Integrasjon ved å skifte variabel.
Naar vi deriverer sammensatte funksjoner, bruker vi kjerneregelen:
Variabelskifte (ogsaa kalt substitusjon) er den omvendte prosessen. Vi bruker det naar integranden inneholder en funksjon og dens deriverte.
Ideen: Hvis vi ser , kan vi sette og forenkle integralet.
Dette er en av de viktigste integrasjonsteknikene, og du vil bruke den igjen og igjen i R2.
Substitusjonsregelen:
Etter integrering setter vi tilbake .
Merk: Notasjonen betyr at vi kan "bytte ut" med .
Finn .
Steg 2: Sett , da er , altsaa .
Steg 3: Substitusjonen gir:
Steg 4: Sett tilbake :
Kontroll: Vi deriverer svaret: \checkmark
Finn ved substitusjon.
Tommelfingerregel: Let etter en funksjon slik at den deriverte (eller en konstant multipel av den) ogsaa finnes i integranden.
Typiske kandidater for :
- Uttrykket inni en parentes:
- Eksponenten:
- Uttrykket under rottegnet:
- Argumentet til trigonometriske funksjoner:
- Nevneren i en brok (hvis telleren ligner paa den deriverte)
Viktige formler:
der er en antiderivert til .
Eksempler:
-
-
-
Finn .
Steg 2: Substitusjonen gir:
Steg 3: Integrer:
Steg 4: Sett tilbake:
Finn .
Finn .
Steg 2: Substitusjonen gir:
Steg 3: Sett tilbake:
Finn .
Finn .
Steg 2: Substitusjonen gir:
Steg 3: Integrer:
Steg 4: Sett tilbake:
Finn .
Finn .
Naar integranden inneholder uttrykk som eller sammen med , er substitusjon ofte veien aa gaa.
Viktig: Nar vi har en potens , setter vi (ikke hele potensen).
Finn .
Vi har i integranden, sa .
Steg 2: Substitusjonen gir:
Steg 3: Integrer:
Steg 4: Sett tilbake:
Finn .
Finn .
Steg 2: Substitusjonen gir:
Steg 3: Integrer:
Steg 4: Sett tilbake:
Finn .
Finn .
Steg 2: Skriv om kubikkroten: .
Steg 3: Substitusjonen gir:
Steg 4: Integrer:
Steg 5: Sett tilbake:
Finn .
Trigonometriske integraler krever ofte substitusjon. Husk at:
- Den deriverte av er
- Den deriverte av er
- Den deriverte av er
Naar vi ser produkter av sinus og cosinus, er det ofte lurt aa substituere med den ene av dem.
Finn .
Steg 2: Substitusjonen gir:
Steg 3: Integrer:
Steg 4: Sett tilbake:
Finn .
Finn .
Steg 2: Sett , da er , altsaa .
Steg 3: Substitusjonen gir:
Steg 4: Sett tilbake:
Merk: , sa .
Finn .
Finn .
Steg 2: Sett , da er .
Steg 3: Substitusjonen gir:
Steg 4: Sett tilbake:
Finn .
Eksponentialfunksjoner har den spesielle egenskapen at de er sin egen deriverte (med en konstant faktor). Dette gjor dem ofte enkle aa haandtere med substitusjon.
Viktige sammenhenger:
-
-
-
Finn .
Steg 2: Substitusjonen gir:
Steg 3: Sett tilbake:
(Vi kan droppe absoluttverdi siden alltid.)
Finn .
Finn .
Steg 2: Substitusjonen gir:
Steg 3: Sett tilbake:
Finn .
Finn .
Steg 2: Substitusjonen gir:
Steg 3: Sett tilbake:
Finn .
Logaritmiske funksjoner har derivert , noe som gjor dem egnet for substitusjon naar vi ser eller i integranden.
Viktig sammenheng:
Finn .
Steg 2: Substitusjonen gir:
Steg 3: Sett tilbake:
Finn .
Finn .
Steg 2: Substitusjonen gir:
Steg 3: Sett tilbake:
Finn .
Ved bestemte integraler har vi to muligheter:
1. Finn den ubestemte integralen, sett tilbake, og bruk de opprinnelige grensene
2. Bytt grensene til -verdier og regn direkte
Metode 2 er ofte mer effektiv og ryddigere!
Viktig: Naar vi bruker nye grenser, trenger vi ikke sette tilbake til .
Fremgangsmaate:
1. Finn substitusjonen
2. Beregn nye grenser: nedre grense blir , ovre grense blir
3. Bytt ut integranden og grensene
4. Integrer og evaluer direkte
Beregn .
Steg 2: Bytt grensene:
- Naar :
- Naar :
Steg 3: Substitusjonen gir:
Steg 4: Regn ut:
Beregn ved aa bytte grenser.
Beregn .
Steg 2: Bytt grensene:
- Naar :
- Naar :
Steg 3: Substitusjonen gir:
Steg 4: Regn ut:
Beregn .
Beregn .
Steg 2: Bytt grensene:
- Naar :
- Naar :
Steg 3: Substitusjonen gir:
Steg 4: Regn ut:
Beregn .
Beregn .
Steg 2: Bytt grensene:
- Naar :
- Naar :
Steg 3: Substitusjonen gir:
Steg 4: Regn ut:
Beregn .
Fremgangsmaate for substitusjon:
1. Identifiser en egnet substitusjon
2. Beregn
3. Uttrykk ved hjelp av
4. Erstatt alle -uttrykk med -uttrykk
5. Integrer med hensyn paa
6. Sett tilbake (ubestemt) eller bytt grenser (bestemt)
Tips for aa velge :
- Let etter "funksjon og dens deriverte"
- Uttrykk i parenteser, under rottegn, eller som eksponent
- Nevneren i en brok (hvis telleren er dens deriverte)
- Den "indre funksjonen" i sammensatte funksjoner
1. Glemmer aa bytte : Naar du setter , maa du ogsaa erstatte med .
2. Glemmer aa sette tilbake: Etter integrering maa du erstatte med igjen.
3. Feil grenser: Ved bestemte integraler: Enten bytt grensene til -verdier, ELLER sett tilbake og bruk de opprinnelige grensene. Ikke bland!
4. Ufullstendig substitusjon: Alle -er maa forsvinne for at substitusjonen skal være gyldig.
5. Feil fortegn: Vaar spesielt oppmerksom naar er negativ (f.eks. gir ).
Substitusjon fungerer best naar integranden inneholder "funksjon og dens deriverte". Hvis dette monsteret ikke er tilstede, maa du kanskje bruke andre teknikker:
- Delvis integrasjon (kapittel 3.2)
- Delbroksoppspaltning (kapittel 3.3)
- Trigonometriske identiteter
Oving gjor mester - etter hvert vil du "se" hvilken substitusjon som passer!
Disse oppgavene krever litt mer kreativitet i valg av substitusjon.
Finn .
Finn .
Finn .
Beregn .
Finn .
Finn .
Steg 1: Sett , da er .
Steg 2: Substitusjonen gir:
Steg 3: Sett tilbake:
(Vi dropper absoluttverdi siden alltid.)
Merk: (hyperbolsk tangens), sa vi har vist at .
Finn for .