Termokjemi, entalpibegrepet, eksoterme og endoterme reaksjoner, standard dannelsesentalpi og Hess' lov.
Termokjemi er læren om energiforandringer som skjer under kjemiske reaksjoner. Alle kjemiske reaksjoner innebærer en overføring av energi, vanligvis i form av varme.
Når kjemiske bindinger brytes og dannes, endres systemets energiinnhold:
- Brytning av bindinger krever energi (endotermt)
- Dannelse av bindinger frigjør energi (eksotermt)
Netto energiforandring bestemmer om reaksjonen totalt sett frigjør eller absorberer energi.
I termokjemi skiller vi mellom:
- System: Den delen av universet vi studerer (reaksjonsblandingen)
- Omgivelser: Alt utenfor systemet
Første termodynamiske lov: Energi kan verken skapes eller ødelegges, bare omformes.
Entalpi (H) er et mål på systemets totale energiinnhold ved konstant trykk. Vi kan ikke måle absolutt entalpi, men vi kan måle entalpiforandring (ΔH).
Fortegn:
- ΔH < 0: Eksotermreaksjon (frigjør varme)
- ΔH > 0: Endotermreaksjon (absorberer varme)
Målt under standardbetingelser:
- Trykk: 1 bar (≈ 1 atm)
- Temperatur: 25°C (298 K)
- Konsentrasjon: 1 M for løsninger
- Stoffene i sin mest stabile form
Enhet: kJ/mol (kilojoule per mol)
Reaksjoner som frigjør energi til omgivelsene:
Eksempler:
- Forbrenning: (ΔH° = -890 kJ/mol)
- Nøytralisering: (ΔH° = -57 kJ/mol)
- Respirasjon: (ΔH° = -2800 kJ/mol)
Energidiagram for eksotermreaksjon:
Energi
↑
│ Reaktanter
│ ────────
│ \
│ \ Aktiveringsenergi
│ \
│ ▼
│ Produkter
│ ─────────
│
│◄─ ΔH < 0 ─►
└────────────────────► Reaksjonsforløp
Produktene har lavere energi enn reaktantene. Overskuddsenergien frigjøres som varme.
Reaksjoner som absorberer energi fra omgivelsene:
Eksempler:
- Fotosyntese: (ΔH° = +2800 kJ/mol)
- Dekomponering: (ΔH° = +572 kJ/mol)
- Smelting av is: (ΔH° = +6,0 kJ/mol)
Energidiagram for endotermreaksjon:
Energi
↑
│ Produkter
│ ─────────
│ ▲
│ / Aktiveringsenergi
│ /
│ /
│ Reaktanter
│ ────────
│
│◄─ ΔH > 0 ─►
└────────────────────► Reaksjonsforløp
Produktene har høyere energi enn reaktantene. Energi må tilføres for at reaksjonen skal skje.
Bestem om følgende reaksjoner er eksoterme eller endoterme:
a) (ΔH° = -484 kJ)
b) (ΔH° = +181 kJ)
c) (ΔH° = -394 kJ)
Forklar hva fortegnet betyr i hver reaksjon.
a) ΔH° = -484 kJ → Eksotermreaksjon
- Negativt fortegn betyr at reaksjonen frigjør energi
- 484 kJ varme frigjøres når 2 mol H₂O dannes
- Dette er forbrenning av hydrogen (svært energirik)
b) ΔH° = +181 kJ → Endotermreaksjon
- Positivt fortegn betyr at reaksjonen absorberer energi
- 181 kJ energi må tilføres for å danne 2 mol NO
- Skjer ved høye temperaturer (f.eks. i lynnedslag)
c) ΔH° = -394 kJ → Eksotermreaksjon
- Negativt fortegn → frigjør energi
- 394 kJ varme frigjøres når 1 mol C forbrennes til CO₂
- Dette er forbrenning av karbon (kull)
Huskeregel: Negativ ΔH = frigjør varme (eksoterm), positiv ΔH = absorberer varme (endoterm)
Standard dannelsesentalpi (ΔH°f) er entalpiforandringen når 1 mol av en forbindelse dannes fra sine grunnstoffer i standardtilstand.
Viktig konvensjon:
- Grunnstoffer i sin mest stabile form har ΔH°f = 0 kJ/mol
- Eksempler: O₂(g), N₂(g), C(grafit), H₂(g), Br₂(l)
| Forbindelse | Formel | ΔH°f (kJ/mol) |
|---|---|---|
| Vann (flytende) | H₂O(l) | -286 |
| Vann (gass) | H₂O(g) | -242 |
| Karbondioksid | CO₂(g) | -394 |
| Karbonmonoksid | CO(g) | -111 |
| Metan | CH₄(g) | -75 |
| Etan | C₂H₆(g) | -85 |
| Propan | C₃H₈(g) | -104 |
| Ammoniakk | NH₃(g) | -46 |
| Nitrogendioksid | NO₂(g) | +33 |
| Nitrogenmonoksid | NO(g) | +90 |
| Svovelsyre | H₂SO₄(l) | -814 |
| Glukose | C₆H₁₂O₆(s) | -1273 |
| Etanol | C₂H₅OH(l) | -278 |
| Metanol | CH₃OH(l) | -239 |
For å beregne standard reaksjonsvarme (ΔH°r) bruker vi:
Eller mer detaljert:
hvor n og m er støkiometriske koeffisienter.
Fremgangsmåte:
1. Skriv balansert likning
2. Slå opp ΔH°f for alle forbindelser
3. Multipliser med koeffisienter
4. Produkter minus reaktanter
Gitt:
- ΔH°f(CH₄) = -75 kJ/mol
- ΔH°f(CO₂) = -394 kJ/mol
- ΔH°f(H₂O) = -286 kJ/mol
- ΔH°f(O₂) = 0 kJ/mol (grunnstoff)
Steg 1: Identifiser produkter og reaktanter med koeffisienter
Produkter: 1 mol CO₂ + 2 mol H₂O
Reaktanter: 1 mol CH₄ + 2 mol O₂
Steg 2: Beregn sum for produkter
Steg 3: Beregn sum for reaktanter
Steg 4: Beregn ΔH°r
Svar: ΔH°r = -891 kJ (eksotermreaksjon)
Dette betyr at 891 kJ varme frigjøres når 1 mol metan forbrennes.
Hess' lov sier at den totale entalpiforandringen i en reaksjon er uavhengig av veien reaksjonen tar, bare av start- og sluttpunkt.
Hvis en reaksjon kan uttrykkes som summen av flere delreaksjoner, er:
Hess' lov er nyttig når ΔH for en reaksjon ikke kan måles direkte:
Regler for manipulering av likninger:
1. Reversere reaksjon: Bytt fortegn på ΔH
2. Multiplisere reaksjon: Multipliser ΔH med samme faktor
3. Addere reaksjoner: Adder ΔH-verdiene
Eksempel på anvendelse:
Vi ønsker å finne ΔH for:
Men vi kjenner:
1. (ΔH₁ = -394 kJ)
2. (ΔH₂ = -283 kJ)
Hvis vi reverserer reaksjon 2:
Adderer med reaksjon 1:
Forenkler (strøker like stoffer på begge sider):
Gitt følgende reaksjoner:
1. (ΔH₁ = -1300 kJ)
2. (ΔH₂ = -394 kJ)
3. (ΔH₃ = -286 kJ)
Målreaksjon:
Strategi: Manipuler de gitte reaksjonene slik at de summerer til målreaksjonen.
Steg 1: Analyser hva vi trenger
- Produkter: C₂H₂ (trenger 1 mol på produktsiden)
- Reaktanter: 2C + H₂ (trenger disse på reaktantsiden)
Steg 2: Reverser reaksjon 1 (for å få C₂H₂ på produktside)
Steg 3: Multipliser reaksjon 2 med 2 (for å få 2C)
Steg 4: Bruk reaksjon 3 som den er
Steg 5: Addér alle tre:
Steg 6: Forenkle (stryk like stoffer)
Steg 7: Beregn total ΔH
Svar: ΔH = +226 kJ (endotermreaksjon)
Dannelsen av acetylen fra grunnstoffer krever energitilførsel.
Bindingsentalpi er energien som kreves for å bryte 1 mol av en bestemt binding i gassfase.
Bindingsentalpi er alltid positiv (endoterm) fordi det krever energi å bryte bindinger.
Eksempel:
Bindingsentalpien for H-H er 436 kJ/mol.
| Binding | Bindingsentalpi (kJ/mol) |
|---|---|
| H-H | 436 |
| O=O | 498 |
| N≡N | 945 |
| C-H | 413 |
| C-C | 348 |
| C=C | 614 |
| C≡C | 839 |
| C-O | 358 |
| C=O | 799 |
| O-H | 463 |
| N-H | 391 |
| Cl-Cl | 242 |
| H-Cl | 431 |
Gitt bindingsentalpier:
- C-H: 413 kJ/mol
- O=O: 498 kJ/mol
- C=O: 799 kJ/mol
- O-H: 463 kJ/mol
Steg 1: Tegn strukturformler og tell bindinger
Reaktanter:
- CH₄: 4 × C-H bindinger
- 2O₂: 2 × O=O bindinger
Produkter:
- CO₂: 2 × C=O bindinger (dobbeltbindinger)
- 2H₂O: 4 × O-H bindinger (2 per H₂O)
Steg 2: Beregn energi for brutte bindinger (reaktanter)
Steg 3: Beregn energi for dannede bindinger (produkter)
Steg 4: Beregn ΔH
Svar: ΔH ≈ -802 kJ (eksotermreaksjon)
Tolkning:
- Det kreves 2648 kJ å bryte bindingene i reaktantene
- Det frigjøres 3450 kJ når produktbindingene dannes
- Netto frigjøres 802 kJ (eksotermreaksjon)
Merk: Dette er en tilnærming. Eksakt verdi med ΔH°f ga -891 kJ (Eksempel 2).
Metode A: Bruk ΔH°f(NH₃) = -46 kJ/mol
Metode B: Bruk bindingsentalpier:
- N≡N: 945 kJ/mol
- H-H: 436 kJ/mol
- N-H: 391 kJ/mol
Hvilken metode gir mest nøyaktig svar? Beregn med begge metoder.
Metode A: Bruk av ΔH°f
Reaktanter: N₂ og H₂ er grunnstoffer → ΔH°f = 0
Produkter: 2 mol NH₃
Metode B: Bruk av bindingsentalpier
Bindinger brutt:
- 1 × N≡N = 945 kJ
- 3 × H-H = 3 × 436 = 1308 kJ
- Totalt: 945 + 1308 = 2253 kJ
Bindinger dannet:
- 2NH₃ har totalt 6 × N-H bindinger
- 6 × N-H = 6 × 391 = 2346 kJ
Sammenligning:
- Metode A: -92 kJ (eksakt)
- Metode B: -93 kJ (tilnærming)
Konklusjon:
Metode A er mest nøyaktig fordi:
1. ΔH°f-verdier er eksperimentelt bestemt for spesifikke forbindelser
2. Bindingsentalpier er gjennomsnittsverdier
3. Bindingsstyrke varierer med molekylær kontekst
Når brukes hver metode?
- Metode A (ΔH°f): Når verdier er tilgjengelige (mest nøyaktig)
- Metode B (bindingsentalpier): Når ΔH°f ikke er kjent, eller for estimering