Den formelle definisjonen av den deriverte som grenseverdi, og numerisk tilnærming til derivasjon.
Vi har sett at den momentane vekstfarten er stigningstallet til tangenten. Men hvordan finner vi egentlig tangenten matematisk?
Ideen er å starte med en sekant (linje gjennom to punkter på grafen) og la de to punktene komme nærmere og nærmere hverandre. Når avstanden blir uendelig liten, blir sekanten til en tangent.
La være en funksjon og la være en liten positiv verdi (avstanden mellom to -verdier).
Gjennomsnittlig vekstfart fra til :
Dette kalles Newton-kvotienten eller differanskvotienten.
Dette er stigningstallet til sekanten gjennom punktene og .
La . Finn Newton-kvotienten når og .
Vi setter inn i formelen:
Vi beregner funksjonsverdiene:
-
-
Newton-kvotienten er .
Merk: Den eksakte deriverte er , så er en god tilnærming!
Beregn Newton-kvotienten for de gitte verdiene.
Når vi lar gå mot 0, nærmer Newton-kvotienten seg den deriverte. Dette skriver vi som en grenseverdi:
Les: "grenseverdien av Newton-kvotienten når går mot null".
Grenseverdien eksisterer når Newton-kvotienten stabiliserer seg på én verdi når blir mindre og mindre.
Bruk definisjonen til å vise at når .
Vi starter med Newton-kvotienten:
Vi utvider :
Vi forenkler:
Når :
Dette bekrefter at den deriverte av er .
Bruk definisjonen av den deriverte til å finne .
Ofte er det vanskelig å beregne den eksakte deriverte. Da kan vi bruke numerisk derivasjon, som gir en tilnærmet verdi.
Framoverdifferansen (den vi har brukt):
Sentraldifferansen (mer nøyaktig):
Se hvordan Newton-kvotienten nærmer seg den deriverte når h blir mindre.
La . Bruk sentraldifferansen til å finne en tilnærming til med .
Sentraldifferansen er:
Med og :
Kontroll: Den eksakte verdien er . Sentraldifferansen ga eksakt svar her!
Bruk sentraldifferansen med .
Finn en tilnærming til når
Sammenlign med den eksakte verdien
- Newton-kvotienten gir gjennomsnittlig vekstfart
- Definisjonen av den deriverte:
- Numerisk derivasjon gir tilnærmede verdier for
- Sentraldifferansen er mer nøyaktig enn framoverdifferansen