4.1 Arbeid og kinetisk energi

Arbeid (W = F·s), kinetisk energi, arbeid-energi-teoremet.

60 min

10 oppgaver

ArbeidKinetisk energiArbeid-energi-teoremetJoule

Din fremgang i kapitlet

0 / 10 oppgaver

Arbeid og kinetisk energi

I hverdagen bruker vi ordet "arbeid" om mange ting - å løfte en tung boks, å dytte en bil, å gå til skolen. Men i fysikk har arbeid en presis definisjon som kobler kraft og bevegelse.

Nøkkelspørsmål:
- Hva betyr det at en kraft utfører arbeid?
- Hva er sammenhengen mellom arbeid og energi?
- Hvorfor blir ting raskere når vi skyver på dem?

Hva er arbeid?

Intuitivt: Arbeid er det som skjer når en kraft får noe til å bevege seg.

Eksempler:
- Du løfter en koffert → Kraften din utfører arbeid
- Du skyver på en vogn → Kraften din utfører arbeid
- Du holder en tung pose stille → Ingen arbeid! (ingen bevegelse)
- Du bærer en kasse vannrett → Ingen arbeid fra løftekraften! (kraft vinkelrett på bevegelse)

Viktig: For at en kraft skal utføre arbeid, må den få noe til å bevege seg i kraftens retning.

Arbeid

W

Forståelse av arbeidsformelen

Hvorfor cosinus?

Når du skyver en vogn i en vinkel, er det kun komponenten av kraften i bevegelsesretningen som utfører arbeid.

Eksempel: Du skyver en gressgressklipper med en kraft på 100 N i en vinkel på 30° nedover.

- Total kraft: 100 N
- Horisontal komponent: $F_x = F \cos 30° = 100 \cdot 0.866 = 86.6$ N
- Vertikal komponent: $F_y = F \sin 30° = 100 \cdot 0.5 = 50$ N

Kun den horisontale komponenten (86.6 N) utfører arbeid for å flytte gressklipperen fremover. Den vertikale komponenten presser bare ned i bakken.

Positivt vs. negativt arbeid

Positivt arbeid ( $W > 0$ ):
- Kraften virker i samme retning som bevegelsen
- Objektet får mer energi
- Eksempel: Du skyver en vogn fremover → vognen blir raskere

Negativt arbeid ( $W < 0$ ):
- Kraften virker mot bevegelsesretningen
- Objektet mister energi
- Eksempel: Friksjon bremser en vogn → vognen blir langsommere

Null arbeid ( $W = 0$ ):
- Kraften er vinkelrett på bevegelsen
- Eksempel: Du bærer en boks vannrett → tyngdekraften utfører null arbeid

Flere krefter

Hvis flere krefter virker på et objekt, finner vi total arbeid ved å summere arbeidet fra hver kraft:

$W_{total} = W_1 + W_2 + W_3 + \cdots$

Alternativt kan vi finne nettokraften først, og deretter beregne arbeidet:

$W_{total} = F_{netto} \cdot s \cdot \cos\theta$

✏️Eksempel: Arbeid ved å dra en kjelke

Du drar en kjelke 20 m langs flat mark med en kraft på 50 N i en vinkel på 30° over horisontalplanet. Hvor stort arbeid utfører kraften din?

Gitt:
- Kraft:

F = 50

N
- Forflytning:

s = 20

m
- Vinkel:

\theta = 30°

over horisontalplanet

Søkt: Arbeid $W$

Løsning:

Kraften virker i en vinkel, så vi bruker formelen:

$W = F \cdot s \cdot \cos\theta$

Setter inn verdiene:

$W = 50 \text{ N} \cdot 20 \text{ m} \cdot \cos 30°$

$W = 50 \cdot 20 \cdot 0.866$

$W = 866 \text{ J}$

Svar: Kraften din utfører 866 J arbeid på kjelken.

Tolkning: Den horisontale komponenten av kraften din er $F_x = 50 \cos 30° = 43.3$ N. Dette gir samme arbeid: $W = 43.3 \cdot 20 = 866$ J.

✏️Eksempel: Arbeid med flere krefter

En kasse på 10 kg dras 5.0 m bortover et gulv med konstant hastighet. Kraften som drar er 30 N, og friksjonskraften er 30 N. Beregn:
a) Arbeidet utført av dragkraften
b) Arbeidet utført av friksjonskraften
c) Totalt arbeid

Gitt:
- Masse:

m = 10

kg
- Forflytning:

s = 5.0

m
- Dragkraft:

F_d = 30

N (i bevegelsesretningen)
- Friksjonskraft:

F_f = 30

N (mot bevegelsesretningen)
- Konstant hastighet (nettokraft = 0)

a) Arbeid utført av dragkraften:

Dragkraften virker i bevegelsesretningen ( $\theta = 0°$ ):

$W_d = F_d \cdot s \cdot \cos 0° = 30 \cdot 5.0 \cdot 1 = 150 \text{ J}$

b) Arbeid utført av friksjonskraften:

Friksjonskraften virker mot bevegelsesretningen ( $\theta = 180°$ ):

$W_f = F_f \cdot s \cdot \cos 180° = 30 \cdot 5.0 \cdot (-1) = -150 \text{ J}$

c) Totalt arbeid:

$W_{total} = W_d + W_f = 150 + (-150) = 0 \text{ J}$

Svar:
a) Dragkraften utfører 150 J arbeid
b) Friksjonskraften utfører -150 J arbeid
c) Totalt arbeid er 0 J

Tolkning: Siden kassen beveger seg med konstant hastighet, endrer ikke kinetisk energi seg. Dette betyr at totalt arbeid må være null, noe som stemmer med resultatet vårt.

Kinetisk energi

Energi er evnen til å utføre arbeid. Et objekt i bevegelse har energi fordi det kan utføre arbeid når det bremses ned.

Eksempel: En bil i fart har kinetisk energi. Hvis den kolliderer med en vegg, utfører den arbeid på veggen (deformerer den).

Hva er kinetisk energi?

Kinetisk energi er energien et objekt har på grunn av sin bevegelse.

Kinetisk energi

E_k

Tolkning av formelen

Avhengighet av masse

Hvis massen dobles, dobles den kinetiske energien (ved samme fart).

Eksempel:
- Bil A: masse 1000 kg, fart 20 m/s → $\displaystyle E_k = \frac{1}{2} \cdot 1000 \cdot 20^2 = 200\,000$ J
- Bil B: masse 2000 kg, fart 20 m/s → $\displaystyle E_k = \frac{1}{2} \cdot 2000 \cdot 20^2 = 400\,000$ J

Avhengighet av fart

Hvis farten dobles, firedobles den kinetiske energien!

Eksempel:
- Bil ved 20 m/s: $\displaystyle E_k = \frac{1}{2} \cdot 1000 \cdot 20^2 = 200\,000$ J
- Bil ved 40 m/s: $\displaystyle E_k = \frac{1}{2} \cdot 1000 \cdot 40^2 = 800\,000$ J

Dette er grunnen til at høyere fart er så mye farligere i trafikken: En bil som kjører dobbelt så fort har fire ganger så mye energi som må absorberes i en kollisjon!

Hvorfor $\displaystyle \frac{1}{2}$ ?

Faktoren $\displaystyle \frac{1}{2}$ kommer fra integrasjon når vi utleder formelen fra Newtons andre lov. Den sikrer at arbeid-energi-teoremet fungerer (se neste seksjon).

✏️Eksempel: Beregning av kinetisk energi

En bil med masse 1200 kg kjører i 90 km/h. Beregn bilens kinetiske energi.

Gitt:
- Masse:

m = 1200

kg
- Fart:

v = 90

km/h

Søkt: Kinetisk energi $E_k$

Løsning:

Først konverterer vi farten til m/s:

$v = 90 \text{ km/h} = 90 \cdot \frac{1000}{3600} = 25 \text{ m/s}$

Deretter bruker vi formelen for kinetisk energi:

$E_k = \frac{1}{2}mv^2$

$E_k = \frac{1}{2} \cdot 1200 \cdot 25^2$

$E_k = 600 \cdot 625$

$E_k = 375\,000 \text{ J} = 375 \text{ kJ}$

Svar: Bilens kinetiske energi er 375 kJ.

Tolkning: Dette er en betydelig mengde energi. Hvis bilen må bremse ned fra denne farten, må bremsene absorbere 375 kJ energi (som omgjøres til varme).

Arbeid-energi-teoremet

Det er en fundamental sammenheng mellom arbeid og kinetisk energi:

Arbeid endrer kinetisk energi.

Når du utfører arbeid på et objekt, endrer du dets kinetiske energi. Dette er kanskje den viktigste sammenhengen i dette kapittelet!

📜Arbeid-energi-teoremet

Totalt arbeid utført på et objekt er lik endringen i objektets kinetiske energi:

$W_{total} = \Delta E_k = E_{k,slutt} - E_{k,start}$

eller

$W_{total} = \frac{1}{2}mv_{slutt}^2 - \frac{1}{2}mv_{start}^2$

Dette teoremet gjelder alltid, uavhengig av kreftenes art.

Tolkning av arbeid-energi-teoremet

Positivt arbeid ( $W > 0$ ):
- Objektet får tilført energi
- Kinetisk energi øker
- Farten øker

Negativt arbeid ( $W < 0$ ):
- Objektet mister energi
- Kinetisk energi synker
- Farten synker

Null arbeid ( $W = 0$ ):
- Ingen energiendring
- Konstant fart

Hvordan bruke teoremet

Arbeid-energi-teoremet er spesielt nyttig når:
1. Vi kjenner kraftene og vil finne sluttfarten
2. Vi kjenner fartene og vil finne kraften
3. Vi har mange krefter og vil unngå å beregne akselerasjon

Fordel: Vi trenger ikke bekymre oss om tid eller akselerasjon - bare krefter, avstander og farter!

✏️Eksempel: Bruk av arbeid-energi-teoremet

En kasse med masse 20 kg ligger i ro på et gulv. En konstant horisontal kraft på 50 N skyver kassen 4.0 m. Friksjonskraften er 20 N. Finn sluttfarten til kassen.

Gitt:
- Masse:

m = 20

kg
- Dragkraft:

F_d = 50

N
- Friksjonskraft:

F_f = 20

N
- Forflytning:

s = 4.0

m
- Startfart:

v_0 = 0

m/s

Søkt: Sluttfart $v$

Løsning:

Vi bruker arbeid-energi-teoremet:

$W_{total} = \Delta E_k$

Steg 1: Beregn totalt arbeid.

Arbeid fra dragkraft (positiv):
$W_d = F_d \cdot s = 50 \cdot 4.0 = 200 \text{ J}$

Arbeid fra friksjonskraft (negativ):
$W_f = -F_f \cdot s = -20 \cdot 4.0 = -80 \text{ J}$

Totalt arbeid:
$W_{total} = W_d + W_f = 200 - 80 = 120 \text{ J}$

Steg 2: Beregn endring i kinetisk energi.

$\Delta E_k = \frac{1}{2}mv^2 - \frac{1}{2}mv_0^2 = \frac{1}{2}mv^2 - 0 = \frac{1}{2}mv^2$

Steg 3: Bruk arbeid-energi-teoremet.

$W_{total} = \Delta E_k$

$120 = \frac{1}{2} \cdot 20 \cdot v^2$

$120 = 10v^2$

$v^2 = 12$

$v = \sqrt{12} = 3.46 \text{ m/s}$

Svar: Sluttfarten til kassen er 3.5 m/s.

Alternativ metode (Newtons 2. lov):

Nettokraft: $F_{netto} = 50 - 20 = 30$ N
Akselerasjon: $a = F/m = 30/20 = 1.5$ m/s²
Kinematikk: $v^2 = v_0^2 + 2as = 0 + 2 \cdot 1.5 \cdot 4.0 = 12$
$v = \sqrt{12} = 3.46$ m/s ✓

Som vi ser, gir begge metodene samme svar!

✏️Eksempel: Bremsing av bil

En bil med masse 1500 kg kjører i 25 m/s når sjåføren bremser. Friksjonen mellom dekk og vei gir en bremsekraft på 9000 N. Hvor langt tar det før bilen stopper?

Gitt:
- Masse:

m = 1500

kg
- Startfart:

v_0 = 25

m/s
- Sluttfart:

v = 0

m/s
- Bremsekraft:

F = 9000

N (mot bevegelsen)

Søkt: Bremselengde $s$

Løsning:

Vi bruker arbeid-energi-teoremet:

$W_{total} = \Delta E_k$

Steg 1: Beregn endring i kinetisk energi.

$\Delta E_k = \frac{1}{2}mv^2 - \frac{1}{2}mv_0^2$

$\Delta E_k = 0 - \frac{1}{2} \cdot 1500 \cdot 25^2$

$\Delta E_k = -468\,750 \text{ J}$

(Negativ fordi energien synker)

Steg 2: Beregn arbeid fra bremsekraft.

Bremsekraften virker mot bevegelsen ( $\theta = 180°$ ):

$W = F \cdot s \cdot \cos 180° = -F \cdot s = -9000 \cdot s$

Steg 3: Bruk arbeid-energi-teoremet.

$W_{total} = \Delta E_k$

$-9000 \cdot s = -468\,750$

$s = \frac{468\,750}{9000} = 52.1 \text{ m}$

Svar: Bremselengden er 52 m.

Tolkning: Dette illustrerer hvorfor høy fart er farlig. Hvis bilen hadde kjørt dobbelt så fort (50 m/s), ville energien vært fire ganger så stor, og bremselengden ville vært fire ganger så lang (208 m)!

Enheten Joule

Både arbeid og energi måles i Joule (symbol: J), oppkalt etter den engelske fysikeren James Prescott Joule (1818-1889).

Definisjon

$1 \text{ J} = 1 \text{ N} \cdot \text{m} = 1 \text{ kg} \cdot \text{m}^2/\text{s}^2$

En Joule er arbeidet utført når en kraft på 1 Newton flytter et objekt 1 meter i kraftens retning.

Størrelsesorden

For å få en følelse av hvor mye 1 J er:

Små energier:
- 1 J ≈ energi for å løfte en eple 1 meter
- 1 J ≈ energi i et myggklaps
- 4.2 J = energi for å varme opp 1 g vann 1°C (1 kalori)

Mellomstore energier:
- 100 J ≈ energi for å løfte en person 1 meter
- 1 kJ (1000 J) ≈ kinetisk energi til en løpende person
- 1 MJ (1 million J) ≈ energi i 0.25 liter bensin

Store energier:
- 1 kWh (kilowatt-time) = 3.6 MJ = 3 600 000 J
- 1 GJ (gigajoule) = 1 milliard J ≈ energi i 30 liter bensin

Energi i hverdagen

Strømforbruk:
En 100 W lyspære bruker 100 J energi per sekund.

Mat:
1 kcal (matkalori) = 4184 J ≈ 4.2 kJ

Transport:
En bil som kjører 10 km bruker ca. 30 MJ energi.

Arbeid:
-

W = F \cdot s \cdot \cos\theta

- Måler energioverføring
- Positivt arbeid: Objektet får energi
- Negativt arbeid: Objektet mister energi

Kinetisk energi:
- $\displaystyle E_k = \frac{1}{2}mv^2$
- Energi på grunn av bevegelse
- Avhenger kvadratisk av farten

Arbeid-energi-teoremet:
- $W_{total} = \Delta E_k$
- Total arbeid = endring i kinetisk energi
- Veldig nyttig for å løse oppgaver!

Enhet:
- Joule (J) = N·m = kg·m²/s²

Oppgaver

Lett3 oppgaver

1Opplasting

2Opplasting

3Opplasting

Medium4 oppgaver

4Opplasting

5Opplasting

6Opplasting

7Opplasting

Vanskelig3 oppgaver

8Opplasting

9Opplasting

10Opplasting

4.1 Arbeid og kinetisk energi

Arbeid (W = F·s), kinetisk energi, arbeid-energi-teoremet.

60 min

10 oppgaver

ArbeidKinetisk energiArbeid-energi-teoremetJoule

Din fremgang i kapitlet

0 / 10 oppgaver

Arbeid og kinetisk energi

I hverdagen bruker vi ordet "arbeid" om mange ting - å løfte en tung boks, å dytte en bil, å gå til skolen. Men i fysikk har arbeid en presis definisjon som kobler kraft og bevegelse.

Nøkkelspørsmål:
- Hva betyr det at en kraft utfører arbeid?
- Hva er sammenhengen mellom arbeid og energi?
- Hvorfor blir ting raskere når vi skyver på dem?

Hva er arbeid?

Intuitivt: Arbeid er det som skjer når en kraft får noe til å bevege seg.

Viktig: For at en kraft skal utføre arbeid, må den få noe til å bevege seg i kraftens retning.

Arbeid

W

Forståelse av arbeidsformelen

Hvorfor cosinus?

Når du skyver en vogn i en vinkel, er det kun komponenten av kraften i bevegelsesretningen som utfører arbeid.

Eksempel: Du skyver en gressgressklipper med en kraft på 100 N i en vinkel på 30° nedover.

- Total kraft: 100 N
- Horisontal komponent: $F_x = F \cos 30° = 100 \cdot 0.866 = 86.6$ N
- Vertikal komponent: $F_y = F \sin 30° = 100 \cdot 0.5 = 50$ N

Kun den horisontale komponenten (86.6 N) utfører arbeid for å flytte gressklipperen fremover. Den vertikale komponenten presser bare ned i bakken.

Positivt vs. negativt arbeid

Positivt arbeid ( $W > 0$ ):
- Kraften virker i samme retning som bevegelsen
- Objektet får mer energi
- Eksempel: Du skyver en vogn fremover → vognen blir raskere

Negativt arbeid ( $W < 0$ ):
- Kraften virker mot bevegelsesretningen
- Objektet mister energi
- Eksempel: Friksjon bremser en vogn → vognen blir langsommere

Null arbeid ( $W = 0$ ):
- Kraften er vinkelrett på bevegelsen
- Eksempel: Du bærer en boks vannrett → tyngdekraften utfører null arbeid

Flere krefter

Hvis flere krefter virker på et objekt, finner vi total arbeid ved å summere arbeidet fra hver kraft:

$W_{total} = W_1 + W_2 + W_3 + \cdots$

Alternativt kan vi finne nettokraften først, og deretter beregne arbeidet:

$W_{total} = F_{netto} \cdot s \cdot \cos\theta$

✏️Eksempel: Arbeid ved å dra en kjelke

Du drar en kjelke 20 m langs flat mark med en kraft på 50 N i en vinkel på 30° over horisontalplanet. Hvor stort arbeid utfører kraften din?

Gitt:
- Kraft:

F = 50

N
- Forflytning:

s = 20

m
- Vinkel:

\theta = 30°

over horisontalplanet

Søkt: Arbeid $W$

Løsning:

Kraften virker i en vinkel, så vi bruker formelen:

$W = F \cdot s \cdot \cos\theta$

Setter inn verdiene:

$W = 50 \text{ N} \cdot 20 \text{ m} \cdot \cos 30°$

$W = 50 \cdot 20 \cdot 0.866$

$W = 866 \text{ J}$

Svar: Kraften din utfører 866 J arbeid på kjelken.

Tolkning: Den horisontale komponenten av kraften din er $F_x = 50 \cos 30° = 43.3$ N. Dette gir samme arbeid: $W = 43.3 \cdot 20 = 866$ J.

✏️Eksempel: Arbeid med flere krefter

Gitt:
- Masse:

m = 10

kg
- Forflytning:

s = 5.0

m
- Dragkraft:

F_d = 30

N (i bevegelsesretningen)
- Friksjonskraft:

F_f = 30

N (mot bevegelsesretningen)
- Konstant hastighet (nettokraft = 0)

a) Arbeid utført av dragkraften:

Dragkraften virker i bevegelsesretningen ( $\theta = 0°$ ):

$W_d = F_d \cdot s \cdot \cos 0° = 30 \cdot 5.0 \cdot 1 = 150 \text{ J}$

b) Arbeid utført av friksjonskraften:

Friksjonskraften virker mot bevegelsesretningen ( $\theta = 180°$ ):

$W_f = F_f \cdot s \cdot \cos 180° = 30 \cdot 5.0 \cdot (-1) = -150 \text{ J}$

c) Totalt arbeid:

$W_{total} = W_d + W_f = 150 + (-150) = 0 \text{ J}$

Svar:
a) Dragkraften utfører 150 J arbeid
b) Friksjonskraften utfører -150 J arbeid
c) Totalt arbeid er 0 J

Tolkning: Siden kassen beveger seg med konstant hastighet, endrer ikke kinetisk energi seg. Dette betyr at totalt arbeid må være null, noe som stemmer med resultatet vårt.

Kinetisk energi

Energi er evnen til å utføre arbeid. Et objekt i bevegelse har energi fordi det kan utføre arbeid når det bremses ned.

Eksempel: En bil i fart har kinetisk energi. Hvis den kolliderer med en vegg, utfører den arbeid på veggen (deformerer den).

Hva er kinetisk energi?

Kinetisk energi er energien et objekt har på grunn av sin bevegelse.

Kinetisk energi

E_k

Tolkning av formelen

Avhengighet av masse

Hvis massen dobles, dobles den kinetiske energien (ved samme fart).

Avhengighet av fart

Hvis farten dobles, firedobles den kinetiske energien!

Eksempel:
- Bil ved 20 m/s: $\displaystyle E_k = \frac{1}{2} \cdot 1000 \cdot 20^2 = 200\,000$ J
- Bil ved 40 m/s: $\displaystyle E_k = \frac{1}{2} \cdot 1000 \cdot 40^2 = 800\,000$ J

Dette er grunnen til at høyere fart er så mye farligere i trafikken: En bil som kjører dobbelt så fort har fire ganger så mye energi som må absorberes i en kollisjon!

Hvorfor $\displaystyle \frac{1}{2}$ ?

Faktoren $\displaystyle \frac{1}{2}$ kommer fra integrasjon når vi utleder formelen fra Newtons andre lov. Den sikrer at arbeid-energi-teoremet fungerer (se neste seksjon).

✏️Eksempel: Beregning av kinetisk energi

En bil med masse 1200 kg kjører i 90 km/h. Beregn bilens kinetiske energi.

Gitt:
- Masse:

m = 1200

kg
- Fart:

v = 90

km/h

Søkt: Kinetisk energi $E_k$

Løsning:

Først konverterer vi farten til m/s:

$v = 90 \text{ km/h} = 90 \cdot \frac{1000}{3600} = 25 \text{ m/s}$

Deretter bruker vi formelen for kinetisk energi:

$E_k = \frac{1}{2}mv^2$

$E_k = \frac{1}{2} \cdot 1200 \cdot 25^2$

$E_k = 600 \cdot 625$

$E_k = 375\,000 \text{ J} = 375 \text{ kJ}$

Svar: Bilens kinetiske energi er 375 kJ.

Tolkning: Dette er en betydelig mengde energi. Hvis bilen må bremse ned fra denne farten, må bremsene absorbere 375 kJ energi (som omgjøres til varme).

Arbeid-energi-teoremet

Det er en fundamental sammenheng mellom arbeid og kinetisk energi:

Arbeid endrer kinetisk energi.

Når du utfører arbeid på et objekt, endrer du dets kinetiske energi. Dette er kanskje den viktigste sammenhengen i dette kapittelet!

📜Arbeid-energi-teoremet

Totalt arbeid utført på et objekt er lik endringen i objektets kinetiske energi:

$W_{total} = \Delta E_k = E_{k,slutt} - E_{k,start}$

eller

$W_{total} = \frac{1}{2}mv_{slutt}^2 - \frac{1}{2}mv_{start}^2$

Dette teoremet gjelder alltid, uavhengig av kreftenes art.

Tolkning av arbeid-energi-teoremet

Positivt arbeid ( $W > 0$ ):
- Objektet får tilført energi
- Kinetisk energi øker
- Farten øker

Negativt arbeid ( $W < 0$ ):
- Objektet mister energi
- Kinetisk energi synker
- Farten synker

Null arbeid ( $W = 0$ ):
- Ingen energiendring
- Konstant fart

Hvordan bruke teoremet

Fordel: Vi trenger ikke bekymre oss om tid eller akselerasjon - bare krefter, avstander og farter!

✏️Eksempel: Bruk av arbeid-energi-teoremet

En kasse med masse 20 kg ligger i ro på et gulv. En konstant horisontal kraft på 50 N skyver kassen 4.0 m. Friksjonskraften er 20 N. Finn sluttfarten til kassen.

Gitt:
- Masse:

m = 20

kg
- Dragkraft:

F_d = 50

N
- Friksjonskraft:

F_f = 20

N
- Forflytning:

s = 4.0

m
- Startfart:

v_0 = 0

m/s

Søkt: Sluttfart $v$

Løsning:

Vi bruker arbeid-energi-teoremet:

$W_{total} = \Delta E_k$

Steg 1: Beregn totalt arbeid.

Arbeid fra dragkraft (positiv):
$W_d = F_d \cdot s = 50 \cdot 4.0 = 200 \text{ J}$

Arbeid fra friksjonskraft (negativ):
$W_f = -F_f \cdot s = -20 \cdot 4.0 = -80 \text{ J}$

Totalt arbeid:
$W_{total} = W_d + W_f = 200 - 80 = 120 \text{ J}$

Steg 2: Beregn endring i kinetisk energi.

$\Delta E_k = \frac{1}{2}mv^2 - \frac{1}{2}mv_0^2 = \frac{1}{2}mv^2 - 0 = \frac{1}{2}mv^2$

Steg 3: Bruk arbeid-energi-teoremet.

$W_{total} = \Delta E_k$

$120 = \frac{1}{2} \cdot 20 \cdot v^2$

$120 = 10v^2$

$v^2 = 12$

$v = \sqrt{12} = 3.46 \text{ m/s}$

Svar: Sluttfarten til kassen er 3.5 m/s.

Alternativ metode (Newtons 2. lov):

Nettokraft: $F_{netto} = 50 - 20 = 30$ N
Akselerasjon: $a = F/m = 30/20 = 1.5$ m/s²
Kinematikk: $v^2 = v_0^2 + 2as = 0 + 2 \cdot 1.5 \cdot 4.0 = 12$
$v = \sqrt{12} = 3.46$ m/s ✓

Som vi ser, gir begge metodene samme svar!

✏️Eksempel: Bremsing av bil

En bil med masse 1500 kg kjører i 25 m/s når sjåføren bremser. Friksjonen mellom dekk og vei gir en bremsekraft på 9000 N. Hvor langt tar det før bilen stopper?

Gitt:
- Masse:

m = 1500

kg
- Startfart:

v_0 = 25

m/s
- Sluttfart:

v = 0

m/s
- Bremsekraft:

F = 9000

N (mot bevegelsen)

Søkt: Bremselengde $s$

Løsning:

Vi bruker arbeid-energi-teoremet:

$W_{total} = \Delta E_k$

Steg 1: Beregn endring i kinetisk energi.

$\Delta E_k = \frac{1}{2}mv^2 - \frac{1}{2}mv_0^2$

$\Delta E_k = 0 - \frac{1}{2} \cdot 1500 \cdot 25^2$

$\Delta E_k = -468\,750 \text{ J}$

(Negativ fordi energien synker)

Steg 2: Beregn arbeid fra bremsekraft.

Bremsekraften virker mot bevegelsen ( $\theta = 180°$ ):

$W = F \cdot s \cdot \cos 180° = -F \cdot s = -9000 \cdot s$

Steg 3: Bruk arbeid-energi-teoremet.

$W_{total} = \Delta E_k$

$-9000 \cdot s = -468\,750$

$s = \frac{468\,750}{9000} = 52.1 \text{ m}$

Svar: Bremselengden er 52 m.

Enheten Joule

Både arbeid og energi måles i Joule (symbol: J), oppkalt etter den engelske fysikeren James Prescott Joule (1818-1889).

Definisjon

$1 \text{ J} = 1 \text{ N} \cdot \text{m} = 1 \text{ kg} \cdot \text{m}^2/\text{s}^2$

En Joule er arbeidet utført når en kraft på 1 Newton flytter et objekt 1 meter i kraftens retning.

Størrelsesorden

For å få en følelse av hvor mye 1 J er:

Små energier:
- 1 J ≈ energi for å løfte en eple 1 meter
- 1 J ≈ energi i et myggklaps
- 4.2 J = energi for å varme opp 1 g vann 1°C (1 kalori)

Mellomstore energier:
- 100 J ≈ energi for å løfte en person 1 meter
- 1 kJ (1000 J) ≈ kinetisk energi til en løpende person
- 1 MJ (1 million J) ≈ energi i 0.25 liter bensin

Store energier:
- 1 kWh (kilowatt-time) = 3.6 MJ = 3 600 000 J
- 1 GJ (gigajoule) = 1 milliard J ≈ energi i 30 liter bensin

Energi i hverdagen

Strømforbruk:
En 100 W lyspære bruker 100 J energi per sekund.

Mat:
1 kcal (matkalori) = 4184 J ≈ 4.2 kJ

Transport:
En bil som kjører 10 km bruker ca. 30 MJ energi.

Arbeid:
-

W = F \cdot s \cdot \cos\theta

- Måler energioverføring
- Positivt arbeid: Objektet får energi
- Negativt arbeid: Objektet mister energi

Kinetisk energi:
- $\displaystyle E_k = \frac{1}{2}mv^2$
- Energi på grunn av bevegelse
- Avhenger kvadratisk av farten

Arbeid-energi-teoremet:
- $W_{total} = \Delta E_k$
- Total arbeid = endring i kinetisk energi
- Veldig nyttig for å løse oppgaver!

Enhet:
- Joule (J) = N·m = kg·m²/s²

Oppgaver

Lett3 oppgaver

1Opplasting

2Opplasting

3Opplasting

Medium4 oppgaver

4Opplasting

5Opplasting

6Opplasting

7Opplasting

Vanskelig3 oppgaver

8Opplasting

9Opplasting

10Opplasting

4.1 Arbeid og kinetisk energi

Arbeid og kinetisk energi

Hva er arbeid?

Forståelse av arbeidsformelen

Hvorfor cosinus?

Positivt vs. negativt arbeid

Flere krefter

Kinetisk energi

Hva er kinetisk energi?

Tolkning av formelen

Avhengighet av masse

Avhengighet av fart

Hvorfor 12\displaystyle \frac{1}{2}21​?

Arbeid-energi-teoremet

Tolkning av arbeid-energi-teoremet

Hvordan bruke teoremet

Enheten Joule

Definisjon

Størrelsesorden

Energi i hverdagen

Oppgaver

4.1 Arbeid og kinetisk energi

Arbeid og kinetisk energi

Hva er arbeid?

Forståelse av arbeidsformelen

Hvorfor cosinus?

Positivt vs. negativt arbeid

Flere krefter

Kinetisk energi

Hva er kinetisk energi?

Tolkning av formelen

Avhengighet av masse

Avhengighet av fart

Hvorfor 12\displaystyle \frac{1}{2}21​?

Arbeid-energi-teoremet

Tolkning av arbeid-energi-teoremet

Hvordan bruke teoremet

Enheten Joule

Definisjon

Størrelsesorden

Energi i hverdagen

Oppgaver

Hvorfor $\displaystyle \frac{1}{2}$ ?

Hvorfor $\displaystyle \frac{1}{2}$ ?