3.2 Krefter og kraftanalyse

Krefter og kraftanalyse

I dette kapittelet skal vi se på de viktigste kraftene i klassisk mekanikk:

1. Tyngdekraft (G) - Gravitasjon fra Jorden

2. Normalkraft (N) - Kraft vinkelrett på overflate

3. Friksjonskraft (f) - Motstand mot bevegelse

4. Snorkraft (T) - Spenning i tau/snor

For å løse dynamikk-problemer må vi:
1. Identifisere alle krefter
2. Tegne frilegemediagram
3. Finne resulterende kraft
4. Bruke Newtons 2. lov: $\vec{F} = m\vec{a}$

Tyngdekraft (gravitasjonskraft)

Definisjon: Tyngdekraft er den gravitasjonskraften Jorden utøver på et legeme.

Formel:

$$G = mg$$

hvor:
- $G$ = tyngdekraft [N]
- $m$ = masse [kg]
- $g$ = tyngdeakselerasjon [m/s²]

Tyngdeakselerasjon på Jorden:
$$g = 9.81 \text{ m/s}^2 \approx 9.8 \text{ m/s}^2$$

Egenskaper:

1. Alltid rettet nedover (mot Jordens sentrum)

2. Uavhengig av bevegelse
- Samme tyngdekraft om objektet er i ro eller bevegelse

3. Proporsjonal med massen
- Dobbel masse → dobbel tyngdekraft

4. Samme akselerasjon for alle objekter
- Fra $G = mg$ og $F = ma$ får vi $a = g$
- Alle objekter faller med samme akselerasjon (i vakuum)

Massesenter (tyngdepunkt)

Definisjon: Punktet der hele tyngdekraften kan anses å virke.

Egenskaper:
- For symmetriske objekter: I geometrisk sentrum
- For ensartede objekter: I massesenter

Praktisk betydning:
- Når vi tegner tyngdekraft, tegner vi den fra massesenter

Tyngde vs. masse

Tyngde (G):
- Kraft [N]
- Avhenger av gravitasjon
- $G = mg$
- Varierer med sted

Masse (m):
- Mengde materie [kg]
- Uavhengig av gravitasjon
- Konstant overalt

Eksempel:
- Person: $m = 70$ kg
- På Jorden: $G = 70 \cdot 9.8 = 686$ N
- På Månen: $G = 70 \cdot 1.6 = 112$ N
- Masse er alltid 70 kg

Normalkraft

Definisjon: Normalkraft er kontaktkraften vinkelrett på en overflate fra overflaten på et objekt.

Egenskaper:

1. Alltid vinkelrett (normal) på overflaten
- Horisontal overflate → N er vertikal
- Skrå overflate → N er vinkelrett på skråplanet

2. Motvirker at objektet går gjennom overflaten
- Elektromagnetisk kraft mellom atomer
- Overflaten "dytter tilbake"

3. Størrelsen avhenger av situasjonen
- N er ikke alltid lik G!
- N justerer seg slik at objektet ikke går gjennom overflaten

Normalkraft i ulike situasjoner

Situasjon 1: Objekt på horisontal overflate (i ro)

Krefter:
- Tyngdekraft: $G = mg$ (nedover)
- Normalkraft: $N$ (oppover)

Likevekt (ingen akselerasjon):
$$\sum F_y = 0$$
$$N - G = 0$$
$$N = G = mg$$

Konklusjon: N = G når objektet er i ro på horisontal overflate.

Situasjon 2: Objekt på horisontal overflate (akselererer oppover)

Eksempel: Elevator akselererer oppover med $a$ (oppover).

Krefter:
- Tyngdekraft: $G = mg$ (nedover)
- Normalkraft: $N$ (oppover fra gulvet)

Newtons 2. lov (positiv retning: oppover):
$$N - G = ma$$
$$N = G + ma = m(g + a)$$

Konklusjon: $N > G$ når objektet akselererer oppover.

Følelse: Du føler deg tyngre i elevator som akselererer oppover.

Situasjon 3: Objekt på horisontal overflate (akselererer nedover)

Eksempel: Elevator akselererer nedover med $a$ (nedover).

Newtons 2. lov (positiv retning: oppover):
$$N - G = m(-a)$$
$$N = G - ma = m(g - a)$$

Konklusjon: $N < G$ når objektet akselererer nedover.

Følelse: Du føler deg lettere i elevator som akselererer nedover.

Spesialtilfelle: Fritt fall ($a = g$):
$$N = m(g - g) = 0$$

Ingen normalkraft → Vektløs følelse!

Situasjon 4: Objekt på skråplan

Krefter:
- Tyngdekraft: $G = mg$ (nedover)
- Normalkraft: $N$ (vinkelrett på skråplanet)

G splittes i to komponenter:
- Parallell med skråplan: $G_{\parallel} = mg \sin \theta$
- Vinkelrett på skråplan: $G_{\perp} = mg \cos \theta$

Likevekt vinkelrett på skråplan:
$$N = G_{\perp} = mg \cos \theta$$

Konklusjon: $N < G$ på skråplan.

Situasjon 5: Objekt med ekstra kraft

Eksempel: Du dytter nedover på en kasse med kraft $F$.

Krefter (vertikal):
- Tyngdekraft: $G = mg$ (nedover)
- Din kraft: $F$ (nedover)
- Normalkraft: $N$ (oppover)

Likevekt:
$$N = G + F$$

Konklusjon: N øker når du dytter nedover.

Friksjonskraft

Definisjon: Friksjonskraft er motstanden mot bevegelse mellom to overflater i kontakt.

To typer friksjon:

1. Statisk friksjon ($f_s$)

Når: Objektet er i ro (ingen relativ bevegelse mellom overflatene)

Egenskaper:
- Hindrer bevegelse
- Varierer fra 0 til maksimalverdi
- Alltid lik og motsatt av påført kraft (opp til maksimumsverdi)

Maksimal statisk friksjon:
$$f_{s,\text{maks}} = \mu_s N$$

hvor:
- $f_{s,\text{maks}}$ = maksimal statisk friksjon [N]
- $\mu_s$ = statisk friksjonskoeffisient (dimensjonsløs)
- $N$ = normalkraft [N]

Generell statisk friksjon:
$$f_s \leq \mu_s N$$

Eksempel:
- Bok på bord (i ro): $f_s = 0$ (ingen kraft prøver å flytte den)
- Du dytter lett på kasse (står stille): $f_s = F_{\text{dytt}}$ (opp til maksimumsverdi)
- Du dytter hardere: $f_s$ øker tilsvarende
- Du dytter hardt nok: $f_s = \mu_s N$ (maksimal), kassen begynner å gli

2. Kinetisk friksjon ($f_k$)

Når: Objektet beveger seg (relativ bevegelse mellom overflatene)

Egenskaper:
- Motvirker bevegelse
- Konstant størrelse (uavhengig av fart)
- Alltid motsatt av bevegelsesretningen

Kinetisk friksjon:
$$f_k = \mu_k N$$

hvor:
- $f_k$ = kinetisk friksjon [N]
- $\mu_k$ = kinetisk friksjonskoeffisient (dimensjonsløs)
- $N$ = normalkraft [N]

Viktig: $\mu_k < \mu_s$ (alltid)
- Det er lettere å holde noe i bevegelse enn å starte bevegelsen
- Derfor: $f_k < f_{s,\text{maks}}$

Friksjonskoeffisienter

Typiske verdier:

Friksjonskraftens retning

- Motsatt av den kraften som prøver å skape bevegelse
- Parallell med overflaten
Kinetisk friksjon:
- Motsatt av bevegelsesretningen
- Parallell med overflaten

Faktorer som påvirker friksjon

Påvirker friksjon:
1. Normalformen (N): Større N → større friksjon
2. Materialer: Ulike $\mu$-verdier

3. Overflateegenskaper: Ru vs. glatt
Påvirker IKKE friksjon (teoretisk modell):
1. Kontaktareal: Større areal påvirker ikke (overraskende!)

2. Hastighet: $f_k$ er konstant (i enkel modell)

Praktisk:
- I virkeligheten påvirker hastighet friksjon (mer komplekst)
- Luftmotstand blir viktig ved høye hastigheter

Snorkraft (spenning)

Definisjon: Snorkraft er trekkraften i et tau, snor, eller wire.

Symbol: $T$ (fra engelsk "tension")

Egenskaper:

1. Alltid trekk, aldri trykk
- Snor kan dra, men ikke dytte
- Kraft langs snoren

2. Samme størrelse i hele snoren (hvis snoren er masseløs)
- Kraften i den ene enden = kraften i den andre enden
- Gjelder når vi neglisjerer snorens masse

3. Retning langs snoren
- På objekt A: Snoren drar mot objekt B
- På objekt B: Snoren drar mot objekt A

Snor over trinse (talje)

Trinse (talje): Rullet hjul som snor løper over

Egenskaper (ideell trinse):
- Ingen friksjon
- Masseløs
- Snorkraften er samme på begge sider

Fordel med trinse:
- Endrer kraftretning
- Gjør det mulig å løfte noe ved å dra nedover (lettere)

Eksempel: Løfte vekt med trinse

System:
- Vekt med masse $m_1$ henges i snor
- Snoren går over trinse
- Du drar i andre ende med kraft $T$

Krefter på vekten:
- Tyngdekraft: $G = m_1 g$ (nedover)
- Snorkraft: $T$ (oppover)

Likevekt (henger stille):
$$T = G = m_1 g$$

Du må dra med samme kraft som vektens tyngde.

To masser forbundet med snor

System: Masse $m_1$ og $m_2$ forbundet med snor

Viktig: Snorkraften $T$ er en indre kraft i systemet

Metode 1: Se på hver masse separat
- Tegn frilegemediagram for hver masse
- Snorkraften er samme, men motsatt retning på hver masse
- Løs to likninger med to ukjente

Metode 2: Se på systemet som helhet
- Ignorer snorkraften (intern kraft)
- Bruk totalmasse og ytre krefter
- Finn akselerasjon
- Bruk akselerasjon til å finne snorkraft

Eksempel behandles senere

Kraftdiagrammer og frilegemediagrammer

For å løse dynamikk-problemer må vi systematisk identifisere alle krefter. Vi bruker to typer diagrammer:

1. Kraftdiagram (Situasjonsdiagram)

Formål: Vise den fysiske situasjonen

Innhold:
- Tegn alle objekter
- Vis kontaktpunkter
- Vis overflater
- Vis bevegelsesretning

Ikke: Tegn krefter her (kun situasjon)

2. Frilegemediagram (FBD - Free Body Diagram)

Formål: Vise alle krefter på ett objekt

Prosedyre:

Steg 1: Isoler objektet
- Tegn objektet alene (ofte som punkt eller boks)
- Fjern alt annet (overflater, andre objekter)

Steg 2: Identifiser alle krefter
- Tyngdekraft (G): Alltid nedover, $G = mg$
- Normalkraft (N): Vinkelrett på overflate (hvis kontakt)
- Friksjon (f): Parallelt med overflate (hvis kontakt og relativ bevegelse/tendens)
- Snorkraft (T): Langs snor (hvis festet til snor)
- Påført kraft (F): Hvis noen/noe dytter/drar

Steg 3: Tegn kreftene
- Start pilen fra objektets sentrum (eller massesenter)
- Pil i riktig retning
- Merk kraften med symbol og eventuelt verdi

Steg 4: Velg koordinatsystem
- x-akse (vanligvis horisontal eller langs skråplan)
- y-akse (vanligvis vertikal eller vinkelrett på skråplan)
- Merk retningene

Steg 5: Splitt krefter i komponenter (hvis nødvendig)
- Bruk trigonometri
- Finn x- og y-komponenter

Viktige regler:

1. Tegn kun krefter som virker PÅ objektet
- Ikke krefter som objektet utøver på andre

2. Hver kraft har en årsak (agent)
- Tyngdekraft: Fra Jorden
- Normalkraft: Fra overflaten
- Friksjon: Fra overflaten
- Snorkraft: Fra snoren

3. Tegn alle krefter, ingen mer
- Ikke glem noen
- Ikke finn på krefter

4. Krefter er vektorer
- Piler med retning og størrelse
- Vi adderer dem vektormessig

Eksempel: Bok på bord

Situasjon: En bok ligger stille på et horisontalt bord.

Frilegemediagram:

``
↑ N (normalkraft fra bordet)
|
[BOK]
|
↓ G = mg (tyngdekraft fra Jorden)
`

Krefter:
- $G = mg$ (nedover)
- $N$ (oppover)

Likevekt (i ro):
$$\sum F_y = 0$$
$$N - G = 0$$
$$N = G$$

Eksempel: Kasse på skråplan

Situasjon: En kasse ligger stille på et skråplan med vinkel $\theta$.

Frilegemediagram:

`
N ↑ (vinkelrett på skråplan)
|
[KASSE]
/ \
/ \ G⊥
/ \
/ θ ↓
/ G∥ →
/
``

Krefter:
- $G = mg$ (nedover, vertikal)
- $N$ (vinkelrett på skråplan)
- $f_s$ (oppover langs skråplan, siden kassen ikke glir)

Splitt G i komponenter:
- $G_{\parallel} = mg \sin \theta$ (ned langs skråplan)
- $G_{\perp} = mg \cos \theta$ (inn i skråplan)

Likevekt:
- Vinkelrett på skråplan: $N = G_{\perp} = mg \cos \theta$
- Parallelt med skråplan: $f_s = G_{\parallel} = mg \sin \theta$