6.3 Effekt og energi i elektriske kretser

Effekt og energi i elektriske kretser

Elektrisk energi driver moderne samfunn. Fra lysstoffer til datamaskiner - alt krever elektrisk energi.

Elektrisk effekt

Effekt er energi per tidsenhet:

$$P = \frac{E}{t}$$

hvor:
- $P$ = effekt (watt, W)
- $E$ = energi (joule, J)
- $t$ = tid (sekunder, s)

Enhet: 1 watt (W) = 1 joule per sekund (J/s)

Elektrisk effekt i kretser

For en elektrisk komponent:

$$P = UI$$

hvor:
- $U$ = spenning over komponenten (V)
- $I$ = strøm gjennom komponenten (A)

Tolkning: Effekt er "hvor fort" elektrisk energi omsettes.

Alternative uttrykk (ved bruk av Ohms lov $U = RI$):

$$P = UI = (RI) \cdot I = I^2 R$$

$$P = UI = U \cdot \frac{U}{R} = \frac{U^2}{R}$$

Oppsummert:

$$P = UI = I^2 R = \frac{U^2}{R}$$

Når brukes hvilken formel?
- Kjent $U$ og $I$: Bruk $P = UI$
- Kjent $I$ og $R$: Bruk $P = I^2 R$
- Kjent $U$ og $R$: Bruk $\displaystyle P = \frac{U^2}{R}$

Elektrisk energi

Energi er effekt ganget med tid:

$$E = Pt$$

hvor:
- $E$ = energi (joule, J)
- $P$ = effekt (watt, W)
- $t$ = tid (sekunder, s)

Alternative uttrykk:

$$E = Pt = UIt = I^2 Rt = \frac{U^2}{R} t$$

Eksempel: En 100 W lyspære som lyser i 10 timer:

$$E = Pt = 100 \cdot (10 \cdot 3600) = 3.6 \times 10^6 \text{ J} = 3.6 \text{ MJ}$$

Kilowattime (kWh)

I praksis brukes ofte kilowattime (kWh) som energienhet:

Definisjon: Energien som omsettes av en effekt på 1 kW i løpet av 1 time.

$$1 \text{ kWh} = 1000 \text{ W} \times 3600 \text{ s} = 3.6 \times 10^6 \text{ J} = 3.6 \text{ MJ}$$

Eksempel (fortsettelse): 100 W lyspære i 10 timer:

$$E = 100 \text{ W} \times 10 \text{ h} = 1000 \text{ Wh} = 1.0 \text{ kWh}$$

Strømregning:

Hvis strømprisen er 1.50 kr/kWh:

$$\text{Kostnad} = 1.0 \text{ kWh} \times 1.50 \text{ kr/kWh} = 1.50 \text{ kr}$$

Typiske effekter

- Mobiltelefon: 5-10 W (lading)
- Laptop: 30-100 W
- LED-lyspære: 5-15 W
- Glødelampe: 40-100 W
- TV: 50-300 W
- Kjøleskap: 100-400 W
- Varmtvannsbereder: 2000-3000 W (2-3 kW)
- Oppvaskmaskin: 1800-2500 W
- Elektrisk komfyr: 5000-10000 W (5-10 kW)
- Elbil (lading): 3600-22000 W (3.6-22 kW)

Virkningsgrad

Virkningsgrad er forholdet mellom nyttig energi og tilført energi:

$$\eta = \frac{E_{\text{nyttig}}}{E_{\text{tilført}}} = \frac{P_{\text{nyttig}}}{P_{\text{tilført}}}$$

Ofte uttrykt i prosent:

$$\eta = \frac{E_{\text{nyttig}}}{E_{\text{tilført}}} \times 100\%$$

Viktig: $\eta \leq 1$ (eller $\leq 100\%$). Perfekt virkningsgrad er 1 (100%).

Tapte energi:

$$E_{\text{tapt}} = E_{\text{tilført}} - E_{\text{nyttig}}$$

I elektriske systemer blir tapte energi vanligvis til varme.

Typiske virkningsgrader

- Glødelampe: 5% (95% blir til varme!)
- Lysstoffrør: 20-30%
- LED-pære: 40-50%
- Elektromotor: 70-95%
- Transformator: 95-99%
- Varmtvannsbereder: ~99% (varme er "nyttig")
- Kraftverk (kull): 33-40%
- Kraftverk (gass): 50-60%
- Vannkraftverk: 85-95%
- Solcelle: 15-22%

Sikringer og sikkerhet

Sikringer

Sikring er en sikkerhetsanordning som bryter kretsen hvis strømmen blir for høy.

Funksjon: En tynn metalltråd smelter hvis strømmen overstiger en grenseverdi.

Eksempel: 10 A sikring smelter hvis strømmen overstiger 10 A.

Hvorfor viktig?
- Beskytter mot brann (overoppheting)
- Beskytter utstyr mot skade

Maksimal effekt på en sikring

Typisk husholdsikring: 230 V, 10 A eller 16 A

Maksimal effekt (10 A):

$$P_{\text{max}} = UI = 230 \cdot 10 = 2300 \text{ W} = 2.3 \text{ kW}$$

Maksimal effekt (16 A):

$$P_{\text{max}} = 230 \cdot 16 = 3680 \text{ W} \approx 3.7 \text{ kW}$$

Eksempel: En stekeovn på 3000 W + en kjele på 1500 W = 4500 W overstiger 3.7 kW → sikringen går!

Elektrisk sikkerhet

Farlig strøm:
- 1 mA: Merkbar
- 5 mA: Ubehagelig
- 10-20 mA: Muskelkramper
- 50 mA: Kan være dødelig
- 100 mA: Hjertestans

Jordfeil-bryter (jordfeilautomat):
- Bryter kretsen hvis strøm lekker til jord
- Beskytter mot elektrisk støt
- Raskere enn sikring (30 ms)