøft: Hvorfor er det viktig å lære om urfolk og nasjonale minoriteters historie?