Sentripetalkraft, vinkelfrekvens, sentripetalakselerasjon.
Sirkelbevegelse er bevegelse langs en sirkulær bane. Selv om farten kan være konstant, er hastigheten (vektor) ikke konstant fordi retningen endres kontinuerlig.
Viktige konsepter:
- Sentripetalakselerasjon: Akselerasjon mot sentrum
- Sentripetalkraft: Kraft mot sentrum som gir sirkelbevegelse
- Vinkelfrekvens og periode
Eksempler:
- Planet som kretser rundt sola
- Bil i rundkjøring
- Stein i slynge
- Satellitt i bane
- Berg-og-dal-bane
Uniform sirkelbevegelse: Bevegelse i sirkel med konstant fart.
Radius: [m]
- Avstand fra sentrum til objektet
Fart: [m/s]
- Farten langs banen (konstant ved uniform sirkelbevegelse)
Periode: [s]
- Tid for én full omdreining
Frekvens: [Hz = 1/s]
- Antall omdreininger per sekund
Vinkelfrekvens: [rad/s]
- Vinkel per tid
Fart og radius:
Omk rets:
Tid for én omdreining:
Periode og frekvens:
Vinkelfrekvens:
En full omdreining = radianer
Fart og vinkelfrekvens:
Oppsummering av formler:
Størrelse: (konstant)
Retning: Tangent til sirkelen (vinkelrett på radius)
Endring: Retningen endres kontinuerlig, selv om størrelsen er konstant
Viktig: Selv om farten er konstant, er hastigheten (vektor) ikke konstant!
Siden hastigheten (vektor) endres, må det være en akselerasjon.
Sentripetalakselerasjon ( eller ): Akselerasjon mot sentrum av sirkelen.
Formel:
hvor:
- = sentripetalakselerasjon [m/s²]
- = fart [m/s]
- = radius [m]
Alternative formler:
Med :
Med :
Alltid mot sentrum av sirkelen
Viktig: Ikke langs bevegelsen (tangentiell), men vinkelrett på bevegelsen, mot sentrum.
Feil tankegang: "Farten er konstant, så akselerasjon = 0"
Riktig forståelse: Akselerasjon er endring i hastighet (vektor), ikke bare endring i fart.
Endring i hastighet:
- Selv om farten er konstant
- Retningen til endres kontinuerlig
-
Betrakt to tett liggende punkter på sirkelen:
Hastighet ved punkt 1: (tangent til sirkel)
Hastighet ved punkt 2: (tangent til sirkel)
Begge har størrelse , men ulike retninger.
Endring i hastighet:
Geometrisk analyse viser:
- peker mot sentrum
- (for liten )
Tid:
Akselerasjon:
Sentripetal akselerasjon ():
- Mot sentrum
- Endrer retning (ikke fart)
- Eksisterer ved uniform sirkelbevegelse
Tangentiell akselerasjon ():
- Langs banen (tangent til sirkel)
- Endrer fart (ikke retning)
- Null ved uniform sirkelbevegelse
- Ikke-null hvis farten øker/reduseres
Total akselerasjon (ikke-uniform sirkelbevegelse):
I dette kapittelet fokuserer vi på uniform sirkelbevegelse: .
Sentripetalakselerasjon er akselerasjonen mot sentrum av en sirkulær bane: . Den skyldes endring i retning (ikke størrelse) av hastigheten.
Fra Newtons 2. lov: Hvis det er akselerasjon, må det være en kraft.
Sentripetalkraft (): Den resulterende kraften mot sentrum som gir sirkelbevegelse.
Newtons 2. lov:
hvor:
- = sentripetalkraft [N]
- = masse [kg]
- = fart [m/s]
- = radius [m]
Alternative formler:
Alltid mot sentrum av sirkelen
Feil: "Sentripetalkraft er en ny type kraft"
Riktig: Sentripetalkraft er den resulterende kraften mot sentrum. Den kommer fra fysiske krefter:
Eksempler:
1. Planet rundt Sola:
- Sentripetalkraft = Gravitasjonskraft
-
2. Bil i rundkjøring:
- Sentripetalkraft = Friksjon fra vei
-
3. Stein i slynge:
- Sentripetalkraft = Snorkraft
-
4. Berg-og-dal-bane (nederst):
- Sentripetalkraft = Normalkraft - Tyngdekraft
-
5. Satellitt i bane:
- Sentripetalkraft = Gravitasjonskraft
-
Feil: "Objektet flyr utover fra sentrum"
Riktig: Objektet fortsetter i rett linje tangent til sirkelen (Newtons 1. lov)
Eksempel: Stein i slynge
- Mens snor holder: Sirkelbevegelse
- Snor slippes: Stein flyr i rett linje tangent til sirkel (ikke radielt utover!)
Sentrifugalkraft: "Kraft utover fra sentrum"
Status: Fiktiv kraft (ikke reell)
Når oppleves den?
- I roterende referansesystem
- Du føler deg dyttet utover i bil som svinger
Forklaring:
- Fra inertielt referansesystem: Ingen kraft utover
- Din kropp "ønsker" å fortsette rett frem (Newtons 1. lov)
- Bil svinger inn, du fortsetter rett (føles som dytt utover)
- Reell kraft: Friksjon fra sete (innover!)
I dette kurset: Vi bruker inertielle referansesystemer og ignorerer sentrifugalkraft.
Sentripetalkraft er den resulterende kraften mot sentrum som gir sirkelbevegelse: . Den kommer fra fysiske krefter som gravitasjon, friksjon, snorkraft, etc.
Eksempler:
- Bil i flat rundkjøring
- Skøyteløper i kurve
- Satellitt i bane
Situasjon: Bil kjører i flat rundkjøring med radius og fart .
Krefter:
- Tyngdekraft: (nedover)
- Normalkraft: (oppover)
- Friksjon: (mot sentrum, horisontal)
Vertikal likevekt:
Horisontal (mot sentrum):
Sentripetalkraft kommer fra friksjon:
Maksimal fart før bilen sklir:
Maksimal friksjon:
Viktig: Maksimal fart avhenger av:
- Friksjonskoeffisient (): Høyere → høyere
- Radius (): Større → høyere
- Ikke masse! (forsvinner)
Situasjon: Vei eller skøytebane som heller innover i kurven med vinkel .
Fordel: Normalkraften får komponent mot sentrum → mindre friksjon nødvendig
Optimal vinkel (ingen friksjon nødvendig):
Forklaring:
- Normalkraft vinkelrett på skråning
- Komponent av N mot sentrum:
- Denne gir sentripetalkraft
- Optimalt: og
- Deling:
Situasjon: Satellitt kretser rundt Jorden med radius (fra Jordens sentrum).
Sentripetalkraft = Gravitasjonskraft:
Viktig: Farten avhenger kun av radius, ikke massen til satellitten!
Periode:
Dette er Keplers 3. lov:
Geostasjonær bane:
- timer
- Satellitt står stille over ett punkt på Jorden
- km fra Jordens sentrum
Eksempler:
- Berg-og-dal-bane (looping)
- Stein i vertikal slynge
- Pendel
Utfordring: Tyngdekraften er alltid nedover, men sentripetalkraft må være mot sentrum.
Viktige punkter:
- Nederst i sirkelen: Sentripetalkraft oppover
- Øverst i sirkelen: Sentripetalkraft nedover
- Sideveis: Sentripetalkraft horisontalt
Krefter:
1. Tyngdekraft: (alltid nedover)
2. Kontaktkraft (normalkraft eller snorkraft): eller (mot sentrum hvis tau, bort fra sentrum hvis sportvang)
Krefter (positiv: oppover):
- Normalkraft eller snorkraft: eller (oppover)
- Tyngdekraft: (nedover)
Sentripetalkraft (oppover mot sentrum):
Viktig: (normalkraft større enn tyngdekraft)
Følelse: Du føler deg tyngre (større normalkraft)
To scenarioer:
Krefter (positiv: nedover mot sentrum):
- Tyngdekraft: (nedover)
- Normalkraft: (nedover, fra sporet)
Sentripetalkraft (nedover mot sentrum):
Minimum fart for at :
Hvis : Vognen faller ned fra sporet (N kan ikke være negativ).
Krefter (positiv: nedover mot sentrum):
- Tyngdekraft: (nedover)
- Snorkraft: (nedover, mot sentrum)
Sentripetalkraft:
Minimum fart for at :
Hvis : Snoren slakker (T kan ikke være negativ, kun trekk).
Krefter:
- Tyngdekraft: (nedover, vinkelrett på radius)
- Normalkraft eller snorkraft: eller (horisontalt, mot sentrum)
Sentripetalkraft (mot sentrum):
Tangentiell (langs bevegelse):
(nedover komponent gir retardasjon hvis går oppover)
Mekanisk energi bevares (ingen friksjon):
Nederst:
Øverst (høyde = ):
Bevaring:
Minimum fart nederst for å komme rundt:
Øverst:
Nederst:
En bil kjører i en flat rundkjøring med radius 40 m. Friksjonskoeffisienten mellom dekk og vei er .
a) Hva er maksimal fart før bilen begynner å skli utover?
b) Hvis bilen kjører med 50 km/t, hva er sentripetalkraften? Masse: 1200 kg.
a) Maksimal fart
Krefter:
- Sentripetalkraft kommer fra friksjon
Maksimal friksjon:
Sentripetalkraft ved maksimal fart:
Sett lik:
Svar: m/s ≈ 60 km/t
b) Sentripetalkraft ved 50 km/t
Fart:
Sentripetalkraft:
Svar: N = 5.8 kN
Sjekk: Er dette mindre enn maksimal friksjon?
Ja, N < N → Bilen sklir ikke ✓
En berg-og-dal-bane har en looping med radius 8.0 m. Vognen har masse 300 kg.
a) Hva er minimum fart øverst i loopen for at vognen ikke faller ned?
b) Hva er minimum fart nederst i loopen for at vognen skal komme rundt?
c) Hva er normalkraften nederst hvis vognen har denne minimum farten?
a) Minimum fart øverst
Krefter øverst (positiv: ned mot sentrum):
- Tyngdekraft: (ned)
- Normalkraft: (ned)
Sentripetalkraft:
Minimum: (akkurat mister kontakt)
Svar: m/s = 32 km/t
b) Minimum fart nederst
Energibevaring fra nederst til øverst:
Med :
Svar: m/s ≈ 71 km/t
c) Normalkraft nederst
Krefter nederst (positiv: opp mot sentrum):
- Normalkraft: (opp)
- Tyngdekraft: (ned)
Sentripetalkraft:
Med :
Svar: kN
Tolkning:
- Normalkraft er 6 ganger tyngdekraften!
- Passasjerene føler "6g" - meget ubehagelig
- Dette er hvorfor ekte berg-og-dal-baner har mindre looper