5.3 Immunforsvaret og vaksiner

Immunforsvaret og vaksiner

Hvorfor blir du syk når bakterier eller virus kommer inn i kroppen? Hvorfor blir du ikke like syk neste gang du møter samme sykdom? Hvordan virker vaksiner?

Svarene ligger i immunforsvaret – kroppens forsvarssystem som beskytter oss mot farlige mikroorganismer.

I dette kapitlet lærer du:
- Kroppens tre forsvarslinjer mot infeksjoner
- Hvordan den medfødte immuniteten fungerer
- Hvordan det spesifikke immunforsvaret gjenkjenner og bekjemper sykdom
- Forskjellen mellom B-celler og T-celler
- Hvordan vaksiner fungerer og betydningen av flokkimmunitet
- Antibiotikaresistens som et voksende globalt problem

Kroppens tre forsvarslinjer

Kroppen har et flerlags forsvarssystem mot sykdom. Hvis den første forsvarslinjen brytes, trer de neste i kraft.

Oversikt over forsvarslinjene

Første forsvarslinje:
- Fysiske og kjemiske barrierer
- Hindrer mikroorganismer i å komme inn i kroppen
- Eksempler: Hud, slimhinner, tårer, magesyre

Andre forsvarslinje (medfødt immunitet):
- Uspecifikt forsvar mot alle typer inntrengere
- Raske reaksjoner
- Eksempler: Hvite blodceller, betennelse, feber

Tredje forsvarslinje (spesifikk immunitet):
- Spesifikt forsvar mot spesifikke sykdomsframkallende organismer
- Langsommere, men mer effektivt
- Skaper immunologisk hukommelse
- Eksempler: B-celler (lager antistoffer), T-celler (dreper infiserte celler)

Første forsvarslinje - Fysiske og kjemiske barrierer

Den første forsvarslinjen hindrer mikroorganismer i å komme inn i kroppen.

Hud

Funksjon:
- Fysisk barriere som stopper de fleste mikroorganismer
- Tørr overflate som gjør det vanskelig for bakterier å overleve
- Stadige flassing av døde hudceller fjerner bakterier

Hvis huden blir skadet:
Bakterier kan komme inn gjennom kutt og sår. Da trer andre og tredje forsvarslinje i kraft.

Slimhinner

Funksjon:
- Dekker luftveiene, mage-tarmsystemet og kjønnsorganer
- Produserer slim som fanger bakterier og virus
- Flimmerhår i luftveiene frakter slimet opp til svelget hvor det svelges eller hostes opp

Tårer og spytt

Funksjon:
- Inneholder enzymet lysozym som dreper bakterier
- Tårer rengjør øynene
- Spytt rengjør munnen

Magesyre

Funksjon:
- Dreper de fleste bakterier som kommer inn med mat og drikke
- pH rundt 1-2 (veldig surt!)
- Beskytter kroppen mot mat- og vannbårne sykdommer

Andre forsvarslinje - Medfødt immunitet

Hvis mikroorganismer kommer forbi første forsvarslinje, møter de andre forsvarslinje – den medfødte immuniteten.

Hvite blodceller (leukocytter)

Hvite blodceller er kroppens "soldater" som angriper inntrengere.

Fagocytter:
- Spiser og fordøyer bakterier og virus (fagocytose)
- "Pakkiser" som spiser alt fremmed de møter
- Eksempel: Nøytrofile granulocytter

Naturlige drepeceller (NK-celler):
- Dreper celler som er infisert av virus
- Dreper kreftceller

Betennelse

Hva er betennelse?
Betennelse er kroppens lokale respons på infeksjon eller skade.

Symptomer:
- Rødhet (økt blodgjennomstrømming)
- Hevelse (væske lekker ut i vevet)
- Varme (økt blodgjennomstrømming)
- Smerte (signaliserer at noe er galt)

Funksjon:
1. Mer blod strømmer til skadestedet
2. Blodårene blir mer gjennomtrengelige
3. Hvite blodceller og væske kommer ut i vevet
4. Hvite blodceller spiser bakterier
5. Infeksjonen bekjempes

Feber

Hva er feber?
Feber er en økning i kroppstemperaturen.

Funksjon:
- Mange bakterier og virus har vanskeligere for å formere seg ved høyere temperatur
- Immunforsvaret jobber mer effektivt ved litt høyere temperatur
- Feber er et tegn på at kroppen kjemper mot infeksjon

Normal kroppstemperatur: 36,5-37,5°C
Lett feber: 37,5-38,5°C
Høy feber: Over 38,5°C

Tredje forsvarslinje - Spesifikk immunitet

Hvis mikroorganismer kommer forbi første og andre forsvarslinje, trer tredje forsvarslinje i kraft – den spesifikke immuniteten (også kalt det adaptive immunforsvaret).

Hva er spesifikk immunitet?

Spesifikk immunitet er et målrettet forsvar mot spesifikke mikroorganismer.

Kjennetegn:
- Tar noen dager å aktivere (langsommere enn medfødt immunitet)
- Veldig effektivt mot spesifikke inntrengere
- Skaper immunologisk hukommelse – husker sykdommer
- Neste gang kroppen møter samme sykdom, reagerer den mye raskere

Hovedaktører:
- B-celler – Produserer antistoffer
- T-celler – Dreper infiserte celler

Antigener

Hva er antigener?
Antigener er molekyler på overflaten av mikroorganismer som immunforsvaret kan gjenkjenne.

Funksjon:
- Som et "fingeravtrykk" som identifiserer inntrengeren
- Hver type bakterie eller virus har unike antigener
- Immunforsvaret lærer å gjenkjenne disse antigenene

Eksempel:
Influensaviruset har spesifikke antigener på overflaten. Immunforsvaret lærer å gjenkjenne disse, og kan derfor bekjempe influensa mer effektivt neste gang.

B-celler og antistoffer

Hva er B-celler?

B-celler er en type hvite blodceller som produserer antistoffer.

Funksjon:
- Gjenkjenner spesifikke antigener
- Produserer antistoffer som passer til disse antigenene
- Blir til hukommelsesceller som husker sykdommen

Antistoffer

Hva er antistoffer?
Antistoffer er Y-formede proteiner som binder seg til spesifikke antigener.

Funksjon:
1. Gjenkjenner og binder seg til antigener på bakterier/virus
2. Merker inntrengeren slik at fagocytter kan spise den
3. Nøytraliserer virus slik at de ikke kan infisere celler
4. Aktiverer andre deler av immunforsvaret

Spesifisitet:
- Hvert antistoff passer til ett spesifikt antigen – som nøkkel og lås
- Kroppen kan lage millioner av forskjellige antistoffer
- Ved første møte med et antigen, tar det noen dager å lage nok antistoffer
- Ved neste møte går det mye raskere (immunologisk hukommelse)

Slik fungerer B-celler

Første gang du møter en sykdom:
1. B-celle gjenkjenner antigen
2. B-cellen deler seg mange ganger
3. Noen blir til plasmaceller som produserer store mengder antistoffer
4. Andre blir til hukommelsesceller som lever lenge

Neste gang du møter samme sykdom:
1. Hukommelsescellene gjenkjenner antigenet umiddelbart
2. De deler seg raskt og produserer antistoffer
3. Infeksjonen stoppes før du blir syk (eller du blir bare litt syk)

Dette er grunnen til at du sjelden får samme forkjølelse to ganger!

T-celler

Hva er T-celler?

T-celler er en annen type hvite blodceller som inngår i spesifikk immunitet.

Funksjon:
- Dreper celler som er infisert av virus
- Dreper kreftceller
- Hjelper B-celler med å produsere antistoffer
- Blir til hukommelsesceller

Typer T-celler

1. Hjelpe-T-celler (CD4-celler)
- Aktiverer B-celler til å produsere antistoffer
- Aktiverer andre T-celler
- "Generaler" som koordinerer immunforsvaret

2. Cyto­toksiske T-celler (CD8-celler, drepeceller)
- Dreper celler som er infisert av virus
- Dreper kreftceller
- "Soldater" som utfører angrep

3. Regulatoriske T-celler
- Stopper immunresponsen når infeksjonen er bekjempet
- Hindrer at immunforsvaret angriper kroppens egne celler

4. Hukommelses-T-celler
- Husker tidligere infeksjoner
- Reagerer raskt ved ny infeksjon

Hvorfor dreper T-celler infiserte celler?

Virus formerer seg inne i kroppens celler. Antistoffer kan ikke nå virus som er inne i cellene.

Løsning:
Cytotoksiske T-celler dreper de infiserte cellene før viruset kan formere seg og spre seg til flere celler.

Prosess:
1. T-celle gjenkjenner at en celle er infisert
2. T-cellen binder seg til den infiserte cellen
3. T-cellen frigjør giftstoffer som dreper cellen
4. Viruset kommer ut og blir spist av fagocytter

Vaksiner

Hva er en vaksine?

En vaksine er et preparat som inneholder drepte eller svekkede sykdomsframkallende mikroorganismer (eller deler av dem).

Formål:
Å "trene" immunforsvaret til å kjenne igjen en sykdom uten at du blir syk.

Slik virker vaksiner

1. Vaksinering
- Du får vaksinen (vanligvis som sprøyte)
- Vaksinen inneholder antigener fra en sykdom (f.eks. meslinger)
- Antigenene er fra drepte/svekkede mikroorganismer, så du blir ikke syk

2. Immunrespons
- Immunforsvaret gjenkjenner de fremmede antigenene
- B-celler produserer antistoffer
- T-celler aktiveres
- Hukommelsesceller dannes

3. Beskyttelse
- Hukommelsescellene husker sykdommen
- Hvis du senere møter den ekte sykdommen, reagerer immunforsvaret raskt
- Infeksjonen stoppes før du blir syk

Typer vaksiner

1. Levende, svekket vaksine
- Inneholder levende, men svekkede mikroorganismer
- Gir sterk og langvarig immunitet
- Eksempel: MMR-vaksine (meslinger, kusma, røde hunder)

2. Drept vaksine
- Inneholder drepte mikroorganismer
- Tryggere, men gir svakere immunitet
- Krever gjerne oppfriskningsdoser
- Eksempel: Influensavaksine

3. Delvis vaksine (subunit-vaksine)
- Inneholder bare deler av mikroorganismen (f.eks. proteiner)
- Veldig trygg
- Eksempel: HPV-vaksine

4. mRNA-vaksine
- Inneholder genetisk kode som lærer cellene å lage virusproteiner
- Kroppen lager selv antigenene som immunforsvaret reagerer på
- Eksempel: COVID-19-vaksiner (Pfizer, Moderna)

Hvorfor vaksinere?

Individuell beskyttelse:
- Beskytter deg mot alvorlige sykdommer
- Reduserer risikoen for komplikasjoner og død

Flokkimmunitet (kollektiv immunitet):
- Når nok personer er vaksinert, kan sykdommen ikke spre seg
- Beskytter folk som ikke kan vaksineres (spedbarn, immunsvake)
- Kan utrydde sykdommer (som kopper)

Flokkimmunitet

Hva er flokkimmunitet?
Når en stor nok andel av befolkningen er immune mot en sykdom, kan sykdommen ikke spre seg effektivt.

Slik fungerer det:
- Hvis 90-95% av befolkningen er vaksinert mot meslinger
- Vil viruset ha vanskelig for å finne noen å infisere
- Smitten dør ut før den når uvaksinerte personer

Hvem beskytter flokkimmunitet?
- Spedbarn som er for små til å vaksineres
- Personer med svakt immunforsvar (kreft, HIV, medfødt immunsvikt)
- Personer som ikke kan vaksineres av medisinske grunner
- Personer hvor vaksinen ikke virket godt nok

Kritisk terskel:
- Ulike sykdommer krever ulik vaksinasjonsdekning
- Meslinger: 95% (veldig smittsomt)
- Poliovirus: 80-85%
- COVID-19: 70-90% (avhengig av variant)

Vaksinasjonsprogrammet i Norge

I Norge tilbyr det offentlige gratis vaksiner mot mange alvorlige sykdommer:

Barnevaksinasjonsprogrammet:
- Difteri, stivkrampe, kikhoste
- Polio (barnelamming)
- Hib (hjernehinnebetennelse)
- Pneumokokk (lungebetennelse)
- MMR (meslinger, kusma, røde hunder)
- HPV (livmorhalskreft)

Andre vaksiner:
- Influensa (sesonginfluensa)
- COVID-19
- Tuberkulose (BCG)

Norge har nesten ingen tilfeller av sykdommer vi vaksinerer mot, takket være høy vaksinasjonsdekning.

Antibiotikaresistens

Hva er antibiotika?

Antibiotika er medisiner som dreper bakterier eller hindrer dem i å vokse.

Viktig:
- Antibiotika virker bare mot bakterier, ikke virus
- Antibiotika hjelper ikke mot forkjølelse eller influensa (som er virusinfeksjoner)
- Antibiotika er viktig for å behandle alvorlige bakterieinfeksjoner

Eksempler på bakterieinfeksjoner:
- Lungebetennelse
- Urinveisinfeksjon
- Halsbetennelse (streptokokk)
- Tuberkulose

Hva er antibiotikaresistens?

Antibiotikaresistens oppstår når bakterier utvikler evnen til å overleve antibiotika.

Slik skjer det:

1. Mutasjon
- Bakterier formerer seg raskt (hver 20. minutt)
- Tilfeldige mutasjoner i bakterienes DNA kan gjøre dem motstandsdyktige mot antibiotika

2. Seleksjon (naturlig utvalg)
- Når du tar antibiotika, dør de fleste bakteriene
- Men noen få kan ha en mutasjon som gjør dem resistente
- Disse overlever og formerer seg

3. Spredning
- De resistente bakteriene formerer seg raskt
- Etter hvert er alle bakteriene resistente
- Antibiotika virker ikke lenger

Hvorfor er antibiotikaresistens et problem?

Globalt helseproblem:
- Infeksjoner som før var enkle å behandle, blir farlige igjen
- Flere dør av bakterieinfeksjoner som før kunne kureres
- Operasjoner og kreftbehandling blir farligere uten effektiv antibiotika

Multiresistente bakterier:
- Bakterier som er resistente mot flere typer antibiotika
- "Superbugs" som MRSA (meticillinresistent Staphylococcus aureus)
- Kan være umulige å behandle

Tall:
- Antibiotikaresistens dreper over 700 000 mennesker globalt hvert år
- Hvis trenden fortsetter, kan det drepe 10 millioner årlig innen 2050

Hvordan oppstår antibiotikaresistens?

1. Overforbruk av antibiotika
- Tar antibiotika for virusinfeksjoner (hjelper ikke)
- Tar antibiotika uten at det er nødvendig

2. Feilaktig bruk
- Slutter å ta antibiotika før kuren er ferdig
- Gir resistente bakterier mulighet til å overleve og formere seg

3. Antibiotika i matproduksjon
- Gir antibiotika til friske dyr for å fremme vekst
- Resistente bakterier spres via mat

4. Dårlig hygiene på sykehus
- Resistente bakterier spres mellom pasienter

Hvordan kan vi forebygge antibiotikaresistens?

Som individ:
- Ta antibiotika bare når legen sier det er nødvendig
- Fullfør alltid antibiotikakuren (selv om du føler deg frisk)
- Ikke del antibiotika med andre
- Ikke ta antibiotika som er til overs fra tidligere
- Vaksiner deg (reduserer behovet for antibiotika)
- God håndhygiene (reduserer infeksjoner)

Som samfunn:
- Redusere bruk av antibiotika i landbruk
- Utvikle nye antibiotika
- Bedre hygiene på sykehus
- Overvåke resistente bakterier
- Opplyse befolkningen

Nye løsninger

Fagterapi:
- Bruker virus (bakteriofager) som dreper bakterier
- Viruset angriper bare spesifikke bakterier, ikke kroppens celler
- Gammelt konsept som får fornyet interesse

Nye antibiotika:
- Forskere leter etter nye stoffer som kan drepe resistente bakterier
- Utfordrende og dyrt å utvikle nye antibiotika

Vaksiner:
- Forebygge bakterieinfeksjoner slik at antibiotika ikke trengs

Oppsummering: Immunforsvaret og vaksiner

Kroppens forsvarslinjer

Første forsvarslinje:
- Fysiske og kjemiske barrierer
- Hud, slimhinner, tårer, magesyre
- Hindrer mikroorganismer i å komme inn

Andre forsvarslinje (medfødt immunitet):
- Uspecifikt forsvar
- Hvite blodceller (fagocytose)
- Betennelse (rødhet, hevelse, varme, smerte)
- Feber

Tredje forsvarslinje (spesifikk immunitet):
- Målrettet forsvar mot spesifikke inntrengere
- B-celler (lager antistoffer)
- T-celler (dreper infiserte celler)
- Immunologisk hukommelse

Spesifikk immunitet

Antigener og antistoffer:
- Antigener = molekyler på mikroorganismer
- Antistoffer = Y-formede proteiner som binder seg til antigener
- Spesifikk binding (som nøkkel og lås)

B-celler:
- Produserer antistoffer
- Merker bakterier/virus for fagocytose
- Nøytraliserer virus
- Blir til hukommelsesceller

T-celler:
- Dreper infiserte celler
- Hjelpe-T-celler aktiverer B-celler
- Cytotoksiske T-celler utfører angrep
- Blir til hukommelsesceller

Immunologisk hukommelse:
- Hukommelsesceller husker tidligere infeksjoner
- Reagerer raskt ved ny infeksjon
- Beskytter mot samme sykdom

Vaksiner

Hvordan vaksiner virker:
- Inneholder drepte, svekkede eller deler av mikroorganismer
- Trener immunforsvaret uten at du blir syk
- Skaper hukommelsesceller
- Beskytter mot fremtidige infeksjoner

Typer vaksiner:
- Levende, svekket (MMR)
- Drept (influensa)
- Delvis (HPV)
- mRNA (COVID-19)

Flokkimmunitet:
- Når nok er vaksinert, kan sykdom ikke spre seg
- Beskytter uvaksinerte (spedbarn, immunsvake)
- Krever høy vaksinasjonsdekning (f.eks. 95% for meslinger)

Antibiotikaresistens

Hva er antibiotika:
- Dreper bakterier
- Virker IKKE mot virus
- Viktig for behandling av bakterieinfeksjoner

Antibiotikaresistens:
- Bakterier blir resistente gjennom mutasjoner
- Naturlig utvalg favoriserer resistente bakterier
- Globalt helseproblem – 700 000 dødsfall årlig

Forebygging:
- Bruk antibiotika bare når nødvendig
- Fullfør alltid kuren
- Ikke bruk antibiotika mot virus
- God hygiene
- Vaksinering

Nøkkelpunkter

1. Tre forsvarslinjer – fysiske barrierer, medfødt immunitet, spesifikk immunitet
2. Første forsvarslinje – hud, slimhinner, tårer, magesyre
3. Andre forsvarslinje – fagocytose, betennelse, feber
4. B-celler → antistoffer → nøytraliserer og merker inntrengere
5. T-celler → dreper infiserte celler
6. Hukommelsesceller → husker sykdommer → rask respons
7. Vaksiner → trener immunforsvaret → beskyttelse uten sykdom
8. Flokkimmunitet → beskytter uvaksinerte når nok er vaksinert
9. Antibiotikaresistens → mutasjon + naturlig utvalg → globalt problem
10. Fullfør antibiotikakur → dreper alle bakterier → reduserer resistens

Viktige sammenhenger

Immunrespons:
Antigen → B-celle aktiveres → antistoffer produseres → binding til antigen → fagocytose → hukommelsesceller dannes

Vaksiner og hukommelse:
Vaksine (antigener) → immunrespons → hukommelsesceller → rask respons ved ekte infeksjon → beskyttelse

Antibiotikaresistens:
Mutasjon → noen bakterier resistente → antibiotika dreper de ikke-resistente → resistente overlever → formerer seg → resistens spres

Flokkimmunitet:
Høy vaksinasjonsdekning → sykdom kan ikke spre seg → beskytter uvaksinerte → sykdom utryddes

Neste steg

Nå som du forstår immunforsvaret, er du klar til å:
- Forstå hvordan kroppen bekjemper infeksjoner
- Forklare viktigheten av vaksinasjon
- Diskutere antibiotikaresistens som et samfunnsproblem
- Ta informerte valg om helse og medisinbruk