3.3 Delbrøkoppspalting | Matematikk R2

Integrasjon av rasjonale funksjoner.

60 min

16 oppgaver

DelbrøkerRasjonale funksjonerKoeffisientbestemmelse

Din fremgang i kapitlet

0 / 16 oppgaver

Hva er delbrøkoppspalting?

Når vi skal integrere rasjonale funksjoner, er det ofte vanskelig å finne en antiderivert direkte. For eksempel er integralet

$\int \frac{3x + 5}{x^2 - x - 2} \, dx$

ikke umiddelbart enkelt å løse. Men hvis vi kan skrive brøken som en sum av enklere brøker:

$\frac{3x + 5}{x^2 - x - 2} = \frac{A}{x - 2} + \frac{B}{x + 1}$

blir integrasjonen mye enklere, fordi vi vet at $\displaystyle \int \frac{1}{x - a} \, dx = \ln|x - a| + C$ .

Delbrøkoppspalting er teknikken for å skrive en rasjonal funksjon som en sum av enklere brøker. Dette er et viktig verktøy i integrasjon, men også nyttig i andre sammenhenger som differensiallikninger og Laplace-transformasjoner.

Rasjonal funksjon

f(x) = \frac{P(x)}{Q(x)}

✏️Eksempel 1: Ekte og uekte brøker

Avgjør om følgende rasjonale funksjoner er ekte:

a) $\displaystyle \frac{x + 3}{x^2 + 1}$

b) $\displaystyle \frac{x^3 + 2x}{x^2 - 1}$

a) Telleren har grad 1, nevneren har grad 2. Siden $1 < 2$ , er brøken ekte.

b) Telleren har grad 3, nevneren har grad 2. Siden $3 \geq 2$ , er brøken uekte.

Før vi kan bruke delbrøkoppspalting på uekte brøker, må vi først utføre polynomdivisjon.

📝Oppgave 3.3.1

Avgjør om følgende rasjonale funksjoner er ekte eller uekte:

a) $\displaystyle \frac{2x - 1}{x^3 + x^2}$

b) $\displaystyle \frac{x^4}{x^2 + 1}$

c) $\displaystyle \frac{x^2 + 1}{x^2 - 4}$

Enkle lineære faktorer

Det enkleste tilfellet av delbrøkoppspalting er når nevneren kan faktoriseres i ulike lineære faktorer. Da kan vi skrive brøken som en sum av brøker med disse faktorene i nevneren.

📜Delbrøkoppspalting med ulike lineære faktorer

Dersom

Q(x) = (x - r_1)(x - r_2) \cdots (x - r_n)

der alle

r_i

er forskjellige, kan vi skrive

$\frac{P(x)}{Q(x)} = \frac{A_1}{x - r_1} + \frac{A_2}{x - r_2} + \cdots + \frac{A_n}{x - r_n}$

der $A_1, A_2, \ldots, A_n$ er konstanter som må bestemmes.

Forutsetning: Brøken må være ekte, dvs. grad $(P) <$ grad $(Q)$ .

✏️Eksempel 2: To ulike lineære faktorer

Utfør delbrøkoppspalting på $\displaystyle \frac{5x - 3}{(x - 1)(x + 2)}$ .

Vi setter opp ansatsen:

\frac{5x - 3}{(x - 1)(x + 2)} = \frac{A}{x - 1} + \frac{B}{x + 2}

Multipliserer begge sider med $(x - 1)(x + 2)$ :
$5x - 3 = A(x + 2) + B(x - 1)$

Innsettingsmetoden:

Sett $x = 1$ :
$5(1) - 3 = A(1 + 2) + B(0)$
$2 = 3A \Rightarrow A = \frac{2}{3}$

Sett $x = -2$ :
$5(-2) - 3 = A(0) + B(-2 - 1)$
$-13 = -3B \Rightarrow B = \frac{13}{3}$

Svar:
$\frac{5x - 3}{(x - 1)(x + 2)} = \frac{2/3}{x - 1} + \frac{13/3}{x + 2} = \frac{2}{3(x - 1)} + \frac{13}{3(x + 2)}$

📝Oppgave 3.3.2

Utfør delbrøkoppspalting på $\displaystyle \frac{7x + 1}{(x - 3)(x + 1)}$ .

✏️Eksempel 3: Tre ulike lineære faktorer

Utfør delbrøkoppspalting på $\displaystyle \frac{x^2 + 2x - 1}{x(x - 1)(x + 1)}$ .

Vi setter opp ansatsen:

\frac{x^2 + 2x - 1}{x(x - 1)(x + 1)} = \frac{A}{x} + \frac{B}{x - 1} + \frac{C}{x + 1}

Multipliserer med $x(x - 1)(x + 1)$ :
$x^2 + 2x - 1 = A(x - 1)(x + 1) + Bx(x + 1) + Cx(x - 1)$

Innsettingsmetoden:

$x = 0$ : $-1 = A(-1)(1) = -A \Rightarrow A = 1$

$x = 1$ : $1 + 2 - 1 = B(1)(2) = 2B \Rightarrow B = 1$

$x = -1$ : $1 - 2 - 1 = C(-1)(-2) = 2C \Rightarrow C = -1$

Svar:
$\frac{x^2 + 2x - 1}{x(x - 1)(x + 1)} = \frac{1}{x} + \frac{1}{x - 1} - \frac{1}{x + 1}$

📝Oppgave 3.3.3

Utfør delbrøkoppspalting på $\displaystyle \frac{2x^2 - x + 4}{x(x - 2)(x + 2)}$ .

Gjentatte lineære faktorer

Når nevneren har en faktor som gjentas flere ganger, må vi inkludere en delbrøk for hver potens av denne faktoren.

📜Delbrøkoppspalting med gjentatte lineære faktorer

Dersom nevneren inneholder faktoren

(x - r)^k

, må vi inkludere følgende ledd i delbrøkoppspaltingen:

$\frac{A_1}{x - r} + \frac{A_2}{(x - r)^2} + \frac{A_3}{(x - r)^3} + \cdots + \frac{A_k}{(x - r)^k}$

Eksempel: For $\displaystyle \frac{P(x)}{(x - 1)^2(x + 3)}$ bruker vi ansatsen:

$\frac{A}{x - 1} + \frac{B}{(x - 1)^2} + \frac{C}{x + 3}$

✏️Eksempel 4: Gjentatt lineær faktor

Utfør delbrøkoppspalting på $\displaystyle \frac{3x + 7}{(x + 1)^2}$ .

Vi setter opp ansatsen:

\frac{3x + 7}{(x + 1)^2} = \frac{A}{x + 1} + \frac{B}{(x + 1)^2}

Multipliserer med $(x + 1)^2$ :
$3x + 7 = A(x + 1) + B$

Metode 1: Innsetting

$x = -1$ : $3(-1) + 7 = B \Rightarrow B = 4$

Metode 2: Koeffisientsammenlikning

$3x + 7 = Ax + A + B$

Sammenligner koeffisienter:
- $x$ -ledd: $3 = A$
- Konstantledd: $7 = A + B = 3 + B \Rightarrow B = 4$

Svar:
$\frac{3x + 7}{(x + 1)^2} = \frac{3}{x + 1} + \frac{4}{(x + 1)^2}$

📝Oppgave 3.3.4

Utfør delbrøkoppspalting på $\displaystyle \frac{2x - 5}{(x - 2)^2}$ .

✏️Eksempel 5: Kombinasjon av enkel og gjentatt faktor

Utfør delbrøkoppspalting på $\displaystyle \frac{x^2 + 3x + 2}{(x - 1)(x + 2)^2}$ .

Vi setter opp ansatsen:

\frac{x^2 + 3x + 2}{(x - 1)(x + 2)^2} = \frac{A}{x - 1} + \frac{B}{x + 2} + \frac{C}{(x + 2)^2}

Multipliserer med $(x - 1)(x + 2)^2$ :
$x^2 + 3x + 2 = A(x + 2)^2 + B(x - 1)(x + 2) + C(x - 1)$

Innsettingsmetoden:

$x = 1$ : $\displaystyle 1 + 3 + 2 = A(3)^2 \Rightarrow 6 = 9A \Rightarrow A = \frac{2}{3}$

$x = -2$ : $4 - 6 + 2 = C(-3) \Rightarrow 0 = -3C \Rightarrow C = 0$

Koeffisientsammenlikning for å finne $B$ :

Utvider høyre side og sammenligner $x^2$ -koeffisienter:
$x^2: \quad 1 = A + B$
$1 = \frac{2}{3} + B \Rightarrow B = \frac{1}{3}$

Svar:
$\frac{x^2 + 3x + 2}{(x - 1)(x + 2)^2} = \frac{2}{3(x - 1)} + \frac{1}{3(x + 2)}$

(Legg merke til at leddet $\displaystyle \frac{C}{(x+2)^2}$ forsvinner siden $C = 0$ .)

📝Oppgave 3.3.5

Utfør delbrøkoppspalting på $\displaystyle \frac{5x^2 - 3x + 2}{x(x - 1)^2}$ .

✏️Eksempel 5b: Faktor opphøyd i tredje

Utfør delbrøkoppspalting på $\displaystyle \frac{x^2 + 1}{(x - 1)^3}$ .

Vi setter opp ansatsen med tre ledd:

\frac{x^2 + 1}{(x - 1)^3} = \frac{A}{x - 1} + \frac{B}{(x - 1)^2} + \frac{C}{(x - 1)^3}

Multipliserer med $(x - 1)^3$ :
$x^2 + 1 = A(x - 1)^2 + B(x - 1) + C$

Innsettingsmetoden:

$x = 1$ : $1 + 1 = C \Rightarrow C = 2$

Koeffisientsammenlikning:

Utvider: $x^2 + 1 = A(x^2 - 2x + 1) + B(x - 1) + C$
$= Ax^2 - 2Ax + A + Bx - B + C$
$= Ax^2 + (-2A + B)x + (A - B + C)$

Sammenligner:
- $x^2$ : $A = 1$
- $x$ : $-2A + B = 0 \Rightarrow B = 2$
- Konstantledd: $A - B + C = 1 - 2 + 2 = 1$ \checkmark

Svar:
$\frac{x^2 + 1}{(x - 1)^3} = \frac{1}{x - 1} + \frac{2}{(x - 1)^2} + \frac{2}{(x - 1)^3}$

📝Oppgave 3.3.5b

Utfør delbrøkoppspalting på $\displaystyle \frac{3x^2 - 2x + 5}{(x + 1)^3}$ .

Koeffisientsammenlikning

Koeffisientsammenlikning er en alternativ metode til innsetting. Den er spesielt nyttig når innsettingsmetoden ikke gir alle koeffisientene direkte.

Koeffisientsammenlikning

x

✏️Eksempel 6: Ren koeffisientsammenlikning

Utfør delbrøkoppspalting på $\displaystyle \frac{4x - 1}{(x - 1)(x - 2)}$ ved koeffisientsammenlikning.

Vi setter opp ansatsen:

\frac{4x - 1}{(x - 1)(x - 2)} = \frac{A}{x - 1} + \frac{B}{x - 2}

Multipliserer med $(x - 1)(x - 2)$ :
$4x - 1 = A(x - 2) + B(x - 1)$
$4x - 1 = Ax - 2A + Bx - B$
$4x - 1 = (A + B)x + (-2A - B)$

Koeffisientsammenlikning:

$x$ -ledd: $A + B = 4$

Konstantledd: $-2A - B = -1$

Løser likningssystemet:

Fra første likning: $B = 4 - A$

Setter inn i andre: $-2A - (4 - A) = -1$
$-2A - 4 + A = -1$
$-A = 3 \Rightarrow A = -3$
$B = 4 - (-3) = 7$

Svar:
$\frac{4x - 1}{(x - 1)(x - 2)} = \frac{-3}{x - 1} + \frac{7}{x - 2}$

📝Oppgave 3.3.6

Utfør delbrøkoppspalting på $\displaystyle \frac{6x + 5}{(x + 1)(x + 3)}$ ved koeffisientsammenlikning.

Irredusible kvadratiske faktorer

Noen ganger inneholder nevneren andregradsuttrykk som ikke kan faktoriseres over de reelle tallene. Slike faktorer kalles irredusible kvadratiske faktorer.

Et andregradsuttrykk $ax^2 + bx + c$ er irredusibelt hvis diskriminanten $b^2 - 4ac < 0$ .

📜Delbrøkoppspalting med irredusible kvadratiske faktorer

Dersom nevneren inneholder en irredusibel kvadratisk faktor

(ax^2 + bx + c)

, må vi inkludere et ledd på formen:

$\frac{Ax + B}{ax^2 + bx + c}$

Merk: Telleren har nå grad 1 (ikke bare en konstant).

Eksempel: For $\displaystyle \frac{P(x)}{(x - 1)(x^2 + 1)}$ bruker vi ansatsen:

$\frac{A}{x - 1} + \frac{Bx + C}{x^2 + 1}$

✏️Eksempel 6b: Irredusibel kvadratisk faktor

Utfør delbrøkoppspalting på $\displaystyle \frac{2x^2 + x + 3}{(x - 1)(x^2 + 1)}$ .

Vi sjekker at

x^2 + 1

er irredusibel: diskriminanten er

0 - 4 = -4 < 0

\checkmark

Ansatsen blir:
$\frac{2x^2 + x + 3}{(x - 1)(x^2 + 1)} = \frac{A}{x - 1} + \frac{Bx + C}{x^2 + 1}$

Multipliserer med $(x - 1)(x^2 + 1)$ :
$2x^2 + x + 3 = A(x^2 + 1) + (Bx + C)(x - 1)$

Innsetting: $x = 1$ :
$2 + 1 + 3 = A(2) \Rightarrow 6 = 2A \Rightarrow A = 3$

Koeffisientsammenlikning:
Utvider høyre side:
$A(x^2 + 1) + (Bx + C)(x - 1) = Ax^2 + A + Bx^2 - Bx + Cx - C$
$= (A + B)x^2 + (-B + C)x + (A - C)$

Sammenligner med $2x^2 + x + 3$ :
- $x^2$ : $A + B = 2 \Rightarrow 3 + B = 2 \Rightarrow B = -1$
- $x$ : $-B + C = 1 \Rightarrow 1 + C = 1 \Rightarrow C = 0$
- Konstantledd: $A - C = 3 - 0 = 3$ \checkmark

Svar:
$\frac{2x^2 + x + 3}{(x - 1)(x^2 + 1)} = \frac{3}{x - 1} + \frac{-x}{x^2 + 1} = \frac{3}{x - 1} - \frac{x}{x^2 + 1}$

📝Oppgave 3.3.6b

Utfør delbrøkoppspalting på $\displaystyle \frac{x^2 + 2x + 5}{(x + 1)(x^2 + 4)}$ .

Integrasjon av delbrøker

Hovedårsaken til at delbrøkoppspalting er så nyttig, er at det forenkler integrasjon. De enklere brøkene har kjente integraler.

📜Integrasjon av delbrøker

Enkle lineære faktorer:

\int \frac{A}{x - r} \, dx = A \ln|x - r| + C

Gjentatte lineære faktorer ( $n > 1$ ):
$\int \frac{A}{(x - r)^n} \, dx = \frac{A}{-(n-1)(x - r)^{n-1}} + C = \frac{-A}{(n-1)(x - r)^{n-1}} + C$

Spesialtilfelle ( $n = 2$ ):
$\int \frac{A}{(x - r)^2} \, dx = \frac{-A}{x - r} + C$

Irredusible kvadratiske faktorer:
$\int \frac{1}{x^2 + a^2} \, dx = \frac{1}{a} \arctan\left(\frac{x}{a}\right) + C$

$\int \frac{x}{x^2 + a^2} \, dx = \frac{1}{2} \ln(x^2 + a^2) + C$

✏️Eksempel 7: Integrasjon etter delbrøkoppspalting

Beregn $\displaystyle \int \frac{5x - 3}{(x - 1)(x + 2)} \, dx$ .

Fra eksempel 2 fant vi:

\frac{5x - 3}{(x - 1)(x + 2)} = \frac{2/3}{x - 1} + \frac{13/3}{x + 2}

Nå kan vi integrere:
$\int \frac{5x - 3}{(x - 1)(x + 2)} \, dx = \int \frac{2/3}{x - 1} \, dx + \int \frac{13/3}{x + 2} \, dx$

$= \frac{2}{3} \ln|x - 1| + \frac{13}{3} \ln|x + 2| + C$

📝Oppgave 3.3.7

Beregn $\displaystyle \int \frac{7x + 1}{(x - 3)(x + 1)} \, dx$ .

✏️Eksempel 8: Integrasjon med gjentatt faktor

Beregn $\displaystyle \int \frac{3x + 7}{(x + 1)^2} \, dx$ .

Fra eksempel 4:

\frac{3x + 7}{(x + 1)^2} = \frac{3}{x + 1} + \frac{4}{(x + 1)^2}

Integrerer:
$\int \frac{3}{x + 1} \, dx = 3 \ln|x + 1| + C_1$

$\int \frac{4}{(x + 1)^2} \, dx = \frac{-4}{x + 1} + C_2$

Svar:
$\int \frac{3x + 7}{(x + 1)^2} \, dx = 3 \ln|x + 1| - \frac{4}{x + 1} + C$

📝Oppgave 3.3.8

Beregn $\displaystyle \int \frac{2x - 5}{(x - 2)^2} \, dx$ .

✏️Eksempel 8b: Integrasjon med irredusibel faktor

Beregn $\displaystyle \int \frac{2x^2 + x + 3}{(x - 1)(x^2 + 1)} \, dx$ .

Fra eksempel 6b fant vi:

\frac{2x^2 + x + 3}{(x - 1)(x^2 + 1)} = \frac{3}{x - 1} - \frac{x}{x^2 + 1}

Nå integrerer vi hver del:

$\int \frac{3}{x - 1} \, dx = 3 \ln|x - 1|$

$\int \frac{x}{x^2 + 1} \, dx = \frac{1}{2} \ln(x^2 + 1)$

(Bruker substitusjon $u = x^2 + 1$ , $du = 2x \, dx$ )

Svar:
$\int \frac{2x^2 + x + 3}{(x - 1)(x^2 + 1)} \, dx = 3 \ln|x - 1| - \frac{1}{2} \ln(x^2 + 1) + C$

✏️Eksempel 8c: Integrasjon med arctan

Beregn $\displaystyle \int \frac{1}{(x + 1)(x^2 + 4)} \, dx$ .

Delbrøkoppspalting:

\frac{1}{(x + 1)(x^2 + 4)} = \frac{A}{x + 1} + \frac{Bx + C}{x^2 + 4}

Multipliserer med $(x + 1)(x^2 + 4)$ :
$1 = A(x^2 + 4) + (Bx + C)(x + 1)$

$x = -1$ : $\displaystyle 1 = A(5) \Rightarrow A = \frac{1}{5}$

Koeffisientsammenlikning:
- $x^2$ : $\displaystyle A + B = 0 \Rightarrow B = -\frac{1}{5}$
- Konstantledd: $\displaystyle 4A + C = 1 \Rightarrow C = 1 - \frac{4}{5} = \frac{1}{5}$

Så:
$\frac{1}{(x + 1)(x^2 + 4)} = \frac{1}{5(x + 1)} + \frac{-x/5 + 1/5}{x^2 + 4}$

Integrasjon:
$\int \frac{1}{5(x + 1)} \, dx = \frac{1}{5} \ln|x + 1|$

$\int \frac{-x/5}{x^2 + 4} \, dx = -\frac{1}{10} \ln(x^2 + 4)$

$\int \frac{1/5}{x^2 + 4} \, dx = \frac{1}{5} \cdot \frac{1}{2} \arctan\left(\frac{x}{2}\right) = \frac{1}{10} \arctan\left(\frac{x}{2}\right)$

Svar:
$\int \frac{1}{(x + 1)(x^2 + 4)} \, dx = \frac{1}{5} \ln|x + 1| - \frac{1}{10} \ln(x^2 + 4) + \frac{1}{10} \arctan\left(\frac{x}{2}\right) + C$

📝Oppgave 3.3.8b

Beregn $\displaystyle \int \frac{x + 5}{(x - 2)(x^2 + 1)} \, dx$ .

Kombinasjon med polynomdivisjon

Når den rasjonale funksjonen er uekte (tellerens grad $\geq$ nevnerens grad), må vi først utføre polynomdivisjon for å skrive funksjonen som et polynom pluss en ekte brøk.

📜Polynomdivisjon før delbrøkoppspalting

For en uekte brøk

\displaystyle \frac{P(x)}{Q(x)}

der grad

(P) \geq

grad

(Q)

, utfører vi polynomdivisjon:

$\frac{P(x)}{Q(x)} = D(x) + \frac{R(x)}{Q(x)}$

der $D(x)$ er kvotienten og $R(x)$ er resten med grad $(R) <$ grad $(Q)$ .

Deretter utfører vi delbrøkoppspalting på den ekte brøken $\displaystyle \frac{R(x)}{Q(x)}$ .

✏️Eksempel 9: Polynomdivisjon og delbrøkoppspalting

Beregn $\displaystyle \int \frac{x^2 + 2}{(x - 1)(x + 1)} \, dx$ .

Steg 1: Sjekk om brøken er ekte

Telleren har grad 2, nevneren $(x-1)(x+1) = x^2 - 1$ har også grad 2.
Brøken er uekte, så vi må utføre polynomdivisjon.

Steg 2: Polynomdivisjon

$\frac{x^2 + 2}{x^2 - 1} = 1 + \frac{3}{x^2 - 1}$

(Sjekk: $1 \cdot (x^2 - 1) + 3 = x^2 - 1 + 3 = x^2 + 2$ \checkmark)

Steg 3: Delbrøkoppspalting

$\frac{3}{x^2 - 1} = \frac{3}{(x-1)(x+1)} = \frac{A}{x - 1} + \frac{B}{x + 1}$

$3 = A(x + 1) + B(x - 1)$

$x = 1$ : $\displaystyle 3 = 2A \Rightarrow A = \frac{3}{2}$

$x = -1$ : $\displaystyle 3 = -2B \Rightarrow B = -\frac{3}{2}$

Steg 4: Integrasjon

$\int \frac{x^2 + 2}{x^2 - 1} \, dx = \int 1 \, dx + \int \frac{3/2}{x - 1} \, dx + \int \frac{-3/2}{x + 1} \, dx$

$= x + \frac{3}{2} \ln|x - 1| - \frac{3}{2} \ln|x + 1| + C$

$= x + \frac{3}{2} \ln\left|\frac{x - 1}{x + 1}\right| + C$

📝Oppgave 3.3.9

Beregn $\displaystyle \int \frac{x^2 - x + 3}{(x - 2)(x + 1)} \, dx$ .

Bestemte integraler

Delbrøkoppspalting er like nyttig for bestemte integraler. Etter å ha funnet den antideriverte, setter vi bare inn grensene.

✏️Eksempel 9b: Bestemt integral

Beregn $\displaystyle \int_2^4 \frac{1}{x^2 - 1} \, dx$ .

Delbrøkoppspalting:

\frac{1}{x^2 - 1} = \frac{1}{(x-1)(x+1)} = \frac{A}{x-1} + \frac{B}{x+1}

$1 = A(x+1) + B(x-1)$

$x = 1$ : $\displaystyle 1 = 2A \Rightarrow A = \frac{1}{2}$

$x = -1$ : $\displaystyle 1 = -2B \Rightarrow B = -\frac{1}{2}$

Antiderivert:
$\int \frac{1}{x^2 - 1} \, dx = \frac{1}{2} \ln|x-1| - \frac{1}{2} \ln|x+1| = \frac{1}{2} \ln\left|\frac{x-1}{x+1}\right|$

Bestemt integral:
$\int_2^4 \frac{1}{x^2 - 1} \, dx = \left[\frac{1}{2} \ln\left|\frac{x-1}{x+1}\right|\right]_2^4$

$= \frac{1}{2} \ln\left|\frac{3}{5}\right| - \frac{1}{2} \ln\left|\frac{1}{3}\right|$

$= \frac{1}{2} \left(\ln\frac{3}{5} - \ln\frac{1}{3}\right) = \frac{1}{2} \ln\left(\frac{3}{5} \cdot 3\right) = \frac{1}{2} \ln\frac{9}{5}$

📝Oppgave 3.3.9b

Beregn $\displaystyle \int_3^5 \frac{x + 1}{(x - 1)(x - 2)} \, dx$ .

Heaviside cover-up metoden

For enkle lineære faktorer finnes en rask snarvei kalt Heaviside cover-up metoden. Den lar oss finne koeffisientene uten å skrive opp hele likningen.

📜Heaviside cover-up metoden

For

\displaystyle \frac{P(x)}{(x - r_1)(x - r_2) \cdots (x - r_n)}

med ulike lineære faktorer:

Koeffisienten $A_i$ foran $\displaystyle \frac{1}{x - r_i}$ finnes ved å:

1. Dekke til (cover up) faktoren $(x - r_i)$ i nevneren
2. Sette inn $x = r_i$ i det som er igjen

$A_i = \frac{P(r_i)}{\prod_{j \neq i}(r_i - r_j)}$

Fordel: Raskere enn å sette opp hele likningen.

✏️Eksempel 10: Heaviside cover-up

Bruk cover-up metoden til å spalte $\displaystyle \frac{2x + 5}{(x - 1)(x + 3)}$ .

Vi skal finne

A

B

slik at:

\frac{2x + 5}{(x - 1)(x + 3)} = \frac{A}{x - 1} + \frac{B}{x + 3}

Finn A: Dekk til $(x - 1)$ og sett $x = 1$ :
$A = \frac{2(1) + 5}{(1) + 3} = \frac{7}{4}$

Finn B: Dekk til $(x + 3)$ og sett $x = -3$ :
$B = \frac{2(-3) + 5}{(-3) - 1} = \frac{-1}{-4} = \frac{1}{4}$

Svar:
$\frac{2x + 5}{(x - 1)(x + 3)} = \frac{7}{4(x - 1)} + \frac{1}{4(x + 3)}$

📝Oppgave 3.3.10b

Bruk Heaviside cover-up metoden til å spalte $\displaystyle \frac{3x - 2}{(x + 1)(x - 4)}$ .

Oppsummering: Fremgangsmåte for delbrøkoppspalting

Steg 1: Sjekk om brøken er ekte. Hvis ikke, utfør polynomdivisjon først.

Steg 2: Faktoriser nevneren fullstendig.

Steg 3: Sett opp ansatsen:
- For hver ulik lineær faktor $(x - r)$ : inkluder $\displaystyle \frac{A}{x - r}$
- For hver gjentatt faktor $(x - r)^k$ : inkluder $\displaystyle \frac{A_1}{x - r} + \frac{A_2}{(x - r)^2} + \cdots + \frac{A_k}{(x - r)^k}$
- For hver irredusibel kvadratisk faktor $(ax^2 + bx + c)$ : inkluder $\displaystyle \frac{Ax + B}{ax^2 + bx + c}$

Steg 4: Finn koeffisientene ved:
- Innsettingsmetoden (sett inn verdier som nuller ut faktorer)
- Koeffisientsammenlikning (sammenlign koeffisienter foran like potenser)
- Heaviside cover-up (rask metode for enkle lineære faktorer)

Steg 5: Ved integrasjon:
- $\displaystyle \int \frac{A}{x-r} \, dx = A \ln|x-r| + C$
- $\displaystyle \int \frac{A}{(x-r)^n} \, dx = \frac{-A}{(n-1)(x-r)^{n-1}} + C$ for $n > 1$
- $\displaystyle \int \frac{x}{x^2+a^2} \, dx = \frac{1}{2}\ln(x^2+a^2) + C$
- $\displaystyle \int \frac{1}{x^2+a^2} \, dx = \frac{1}{a}\arctan\left(\frac{x}{a}\right) + C$

Vanlige feil

1. Glemmer polynomdivisjon: Når telleren har grad

\geq

nevnerens grad, MÅ du utføre polynomdivisjon først.

2. Feil ansats for gjentatte faktorer: For $(x-1)^2$ må du ha BÅDE $\displaystyle \frac{A}{x-1}$ OG $\displaystyle \frac{B}{(x-1)^2}$ .

3. Feil ansats for irredusible faktorer: For $x^2 + 1$ må telleren være $Ax + B$ , ikke bare $A$ .

4. Regnefeil ved innsetting: Dobbeltsjekk at du setter inn riktig verdi og regner korrekt.

5. Glemmer absoluttverdier: $\displaystyle \int \frac{1}{x} dx = \ln|x| + C$ , ikke $\ln(x)$ .

📝Oppgave 3.3.10

Utfør delbrøkoppspalting og beregn $\displaystyle \int \frac{x^2 + 5x + 6}{x(x + 1)(x + 2)} \, dx$ .

📝Oppgave 3.3.11

Beregn $\displaystyle \int \frac{1}{x^3 - x} \, dx$ .

📝Oppgave 3.3.12

Beregn $\displaystyle \int \frac{x^3}{(x - 1)(x + 2)} \, dx$ .

📝Oppgave 3.3.13

Beregn $\displaystyle \int_0^1 \frac{x}{(x + 1)^2(x + 2)} \, dx$ .

📝Oppgave 3.3.14

Beregn $\displaystyle \int \frac{x^2 + 1}{x(x^2 + 4)} \, dx$ .

📝Oppgave 3.3.15

Vis at $\displaystyle \int_2^3 \frac{1}{x^2 - 1} \, dx = \frac{1}{2}\ln\frac{4}{3}$ .