5.4 Seksuell og reproduktiv helse

Seksuell og reproduktiv helse

Pubertet er en tid med store forandringer i kroppen. Hvordan fungerer det kvinnelige og mannlige reproduksjonssystemet? Hvordan oppstår graviditet, og hvordan kan man forebygge uønsket graviditet? Hvordan beskytter man seg mot seksuelt overførbare infeksjoner?

Seksuell helse handler om mer enn bare biologi. Det handler også om trygghet, respekt, samtykke og å ta gode valg for egen helse.

I dette kapitlet lærer du:
- Pubertet og hormonelle endringer
- Det kvinnelige og mannlige reproduksjonssystemet
- Befruktning, graviditet og fødsel
- Ulike prevensjonsmetoder
- Seksuelt overførbare infeksjoner (SOI)
- Samtykke, grenser og kommunikasjon
- Hvor du kan få hjelp og informasjon om seksuell helse

Pubertet

Hva er pubertet?

Pubertet er den perioden hvor kroppen utvikler seg fra barn til voksen. Kroppen blir kjønnsmoden – det vil si at den blir i stand til å reprodusere seg.

Når skjer det?
- Jenter: Vanligvis mellom 8 og 13 år
- Gutter: Vanligvis mellom 9 og 14 år
- Stor individuell variasjon – alle utvikler seg i sitt eget tempo

Hormoner styrer puberteten

Puberteten starter når hjernen sender signaler til kjønnsorganene om å produsere kjønnshormoner.

Viktige hormoner:

Hos jenter:
- Østrogen (fra eggstokker)
- Utvikler bryster
- Gir kvinnelige kroppsformer (bredere hofter)
- Starter menstruasjon

- Progesteron (fra eggstokker)
- Regulerer menstruasjonssyklusen
- Forbereder kroppen på graviditet

Hos gutter:
- Testosteron (fra testikler)
- Utvikler muskulatur
- Gir dypere stemme
- Starter produksjon av sædceller
- Gir hårvekst på kroppen

Fysiske endringer i puberteten

Hos jenter:
- Bryster vokser
- Hofter blir bredere
- Hårvekst under armene og i skrittet
- Første menstruasjon (menarche)
- Vekstspurt
- Fet hud og kviser (akne)

Hos gutter:
- Penis og testikler vokser
- Stemmen blir dypere (stemmeomslag)
- Hårvekst i ansikt, under armene og i skrittet
- Muskulatur utvikles
- Vekstspurt
- Produksjon av sæd (første utløsning/ejakulasjon)
- Fet hud og kviser (akne)

Felles endringer:
- Vekstspurt (mange vokser raskt)
- Svettekjertler produserer mer svette
- Føler seg mer tiltrukket av andre (seksuell tiltrekning)
- Store følelsesmessige endringer

Følelsesmessige endringer

Puberteten påvirker ikke bare kroppen, men også følelsene:
- Humørsvingninger
- Økt følsomhet
- Interesse for romantiske og seksuelle forhold
- Usikkerhet på egen kropp
- Større behov for selvstendighet

Helt normalt:
Alle disse endringene er helt normale. Alle går gjennom puberteten, men i ulikt tempo.

Det kvinnelige reproduksjonssystemet

Oversikt over organene

Indre kjønnsorganer:
- Eggstokker (ovarier): To organer som produserer egg og hormoner
- Eggledere (eggstokk-rør): Transporterer egget fra eggstokkene til livmoren
- Livmor (uterus): Hult organ hvor fosteret utvikler seg under graviditet
- Livmorhals (cervix): Nedre del av livmoren som åpner mot skjeden
- Skjede (vagina): Muskuløs kanal fra livmorhalsen til utsiden av kroppen

Ytre kjønnsorganer (vulva):
- Skjedeåpning
- Urinrørsåpning
- Klitoris
- Indre og ytre kjønnslepper

Menstruasjonssyklusen

Hva er menstruasjon?
Menstruasjon er en månedlig syklus hvor kroppen forbereder seg på en mulig graviditet. Hvis graviditet ikke skjer, støtes slimhinnen i livmoren ut som menstruasjonsblod.

Syklusens faser:

Dag 1-5: Menstruasjon
- Slimhinnen i livmoren støtes ut
- Blødning fra skjeden (menstruasjonsblod)
- Varighet: 3-7 dager
- Tapte blodmengde: Ca. 20-80 ml

Dag 6-14: Follikelfasen
- Et egg modnes i en av eggstokken
- Slimhinnen i livmoren bygges opp igjen
- Østrogennivået øker

Dag 14: Eggløsning (ovulasjon)
- Det modne egget frigjøres fra eggstokken
- Egget vandrer ned i egglederen
- Egget kan befruktes de neste 12-24 timene
- Dette er den mest fertile perioden

Dag 15-28: Lutealfasen
- Det tømte follikelet (gult legeme) produserer progesteron
- Slimhinnen forberedes til å ta imot et befruktet egg
- Hvis befruktning ikke skjer, faller hormonnivåene
- Ny menstruasjon starter

Lengde:
- Gjennomsnittlig syklus: 28 dager
- Normal variasjon: 21-35 dager
- Første år etter første menstruasjon er ofte uregelmessig

Eggceller

Produksjon:
- Alle eggcellene dannes før fødselen
- En jente fødes med ca. 1-2 millioner egg
- Ved puberteten: ca. 300 000 egg igjen
- I løpet av et liv modnes ca. 400-500 egg

Størrelse:
- Kroppens største celle
- Diameter: ca. 0,1 mm (synlig med blotte øyet)
- Inneholder næring til det tidlige embryoet

Det mannlige reproduksjonssystemet

Oversikt over organene

Ytre kjønnsorganer:
- Penis: Organ for seksuell omgang og urinering
- Pung (scrotum): Hudpose som inneholder testiklene

Indre kjønnsorganer:
- Testikler (testis): To organer som produserer sædceller og testosteron
- Bitestikler (epididymis): Lagrer og modner sædceller
- Sædleder (vas deferens): Transporterer sædceller fra testikler til urinrøret
- Prostata: Kjertel som produserer væske til sæden
- Sædblærer: Produserer næring til sædcellene
- Urinrør (urethra): Kanal gjennom penis for urin og sæd

Sædceller (spermier)

Produksjon:
- Produseres kontinuerlig fra puberteten
- Ca. 1000 sædceller per sekund
- Produksjonen fortsetter gjennom hele livet (men reduseres med alderen)
- Produseres i testiklene
- Modnes i bitestiklene (ca. 2-3 uker)

Struktur:
- Hode: Inneholder arvestoff (DNA)
- Hale: Brukes til å svømme
- Lengde: ca. 0,05 mm
- Meget små – kun synlige i mikroskop

Lagring:
- Lagres i bitestikler
- Kan overleve i kroppen i flere uker
- Frigjøres ved ejakulasjon (utløsning)

Sæd (sperma)

Hva er sæd?
Sæd er væsken som frigjøres ved ejakulasjon. Den inneholder:
- Sædceller (spermier)
- Næringsstoffer (fruktose for energi)
- Væske fra prostata og sædblærer

Mengde:
- Ca. 2-5 ml per ejakulasjon
- Inneholder 100-300 millioner sædceller

Temperatur:
- Sædceller trenger lavere temperatur enn resten av kroppen
- Testiklene henger utenfor kroppen i pungen
- Dette holder temperaturen ca. 2°C lavere enn kroppstemperatur

Ereksjon og ejakulasjon

Ereksjon:
- Penis fylles med blod og blir stiv
- Kan skje ved seksuell opphisselse, men også spontant
- Normal og naturlig kroppsreaksjon

Ejakulasjon (utløsning):
- Sæd skyves ut gjennom penis
- Skjer ved orgasme
- Inneholder millioner av sædceller som kan befruktet et egg

Befruktning og graviditet

Befruktning

Hva er befruktning?
Befruktning er når en sædcelle smelter sammen med et egg. Det dannes en befruktet eggcelle (zygote) som inneholder arvestoff fra både mor og far.

Slik skjer befruktning:

1. Seksuell omgang
- Sæd med millioner av sædceller frigjøres i skjeden
- Sædcellene svømmer oppover gjennom livmoren og inn i egglederen

2. Møte mellom sædcelle og egg
- Hvis det er et egg i egglederen (etter eggløsning), kan befruktning skje
- Mange sædceller omgir egget
- Kun én sædcelle slipper inn i egget

3. Befruktning
- Sædcellen og egget smelter sammen
- Arvestoffet (DNA) fra begge cellene kombineres
- Det dannes en ny celle – en befruktet eggcelle (zygote)
- Kjønnet bestemmes (XX = jente, XY = gutt)

4. Celledeling starter
- Den befruktede eggcellen deler seg mens den vandrer mot livmoren
- Etter 5-7 dager fester den seg i livmorslimhinnen (innfesting)

Graviditet

Varighet:
- Ca. 40 uker (9 måneder) fra siste menstruasjon
- Deles inn i tre trimester (tre måneder hver)

Utvikling av fosteret:

Første trimester (uke 1-12):
- Befruktet eggcelle deler seg mange ganger
- Viktige organer dannes (hjerte, hjerne, lever)
- Ved uke 8: Kalles et foster (ikke lenger embryo)
- Ved uke 12: Fosteret er ca. 6 cm langt

Andre trimester (uke 13-26):
- Fosteret vokser raskt
- Hjertet kan høres med utstyr
- Bevegelser kan kjennes av mor
- Ved uke 26: Fosteret er ca. 35 cm langt

Tredje trimester (uke 27-40):
- Fosteret fortsetter å vokse og modnes
- Lungene modnes
- Fosteret snur seg med hodet ned
- Ved uke 40: Fosteret er ca. 50 cm langt og veier ca. 3-4 kg

Morkaken (placenta)

Hva er morkaken?
Et viktig organ som utvikles under graviditet. Den kobler fosteret til moren.

Funksjon:
- Transporterer oksygen fra mor til foster
- Transporterer næring fra mor til foster
- Transporterer avfallsstoffer fra foster til mor
- Produserer hormoner som opprettholder graviditeten
- Beskytter fosteret mot noen infeksjoner

Navlesnor:
- Kobler fosteret til morkaken
- Inneholder blodårer
- Klippes av etter fødselen (etterlater navlen)

Fødsel

Fødselen starter:
- Rier (sammentrekninger i livmoren) begynner
- Livmorhalsen åpner seg gradvis
- Fosterhinnene brister (vanngang)

Fødselens faser:

1. Åpningsfasen (lengst)
- Livmorhalsen åpner seg fra 0 til 10 cm
- Kan ta mange timer (særlig første fødsel)

2. Utdrivningsfasen
- Barnet presses ut gjennom fødselskanalen (skjeden)
- Mor presser aktivt under riene
- Tar vanligvis 30 minutter til noen timer

3. Etterbyrden
- Morkaken og fosterhinnene støtes ut
- Tar vanligvis 15-30 minutter

Keisersnitt:
- Hvis vaginal fødsel ikke er mulig eller trygt
- Barnet tas ut gjennom et snitt i magens og livmorens vegg
- Utføres under narkose eller epidural bedøvelse

Prevensjon (prevensjon)

Hva er prevensjon?
Prevensjon er metoder for å forhindre graviditet. Det finnes mange ulike metoder med ulik sikkerhet og bruk.

Hvorfor bruke prevensjon?

- Unngå uplanlagt graviditet
- Bestemme selv når du vil få barn
- Fullføre utdanning og oppnå personlige mål
- Noen metoder beskytter også mot seksuelt overførbare infeksjoner (SOI)

Prevensjonsmetoder

1. Kondom

Hvordan virker det:
- Barriere som hindrer sæd i å komme inn i skjeden
- Lages av lateks eller polyuretan

Fordeler:
- Beskytter mot både graviditet og SOI (eneste metode som gjør begge)
- Ingen hormoner
- Lett tilgjengelig (apotek, butikker)
- Ingen resept nødvendig

Ulemper:
- Må brukes riktig hver gang
- Kan gå i stykker hvis ikke brukt riktig

Sikkerhet:
- Ved riktig bruk: 98% sikker
- Ved typisk bruk: 85% sikker

2. P-piller (prevensjonspiller)

Hvordan virker det:
- Tabletter med hormoner (østrogen og progesteron)
- Hindrer eggløsning
- Gjør slimhinnen i livmoren tynnere

Fordeler:
- Meget sikker ved riktig bruk
- Regulerer menstruasjonen
- Reduserer menstruasjonssmerter

Ulemper:
- Må tas hver dag
- Beskytter ikke mot SOI
- Kan gi bivirkninger (kvalme, humørsvingninger, vektøkning)
- Krever resept fra lege

Sikkerhet:
- Ved riktig bruk: 99% sikker
- Ved typisk bruk: 91% sikker

3. Hormonspiral

Hvordan virker det:
- Liten plastikkinnretning satt inn i livmoren
- Avgir små mengder hormon (progesteron)
- Hindrer befruktning og gjør slimhinnen tynnere

Fordeler:
- Meget sikker
- Virker i 3-5 år
- Trenger ikke tenke på prevensjon daglig
- Ofte lettere/ingen menstruasjon

Ulemper:
- Må settes inn av lege
- Beskytter ikke mot SOI
- Kan gi uregelmessig blødning i starten

Sikkerhet:
- 99% sikker

4. Kobberspiral

Hvordan virker det:
- Innretning av plast og kobber satt inn i livmoren
- Kobber dreper sædceller
- Hindrer innfesting av befruktet egg

Fordeler:
- Meget sikker
- Ingen hormoner
- Virker i 5-10 år

Ulemper:
- Kan gi sterkere menstruasjonsblødning og smerter
- Må settes inn av lege
- Beskytter ikke mot SOI

Sikkerhet:
- 99% sikker

5. P-stav (hormonimplantat)

Hvordan virker det:
- Liten stav satt inn under huden på overarmen
- Avgir hormon (progesteron)
- Hindrer eggløsning

Fordeler:
- Meget sikker
- Virker i 3 år
- Ofte lettere/ingen menstruasjon

Ulemper:
- Må settes inn av lege
- Kan gi uregelmessig blødning
- Beskytter ikke mot SOI

Sikkerhet:
- 99% sikker

6. P-sprøyte

Hvordan virker det:
- Sprøyte med hormon (progesteron)
- Gis hver 12. uke

Fordeler:
- Sikker
- Trenger ikke tenke på prevensjon daglig

Ulemper:
- Kan ta tid før man blir fruktbar igjen etter sluttet bruk
- Kan gi vektøkning
- Beskytter ikke mot SOI

Sikkerhet:
- 94-99% sikker

7. Angredille (nødprevensjon)

Hvordan virker det:
- Hormontablett som tas etter usikker samleie
- Utsetter/hindrer eggløsning

Når brukes det:
- Hvis kondom gikk i stykker
- Hvis man har glemt p-pille
- Etter tvunget sex
- Innen 72 timer (jo tidligere, jo bedre)

Viktig:
- IKKE ordinær prevensjon – kun nødløsning
- Mindre sikker enn vanlig prevensjon
- Beskytter ikke mot SOI

Viktig om prevensjon

Dobbel beskyttelse:
Mange bruker hormonal prevensjon (p-piller, spiral) for å beskytte mot graviditet, OG kondom for å beskytte mot SOI.

Få hjelp:
- Snakk med skolelege, helsesykepleier eller fastlege
- Helsestasjon for ungdom (gratis og anonymt)
- Prevensjon fram til 20 år er gratis i Norge

Seksuelt overførbare infeksjoner (SOI)

Hva er SOI?
Seksuelt overførbare infeksjoner (SOI) er infeksjoner som overføres ved seksuell kontakt. De kan være forårsaket av bakterier, virus eller parasitter.

Hvordan overføres SOI?

SOI kan overføres ved:
- Vaginalt samleie
- Analt samleie
- Oralt samleie
- Direkte kontakt mellom kjønnsorganer
- I noen tilfeller gjennom blod

Vanlige SOI

1. Klamydia

Hva er det?
- Bakterieinfeksjon
- Den vanligste SOI i Norge
- Særlig vanlig blant unge (15-25 år)

Symptomer:
- Mange får ingen symptomer
- Svie ved vannlating
- Utflod fra kjønnsorganene
- Smerter i underlivet

Behandling:
- Kureres med antibiotika

Konsekvenser hvis ubehandlet:
- Kan føre til ufrivillig barnløshet (infertilitet)
- Betennelse i bekkenet hos kvinner
- Betennelse i bitestikler hos menn

2. Gonoré (dryppert)

Hva er det?
- Bakterieinfeksjon
- Mindre vanlig enn klamydia, men økende

Symptomer:
- Gulgrønn utflod
- Sterk svie ved vannlating
- Noen får ingen symptomer

Behandling:
- Kureres med antibiotika
- Økende antibiotikaresistens er et problem

Konsekvenser hvis ubehandlet:
- Ufrivillig barnløshet
- Spredning til andre organer

3. HPV (Humant papillomavirus)

Hva er det?
- Virusinfeksjon
- Meget vanlig – de fleste får HPV i løpet av livet
- Mange ulike typer HPV

Symptomer:
- De fleste får ingen symptomer
- Noen typer gir kjønnsvorter
- Noen typer kan gi kreft (livmorhalskreft, andre krefttyper)

Behandling:
- Ingen kur mot viruset
- Kroppen kvitter seg vanligvis selv med viruset
- Kjønnsvorter kan behandles
- Kreftforstadier kan oppdages med celleprøve (livmorhalsscreening)

Forebygging:
- HPV-vaksine (tilbys gratis til jenter og gutter i 7. klasse)
- Beskytter mot de HPV-typene som oftest gir kreft og kjønnsvorter

4. Genital herpes

Hva er det?
- Virusinfeksjon (herpes simplex virus)

Symptomer:
- Smertefulle blemmer/sår på kjønnsorganene
- Kommer i utbrudd (kan komme tilbake)

Behandling:
- Ingen kur, men medisiner kan lindre symptomer og redusere utbrudd

5. HIV (Humant immunsviktvirus)

Hva er det?
- Virus som angriper immunforsvaret
- Kan føre til AIDS hvis ubehandlet

Overføring:
- Seksuell kontakt
- Deling av sprøyter (rus)
- Fra mor til barn under graviditet/fødsel/amming

Behandling:
- Ingen kur, men effektiv behandling med medisiner
- Med behandling kan HIV-positive leve et normalt liv
- Med behandling kan viruset bli så lavt at det ikke kan overføres

Forebygging:
- Bruk kondom
- PrEP (forebyggende medisin for de med høy risiko)
- Behandling av HIV-positive reduserer smitte

6. Syfilis

Hva er det?
- Bakterieinfeksjon
- Sjelden i Norge, men økende

Symptomer:
- Såre på kjønnsorganene (første stadium)
- Utslett, feber (andre stadium)
- Alvorlige organskader hvis ubehandlet (tredje stadium)

Behandling:
- Kureres med antibiotika (penicillin)

Beskyttelse mot SOI

Bruk kondom:
- Kondomen er den beste beskyttelsen mot SOI
- Bruk kondom ved seksuell kontakt med nye partnere
- Bruk kondom ved vaginal, anal og oral sex

Vaksinasjon:
- HPV-vaksine beskytter mot de vanligste HPV-typene

Testing:
- Test deg hvis du har hatt usikker sex
- Test deg hvis du har symptomer
- Gratis og anonymt testing på helsestasjon for ungdom

Snakk med partneren:
- Vær åpen om SOI-status
- Test dere sammen før dere slutter med kondom

Hva gjør du hvis du tror du har SOI?

1. Test deg:
- Gå til fastlege, helsestasjon for ungdom, eller seksualhelseklinikk
- Testing er gratis og konfidensielt

2. Ikke vent:
- Jo tidligere behandling, jo bedre
- Mange SOI er enkle å behandle hvis de oppdages tidlig

3. Informer partner(e):
- Hvis du har SOI, må partner(e) også testes og eventuelt behandles
- Dette forhindrer gjensmittes og videre spredning

4. Unngå sex:
- Ikke ha sex før behandlingen er ferdig og infeksjonen er borte

Samtykke og grenser

Seksuell helse handler ikke bare om biologi, men også om respekt, kommunikasjon og trygge relasjoner.

Hva er samtykke?

Samtykke betyr at begge parter frivillig sier ja til seksuell aktivitet.

Kjennetegn på samtykke:
- Frivillig: Ingen er presset, truet eller manipulert
- Entusiastisk: Et klart "ja", ikke bare fravær av "nei"
- Informert: Begge vet hva de sier ja til
- Spesifikt: Ja til én ting betyr ikke ja til alt
- Kan trekkes tilbake: Du kan når som helst endre mening

Samtykke i praksis

Et klart ja:
- "Ja, jeg vil"
- "Det høres fint ut"
- Aktiv deltakelse

Ikke samtykke:
- Stillhet er ikke samtykke
- "Kanskje" er ikke et ja
- "Jeg vet ikke" er ikke et ja
- Hvis noen er beruset eller påvirket
- Hvis noen sover eller er bevisstløs

Eksempel på god kommunikasjon:
- "Er det greit hvis jeg kysser deg?"
- "Vil du fortsette?"
- "Er dette OK for deg?"
- "Hvordan føles dette?"

Å sette grenser

Du har alltid rett til å si nei:
- Uansett hva dere har gjort før
- Uansett hva dere har planlagt
- Uansett hvor langt dere har kommet
- Selv i et forhold eller ekteskap

Hvordan sette grenser:
- Vær tydelig: "Nei, jeg vil ikke"
- Du trenger ikke å forklare eller rettferdiggjøre
- Det er OK å endre mening
- Hvis noen ikke respekterer dine grenser, er det deres problem, ikke ditt

Respektere andres grenser:
- Aksepter et nei med en gang
- Ikke press, overtale eller manipuler
- Ikke skyld på alkohol
- Respekt viser kjærlighet og omsorg

Tvang og overgrep

Seksuell tvang og voldtekt:
- All seksuell aktivitet uten samtykke er seksuelt overgrep
- Dette inkluderer voldtekt, tvangssamleie, uønsket berøring
- Det er alltid overgripers ansvar – aldri offerets
- Lov om seksualforbrytelser: "Ja betyr ja" (samtykkejektet)

Hvis du opplever overgrep:
- Det er ikke din feil
- Du har rett til hjelp
- Ring politiet (112) eller legevakt
- Snakk med noen du stoler på

Hvor få hjelp:
- Incest- og voldtektstelefonen: 800 57 000
- Kors på halsen (chat for unge): korspaahalsen.rodekors.no

Press fra andre

Gruppepress:
- Venner eller partnere kan presse deg til sex
- "Alle andre gjør det"
- "Hvis du er kjæreste med meg, må du..."
- Dette er manipulasjon, ikke kjærlighet

Du bestemmer:
- Kun du bestemmer over din egen kropp
- Du skylder ikke noen sex
- Sex skal være noe du vil, ikke noe du må

Kjærlighet og respekt

Sunne forhold kjennetegnes av:
- Gjensidig respekt
- Åpen kommunikasjon
- Likeverd
- Ingen kontroll eller sjalusi
- Respekt for grenser

Usunne forhold kjennetegnes av:
- Press og kontroll
- Sjalusi og isolasjon
- Nedverdigelse
- Manglende respekt for grenser
- Vold (fysisk, psykisk, seksuell)

Hvis du er i et usunt forhold, snakk med noen du stoler på og få hjelp.

Seksuell helse og ressurser

Seksuell helse handler om å ha det bra med kroppen din, dine valg og dine relasjoner.

Hva er seksuell helse?

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er seksuell helse:
- Fysisk, følelsesmessig, mental og sosial velvære knyttet til seksualitet
- Ikke bare fravær av sykdom
- Respekt for seksuelle rettigheter
- Mulighet til å ha tilfredsstillende og trygge seksuelle opplevelser

Dine rettigheter

Du har rett til:
- Informasjon om kropp, sex og prevensjon
- Gratis prevensjon (til fylte 20 år i Norge)
- Medisinsk hjelp og råd
- Privatliv og konfidensialitet hos helsepersonell
- Å bestemme over din egen kropp
- Å si nei til sex
- Beskyttelse mot overgrep

Hvor kan du få hjelp?

Helsestasjon for ungdom:
- Gratis og anonymt
- Ingen time nødvendig (drop-in)
- Informasjon om sex, kropp, prevensjon
- Gratis prevensjon
- Testing for SOI
- Samtaler om seksualitet og relasjoner

Fastlege eller skolelege:
- Kan gi råd om prevensjon
- Testing og behandling av SOI
- Henvisning til spesialist hvis nødvendig
- Taushetsplikt (de kan ikke fortelle foreldrene dine hvis du er over 12 år og forstår konsekvensene)

Sex og samfunn:
- Organisasjon for seksuell og reproduktiv helse
- Informasjon på nett: www.sexogsamfunn.no
- Svartelefon: 23 36 03 50

RFSU (Riksförbundet för sexuell upplysning):
- Nettside med informasjon: www.rfsu.no

Kors på halsen (chat):
- Chat for unge (13-20 år)
- Anonymt og gratis
- www.korspaahalsen.rodekors.no

Ved overgrep:
- Incest- og voldtektstelefonen: 800 57 000
- Politiet: 112
- Legevakt: 116 117

Snakk om det

Det er viktig å snakke om seksuell helse:
- Med venner
- Med foreldre eller andre voksne du stoler på
- Med partner
- Med helsepersonell

Åpenhet og kommunikasjon:
- Reduserer usikkerhet og feilinformasjon
- Gir trygghet
- Gjør det lettere å ta gode valg
- Forebygger problemer

Viktig å huske

Respekt:
- Respekter egen og andres kropp
- Respekter grenser
- Ingen skylder noen sex

Informerte valg:
- Søk pålitelig informasjon
- Snakk med voksne du stoler på
- Bruk prevensjon og beskyttelse

Ditt ansvar:
- Beskytte deg selv mot graviditet og SOI
- Respektere andres grenser
- Søke hjelp hvis noe er galt

Du er ikke alene:
- Mange har de samme spørsmålene og usikkerheten som deg
- Det finnes alltid hjelp å få
- Det er modighet å be om hjelp, ikke svakhet

Oppsummering

I dette kapitlet har du lært om seksuell og reproduktiv helse:

Pubertet:
- Perioden hvor kroppen blir kjønnsmoden
- Hormoner (østrogen, progesteron, testosteron) styrer endringene
- Fysiske og følelsesmessige endringer

Reproduksjonssystemene:
- Kvinnelig: Eggstokker, livmor, menstruasjonssyklus, eggløsning
- Mannlig: Testikler, sædproduksjon, ejakulasjon
- Begge systemer samarbeider for å skape nytt liv

Befruktning og graviditet:
- Befruktning skjer når sædcelle og egg smelter sammen
- Graviditet varer ca. 40 uker
- Fosteret utvikler seg i livmoren
- Morkaken sørger for næring og oksygen

Prevensjon:
- Metoder for å forhindre graviditet
- Kondom: Eneste metode som beskytter mot både graviditet og SOI
- Hormonal prevensjon (p-piller, spiral, p-stav): Meget sikker mot graviditet
- Dobbel beskyttelse (hormoner + kondom) anbefales

Seksuelt overførbare infeksjoner (SOI):
- Vanlige SOI: Klamydia, gonoré, HPV, herpes, HIV
- Mange gir ingen symptomer
- Kan gi alvorlige konsekvenser hvis ubehandlet
- Bruk kondom for å beskytte deg
- Test deg regelmessig

Samtykke og grenser:
- Samtykke må være frivillig, entusiastisk og informert
- Du har alltid rett til å si nei
- Respekter andres grenser
- Kommunikasjon og respekt er nøkkelen

Seksuell helse:
- Handler om mer enn biologi
- Inkluderer fysisk, følelsesmessig og sosial velvære
- Du har rett til informasjon, prevensjon og hjelp
- Mange steder å få konfidensielle råd og hjelp

Nøkkelbegreper

- Pubertet: Perioden hvor kroppen utvikler seg fra barn til voksen
- Kjønnshormoner: Østrogen, progesteron (kvinner), testosteron (menn)
- Menstruasjon: Månedlig blødning fra livmoren
- Eggløsning (ovulasjon): Når et modent egg frigjøres fra eggstokken
- Befruktning: Når sædcelle og egg smelter sammen
- Foster: Det ufødte barnet fra uke 8
- Morkake (placenta): Organ som kobler foster til mor
- Prevensjon: Metoder for å forhindre graviditet
- SOI: Seksuelt overførbare infeksjoner
- Samtykke: Frivillig og entusiastisk ja til seksuell aktivitet
- Seksuell helse: Fysisk, følelsesmessig og sosial velvære knyttet til seksualitet

Kompetansemål

Etter å ha arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne:
- Beskrive pubertet og de hormonelle endringene som skjer
- Forklare hvordan det kvinnelige og mannlige reproduksjonssystemet fungerer
- Forklare menstruasjonssyklusen og sædproduksjon
- Beskrive prosessen fra befruktning til fødsel
- Kjenne til ulike prevensjonsmetoder og hvordan de virker
- Forklare hvorfor kondom er viktig for beskyttelse mot SOI
- Beskrive vanlige seksuelt overførbare infeksjoner og deres konsekvenser
- Forstå viktigheten av testing og behandling av SOI
- Forklare hva samtykke er og hvorfor det er viktig
- Kjenne til ressurser for seksuell helse og hvor man kan få hjelp
- Reflektere over egne grenser og respekt for andres grenser