Beskrive kurver med parameterfunksjoner.
Tidligere har vi beskrevet kurver i planet med likninger som eller . Men noen kurver er vanskelige eller umulige å beskrive på denne måten. Tenk på en kurve som krysser seg selv, eller en kurve der ikke er entydig bestemt av .
Parameterframstilling gir oss en mer fleksibel måte å beskrive kurver på. I stedet for å uttrykke som funksjon av , lar vi både og avhenge av en tredje variabel - parameteren .
Tenk på det som å beskrive bevegelsen til et punkt som beveger seg langs kurven. For hver verdi av (som kan tenkes som tid), får vi en posisjon i planet.
der og er funksjoner av parameteren , og er et intervall (parameterintervallet).
For hver verdi av i intervallet får vi et punkt på kurven.
Den vanligste tolkningen av parameteren er tid. Tenk deg at et punkt beveger seg i planet:
- Ved tid er punktet i posisjonen
- Ved tid er punktet i posisjonen
- Og så videre...
Kurven er da banen som punktet tegner opp mens det beveger seg.
Parameterframstilling gir oss ikke bare formen på kurven, men også:
- Retningen punktet beveger seg i
- Hvor fort punktet beveger seg (hvis vi tolker som tid)
- Startpunkt og sluttpunkt (hvis parameterintervallet er begrenset)
Vi setter inn noen verdier av :
| Punkt | |||
|---|---|---|---|
Kurven er en rett linje gjennom med retningsvektor .
En linje gjennom punktet med retningsvektor har parameterframstilling:
Siden , kan vi skrive og sette inn i den andre likningen:
Kurven er parabelen .
| Punkt | |||
|---|---|---|---|
Dette er samme parametrisering som i forrige eksempel, men nå er begrenset til intervallet .
- Startpunkt ():
- Sluttpunkt ():
Kurven er den delen av parabelen som går fra til .
Merk: Parameterintervallet bestemmer hvilken del av kurven vi får.
En av de viktigste anvendelsene av parameterframstilling er å beskrive sirkler og ellipser.
For en sirkel med radius og sentrum i origo, tenker vi oss at et punkt beveger seg rundt sirkelen. Posisjonen kan beskrives ved hjelp av vinkelen målt fra positiv -akse.
Her er vinkelen (i radianer) målt fra positiv -akse mot klokka.
Generelt: Sirkel med sentrum og radius :
Vi bruker den trigonometriske identiteten :
Dette er likningen for enhetssirkelen (sirkel med sentrum i origo og radius 1).
Retning rundt sirkelen:
| Punkt | |||
|---|---|---|---|
Finn en parameterframstilling for sirkelen med sentrum og radius .
Vi bruker formelen for sirkel med sentrum og radius :
Med , og får vi:
Kontroll: Startpunktet () er , som ligger på sirkelen (3 enheter til høyre for sentrum).
En ellipse er en "strukket" sirkel. Hvis vi strekker enhetssirkelen med faktor i -retning og faktor i -retning, får vi en ellipse.
Den kartesiske likningen for denne ellipsen er:
a) Finn en parameterframstilling for ellipsen .
b) Beskriv ellipsens form.
a) Fra likningen ser vi at og , altså og .
Parameterframstillingen blir:
b) Ellipsens form:
- Halvaksen langs -aksen er
- Halvaksen langs -aksen er
- Ellipsen krysser -aksen i og
- Ellipsen krysser -aksen i og
Siden , er ellipsen "liggende" (bredere enn den er høy).
Kontroll:
Å eliminere parameteren betyr å finne den kartesiske likningen for kurven - altså en likning som bare inneholder og , uten .
Fremgangsmåte:
1. Løs én av likningene med hensyn på
2. Sett inn i den andre likningen
3. Forenkle
Alternativt: Bruk kjente identiteter (som ) til å eliminere .
Metode 1: Løs for
Fra den første likningen:
Setter inn i den andre:
Ganger med 2:
Metode 2: Kombinere likningene
Fra har vi .
Fra har vi .
Altså .
Den kartesiske likningen er (en rett linje).
Vi isolerer og :
Bruker identiteten :
Dette er likningen for en sirkel med sentrum og radius .
Fra den andre likningen har vi .
Setter inn i den første:
Altså:
Siden og , har vi , og dermed også .
Kurven er grenen av hyperbelen i første kvadrant.
Når vi eliminerer parameteren, mister vi informasjon!
Parameterframstillingen gir oss:
- Retningen langs kurven
- Parameterintervallet (hvilken del av kurven)
- Startpunkt og sluttpunkt
Den kartesiske likningen gir oss bare formen på kurven.
Eksempel: Både og gir sirkelen , men bevegelsen går i motsatt retning!
For å tegne en parameterkurve for hånd:
1. Lag en verditabell med verdier av , og beregn for hver
2. Plott punktene i koordinatsystemet
3. Forbind punktene i rekkefølgen de kommer (når øker)
4. Merk retningen med en pil
Tips for valg av -verdier:
- For linjer: 2-3 punkter er nok
- For sirkler/ellipser: Bruk
- For andre kurver: Flere punkter gir bedre bilde av formen
Vi lager en verditabell:
| Punkt | |||
|---|---|---|---|
Hvis hjulet har radius , vis at parameterframstillingen blir:
Tegn kurven for og .
Når hjulet har rullet vinkelen (i radianer), har sentrum flyttet seg en avstand langs -aksen. Sentrum er da i punktet .
Punktet på kanten av hjulet er forskjøvet fra sentrum med:
- i -retning
- i -retning
(Merk: Minus fordi vi starter med punktet i bunn av hjulet.)
Dette gir:
Noen punkter for :
| Merknad | |||
|---|---|---|---|
| Start, punktet berører bakken | |||
| Toppen av buen | |||
| Tilbake på bakken | |||
| Neste topp | |||
| Tilbake på bakken |
Parameterframstillingen gir oss mer enn bare formen på kurven - den forteller oss også hvordan et punkt beveger seg langs kurven.
Tangentvektoren i et punkt på kurven peker i den retningen punktet beveger seg. Den finner vi ved å derivere og med hensyn på :
Denne vektoren kalles også hastighetsvektoren hvis vi tolker som tid.
Tangentvektoren peker i bevegelsesretningen når øker.
Fart (lengden av hastighetsvektoren):
For sirkelen :
a) Finn tangentvektoren
b) Finn tangentvektoren i punktet der
c) Vis at tangentvektoren alltid står vinkelrett på posisjonsvektoren
a) Vi deriverer:
b) Ved :
Punktet er .
c) Posisjonsvektoren er .
Skalarproduktet:
Siden skalarproduktet er 0 for alle , står tangentvektoren alltid vinkelrett på posisjonsvektoren. Dette gir mening geometrisk - tangenten til en sirkel står alltid vinkelrett på radiusen!
Punktet: Ved har vi .
Tangentvektoren:
Stigningstall:
Tangentlinje gjennom med stigningstall :
Alternativ metode: Tangentlinjen har parameterframstilling:
(der er en ny parameter).
For kurven , finn alle punkter der tangenten er:
a) Horisontal
b) Vertikal
Først finner vi de deriverte:
a) Horisontal tangent: Tangenten er horisontal når (og ).
Sjekker at ✓
Ved :
Horisontal tangent i .
b) Vertikal tangent: Tangenten er vertikal når (og ).
Sjekker at ✓
Ved :
Vertikal tangent i .
Den samme kurven kan ha mange ulike parameterframstillinger. De kan gi:
- Ulik retning langs kurven
- Ulik hastighet langs kurven
- Ulikt parameterintervall
Vis at følgende tre parameterframstillinger alle beskriver enhetssirkelen:
a)
b)
c)
Hva er forskjellene?
Alle tre gir , som er enhetssirkelen.
Forskjeller:
a) Standard parametrisering:
- Start: ved
- Retning: Mot klokka
- Hastighet: Punktet går rundt én gang når øker fra til
b) Dobbel hastighet:
- Start: ved
- Retning: Mot klokka
- Hastighet: Punktet går rundt én gang når øker fra til (dobbel hastighet!)
c) Forskjøvet startpunkt og motsatt retning:
- Start: ved (på toppen av sirkelen)
- Retning: Med klokka!
- Ved : (punktet har gått ned og til høyre)
Konklusjon: Samme kurve, men ulik bevegelse langs kurven.
Beskriv kurven for , , , , .
Vi har:
Noen punkter:
Finn punktene på kurven for de oppgitte verdiene av .
Eliminer parameteren og finn den kartesiske likningen for kurven.
Finn en parameterframstilling for:
Linjen gjennom med retningsvektor
Sirkelen med sentrum og radius
Sirkelen med sentrum og radius
Ellipsen
Tegn kurven gitt ved parameterframstillingen. Marker retningen med pil.
Finn tangentvektoren for kurven.
En partikkel beveger seg langs kurven , der er tid i sekunder.
Finn posisjonen til partikkelen ved , og .
Finn hastighetsvektoren .
Finn farten ved og .
Når er farten minst?
Finn stigningstallet til tangenten og likningen for tangentlinjen i det oppgitte punktet.
Finn alle verdier av der kurven har horisontal eller vertikal tangent.
Kurven kalles en astroide.
Vis at den kartesiske likningen kan skrives .
Finn tangentvektoren og bestem hvor kurven har horisontale og vertikale tangenter.
Beskriv formen på kurven for .
En kurve er gitt ved , (en sykloid-bue).
Finn startpunkt og sluttpunkt.
Finn tangentvektoren og bestem hvor kurven har horisontal tangent.
Hva skjer i punktene og ?
Vis at kurven krysser seg selv, og finn krysningspunktet.
Finn en parameterframstilling for hver av kurvene. (Flere svar er mulige.)
Linjestykket fra til
Øvre halvdel av sirkelen
Den delen av parabelen fra til
En ellipse har halvakser og , og sentrum i .
Finn en parameterframstilling for ellipsen.
Finn den kartesiske likningen.
Finn de fire punktene der ellipsen krysser aksene (parallelle med koordinataksene gjennom sentrum).
Kurven kalles en Neilsk parabel (eller semikubisk parabel).
Vis at kurven er symmetrisk om -aksen.
Finn hvor kurven krysser -aksen og beskriv tangentvektoren i disse punktene.
Eliminer parameteren og finn den kartesiske likningen.
Bruk GeoGebra til å utforske parameterkurver.
Finn punktet der , , , og .
Finn tangentvektoren og bestem hvor kurven har horisontal tangent.
Beskriv kurven med egne ord.
Finn en parameterframstilling for sirkelen som går med klokka, starter i punktet , og går én gang rundt.
To partikler beveger seg i planet. Partikkel A følger banen og partikkel B følger banen , der er tid i sekunder.
Vis at begge partiklene beveger seg langs samme parabel.
Beskriv hvordan partiklene beveger seg.
Finn når og hvor partiklene kolliderer (er på samme sted til samme tid).