1.4 Kildekritikk og mediekritikk
Lær å vurdere kilder kritisk og gjenkjenne ulike typer påvirkning i medier.
50 min
5 oppgaver
TONE-metodenFalske nyheterKildekritikkReklameKildehenvisninger
Din fremgang i kapitlet
0 / 5 oppgaver
Hvorfor er kildekritikk viktig?
I dag blir vi bombardert med informasjon fra alle kanter: nyheter, sosiale medier, YouTube, podcaster og nettsider. Men ikke alt vi leser eller ser er sant. Derfor må vi lære oss å vurdere kilder kritisk.
Kildekritikk handler om å stille spørsmål ved informasjonen vi møter:
- Hvem står bak denne informasjonen?
- Hvorfor er den publisert?
- Er informasjonen pålitelig?
- Kan jeg stole på dette?
Kilde
En kilde er opphavet til informasjon. Det kan være en person, en bok, en nettside, en avis, et dokument eller noe annet som gir oss kunnskap om noe.
Primærkilder er førstehånds informasjon (øyenvitner, originaldokumenter).
Sekundærkilder er andrehånds informasjon (lærebøker, artikler som refererer til andre).
Kildekritikk
Kildekritikk er å vurdere om en kilde er pålitelig og relevant. Vi undersøker hvem som står bak, hva formålet er, og om informasjonen kan bekreftes av andre kilder.
TONE-metoden for kildekritikk
En enkel måte å vurdere kilder på er å bruke TONE-metoden:
T - Troverdighet
- Hvem står bak kilden?
- Er det en kjent og pålitelig avsender?
- Har forfatteren kompetanse på området?
O - Objektivitet
- Er informasjonen balansert eller ensidig?
- Prøver kilden å påvirke deg i en bestemt retning?
- Skiller kilden mellom fakta og meninger?
N - Nøyaktighet
- Stemmer informasjonen med andre kilder?
- Er det kildehenvisninger?
- Er fakta og tall korrekte?
E - Egnethet
- Er kilden relevant for det du skal finne ut?
- Er informasjonen oppdatert?
- Passer kilden til formålet ditt?
Sjekkliste for nettsider:
- Se på domenet (.no, .gov, .edu er ofte mer pålitelige enn ukjente domener)
- Let etter "Om oss"-side
- Sjekk om det er kontaktinformasjon
- Se etter dato for publisering
- Vurder om designet virker profesjonelt
- Se på domenet (.no, .gov, .edu er ofte mer pålitelige enn ukjente domener)
- Let etter "Om oss"-side
- Sjekk om det er kontaktinformasjon
- Se etter dato for publisering
- Vurder om designet virker profesjonelt
✏️Eksempel: Vurdere en nettside
Du finner en nettside som hevder at "sjokolade kurerer forkjølelse". Hvordan vurderer du denne kilden med TONE-metoden?
T - Troverdighet:
- Hvem står bak nettsiden? Er det en lege, et sykehus, eller en ukjent person?
- Hvis det er en blogg uten forfatterinfo, er troverdigheten lav.
- Hvem står bak nettsiden? Er det en lege, et sykehus, eller en ukjent person?
- Hvis det er en blogg uten forfatterinfo, er troverdigheten lav.
O - Objektivitet:
- Selger nettsiden sjokolade? Da kan de ha økonomiske motiver.
- Presenteres motargumenter?
N - Nøyaktighet:
- Finnes det vitenskapelige studier som støtter påstanden?
- Er det kildehenvisninger?
- Stemmer dette med det leger sier?
E - Egnethet:
- Når ble artikkelen skrevet?
- Er medisinsk forskning oppdatert?
Konklusjon: Uten vitenskapelige kilder og med mulig kommersielt motiv, bør vi være skeptiske til påstanden.
📝Oppgave 1
Test din forståelse av TONE-metoden.
a
Hva står T-en i TONE for?
b
Hva betyr det at en kilde er objektiv?
c
Hvorfor er det viktig å sjekke om informasjon stemmer med andre kilder?
Falske nyheter og feilinformasjon
Falske nyheter (fake news) er usann informasjon som presenteres som ekte nyheter. Dette har blitt et stort problem i sosiale medier.
Typer feilinformasjon
Feilinformasjon (misinformation):
Usann informasjon som spres uten at avsenderen vet at det er feil. Personen tror selv det er sant.
Desinformasjon (disinformation):
Usann informasjon som spres bevisst for å lure folk. Avsenderen vet at det er feil.
Clickbait:
Overskrifter som er laget for å få deg til å klikke, ofte med overdrivelser eller villedende påstander.
Advarselstegn på falske nyheter
Vær på vakt hvis du ser:
- Sjokkerende overskrifter med STORE BOKSTAVER og mange utropstegn!!!
- Ingen forfatter eller kilde oppgitt
- Rare domenenavn som etterligner kjente medier
- Bilder som ikke passer med teksten
- Ingen andre medier har samme nyhet
- Datoløst innhold eller gamle nyheter presentert som nye
- Appell til følelser fremfor fakta
✏️Eksempel: Gjenkjenne clickbait
Hvilken av disse overskriftene er mest sannsynlig clickbait?
A) "Regjeringen legger frem nytt statsbudsjett"
B) "Du vil IKKE TRO hva denne kjendisen gjorde - nummer 7 sjokkerer!"
C) "Forskning viser sammenheng mellom søvn og helse"
B er clickbait fordi:
- Bruker store bokstaver for å skape oppmerksomhet
- Lover noe sjokkerende uten å si hva
- "Du vil ikke tro" er en typisk clickbait-frase
- Nummer-format er vanlig i clickbait
- Bruker store bokstaver for å skape oppmerksomhet
- Lover noe sjokkerende uten å si hva
- "Du vil ikke tro" er en typisk clickbait-frase
- Nummer-format er vanlig i clickbait
A og C er saklige overskrifter som forteller hva artikkelen handler om.
📝Oppgave 2
Test din kunnskap om falske nyheter.
a
Hva er forskjellen mellom feilinformasjon og desinformasjon?
b
Hva er clickbait?
c
Hvilket av disse er et advarselstegn på falske nyheter?
Reklame og skjult påvirkning
I medier møter vi ikke bare nyheter, men også reklame og annen påvirkning. Det er viktig å kunne skille mellom redaksjonelt innhold og kommersielt innhold.
Typer påvirkning
Direkte reklame:
Tydelig merket som annonse eller reklame.
Sponset innhold:
Artikler eller videoer som er betalt av en bedrift, men ser ut som vanlig innhold. Skal merkes med "sponset" eller "annonse".
Influencer-markedsføring:
Når personer på sosiale medier får betalt for å anbefale produkter. Skal merkes med #reklame eller #annonse.
Produktplassering:
Når produkter vises i filmer, serier eller YouTube-videoer.
Markedsføringsloven
I Norge krever loven at all reklame skal være tydelig merket. Influencere må skrive #reklame eller #annonse når de får betalt for å vise produkter. Brudd på dette kan straffes med bøter.
📝Oppgave 3
Test din forståelse av reklame og påvirkning.
a
Hva er sponset innhold?
b
Hva må influencere gjøre når de får betalt for å vise produkter?
c
Hvorfor er det viktig å kunne gjenkjenne reklame?
Kildehenvisninger i eget arbeid
Når du skriver tekster og bruker informasjon fra andre, må du oppgi kildene dine. Dette er viktig fordi:
1. Det viser hvor informasjonen kommer fra
2. Leseren kan sjekke om det stemmer
3. Du gir æren til de som har gjort arbeidet
4. Det er ulovlig å presentere andres arbeid som ditt eget (plagiat)
Hvordan henvise til kilder
I teksten:
"Ifølge Store norske leksikon..."
"Forskere ved NTNU har funnet at..."
"(Kilde: VG, 15. januar 2024)"
I kildelisten:
- Bok: Forfatter (år). Tittel. Forlag.
- Nettside: Forfatter/nettsted (år). Tittel. Hentet fra: URL
- Artikkel: Forfatter (år). Tittel. Avis/tidsskrift.
Gode kilder for skolearbeid:
- Store norske leksikon (snl.no)
- Forskning.no
- NRK og andre etablerte nyhetsmedier
- Offentlige nettsider (.no, .gov)
- Fagbøker og lærebøker
- Wikipedia kan brukes som utgangspunkt, men sjekk kildene Wikipedia bruker!
- Store norske leksikon (snl.no)
- Forskning.no
- NRK og andre etablerte nyhetsmedier
- Offentlige nettsider (.no, .gov)
- Fagbøker og lærebøker
- Wikipedia kan brukes som utgangspunkt, men sjekk kildene Wikipedia bruker!
📝Oppgave 4
Test din kunnskap om kildehenvisninger.
a
Hvorfor må vi oppgi kilder i tekster vi skriver?
b
Hva er plagiat?
c
Hvilken av disse er en god kilde for skolearbeid?
📝Oppgave 5
Praktisk kildekritikk: Finn en nyhetssak på nettet og vurder den med TONE-metoden.
a
Troverdighet: Hvem står bak kilden? Er det en kjent avsender?
b
Objektivitet: Er artikkelen balansert? Presenteres flere sider av saken?
c
Nøyaktighet: Kan du finne samme informasjon i andre kilder?
d
Gi en samlet vurdering: Er dette en pålitelig kilde?