Øving til muntlig eksamen
Svar høyt på spørsmålene, som om sensor spurte, og åpne løsningen etterpå. Format, temaer og gjennomføring står under «Generell info».
Får du temaet på forhånd, velger du det her og får sannsynlige problemstillinger, et skjelett til presentasjonen og spørsmålene sensor mest sannsynlig stiller. Tidsplanen for forberedelsestiden står nederst.
81 spørsmål i 6 temaer. Svar høyt først, åpne løsningen etterpå.
Gjør rede for jordas strålingsbalanse. Hvor mye solstråling tar jorda imot i gjennomsnitt, og hvor varm ville jorda vært uten drivhuseffekt?
Beskriv lagene i atmosfæren og hvordan temperaturen endrer seg med høyden. Hvorfor blir det varmere oppover i stratosfæren?
Forklar hvordan drivhuseffekten virker. Et vanlig skoleforsøk viser den med to flasker under en lampe, én med luft og én med CO₂. Hva viser forsøket, og hva viser det ikke?
Hva er et strålingspådriv? Gi eksempler på positive og negative pådriv, både naturlige og menneskeskapte.
Planlegg et forsøk som viser hvordan albedo påvirker oppvarming. Knytt resultatet til is-albedo-tilbakekoblingen i Arktis.
Hva er permafrost, hvor finner vi den i Norge, og hva skjer når den tiner?
Forklar hva massebalansen til en isbre er. Hvorfor kan kystnære breer på Vestlandet reagere annerledes på klimaet enn breer lenger inn i landet?
Hva kan en iskjerne fortelle om klimaet langt tilbake i tid?
Hvordan brukes sedimentkjerner og andre klimaarkiver, og hvordan hjelper forskning på fortidens klima oss med å si noe om framtidens klima?
Forklar Milanković-syklusene og hvordan de kan sette i gang istider og mellomistider.
Hvilke naturlige årsaker kan endre klimaet over noen år eller noen hundre år? Bruk den lille istid som eksempel.
Hva menes med jordsystemene, og hvordan påvirker de hverandre? Bruk tilbakekoblinger og arktisk forsterkning som eksempler.
Figuren viser CO₂-innholdet i lufta målt på Mauna Loa siden 1959. Beskriv utviklingen og forklar hvordan vi vet at den globale oppvarmingen er menneskeskapt.
Drøft konsekvenser av klimaendringene for mennesker, samfunn og økosystemer i Norge, og vurder hva som bør gjøres for å kutte utslipp og tilpasse seg.
Hvordan kan du lese vindstyrken av isobarene på et værkart? Forklar hva som driver vinden.
Forklar corioliseffekten. Hvorfor bøyes vinden av, og hvordan avhenger effekten av breddegraden?
Hvordan blåser vinden rundt et lavtrykk og et høytrykk på den nordlige og den sørlige halvkule, og hvorfor gir lavtrykk ofte skyer og nedbør?
Forklar hvorfor jorda har en global sirkulasjon i atmosfæren, og beskriv Hadley-cellen, de subtropiske høytrykkene og vestavindsbeltet.
Hva er polarfront-jetstrømmen, hvorfor oppstår den, og hvordan kan den gi langvarige kuldeperioder eller hetebølger?
Hva er NAO, og hvordan påvirker den vinterværet i Norge?
Sammenlign en varmfront og en kaldfront: skyer, nedbør, temperatur og vind. Hvordan er de tegnet på et værkart?
Beskriv livsløpet til et lavtrykk på polarfronten, fra det dannes til det fylles ut.
Skolens værstasjon har logget trykk, temperatur og vind mens en front passerte. Tolk dataene og avgjør hva slags front det var.
Hva trenger en tropisk orkan for å dannes, og hvorfor svekkes den over land?
Hva er et polart lavtrykk, hvor dannes det, og hvorfor er det vanskelig å varsle?
Fuktig luft blåser over et fjell som er 1600 meter høyt. På lo-siden er temperaturen ved havnivå, og skyene dannes i 600 meters høyde. Regn ut temperaturen på toppen og ved foten på le-siden, og forklar fønvind.
Hvilke lokale vinder og værfenomener skyldes at bakken og lufta varmes og avkjøles ulikt? Forklar katabatisk vind, sjø- og landbris og temperaturinversjon, og vis hvordan målinger fra en værstasjon kan avsløre dem.
Forklar hvordan skyer og nedbør dannes. Vis gjerne et forsøk som lager en sky i en flaske.
Hva bestemmer tettheten til sjøvann, og hvorfor er tetthetsforskjeller så viktige for havet?
Planlegg et forsøk som viser lagdeling mellom vann med ulik temperatur og salinitet, og forklar hva det sier om havet.
Hvordan leser du et T-S-diagram? Vis hvordan to vannmasser kan skilles fra hverandre og hva som skjer når de blandes.
Figuren viser to temperaturprofiler fra samme sted, én om sommeren og én om vinteren. Tolk profilene og forklar lagdelingen.
Hva er Ekmantransport? Forklar hvordan vind over havet setter vannet i bevegelse, og hvilken vei vannet går.
Forklar oppstrømming langs en kyst. Hvorfor er havet ofte kaldt utenfor vestkysten av kontinentene, og hvorfor er slike områder gode fiskeområder?
Hvorfor har Norge så mildt klima sammenlignet med andre steder på samme breddegrad? Forklar hvilken rolle havstrømmene og atmosfæren spiller.
Forklar den termohaline sirkulasjonen og AMOC. Hvor og hvorfor synker vannet i Nord-Atlanteren?
Hva kan skje med AMOC i et varmere klima, og hvilke følger kan det få? Hvor sikker er forskningen?
Forklar El Niño og La Niña. Hvordan påvirker de vær og klima utenfor Stillehavet?
Hvordan påvirker havet klimaet ved å ta opp varme og CO₂? Hva er marine hetebølger og havforsuring?
Forklar hvordan tidevannet oppstår. Hvorfor er det to høyvann i døgnet, og hva er springflo og nippflo?
Hva bestemmer hvor store bølgene på havet blir? Forklar forskjellen på vindbølger og dønninger.
Planlegg et feltarbeid der du måler tidevannet i nærheten av skolen, og sammenlign målingene med tidevannstabellen.
Hva er forskjellen på fare og risiko? Vurder risikoen for to steder som er utsatt for samme naturfare.
Hvilke forhold i terreng, snødekke og vær gir fare for snøskred?
Du får værdata fra en fjellstasjon for de siste tre dagene. Bruk dem til å vurdere snøskredfaren, og si hvilke heng som er mest utsatt.
Planlegg et feltarbeid der dere graver en snøprofil og undersøker lagene i snødekket. Hvordan gjør dere det trygt?
Forklar hva som gir flom i Norge. Hva er forskjellen på snøsmelteflom og regnflom, og hvorfor kan byer få flom selv uten store elver?
Hvorfor kan ekstremnedbør gi jordskred og flomskred, og hvilken rolle spiller atmosfæriske elver?
Hva gjør sterk vind farlig, og hvordan bruker du værkart og varsler til å vurdere faren for et område?
Hvorfor er tropiske orkaner så farlige for mennesker, og hvorfor varierer antallet døde så mye mellom land?
Hvorfor stiger havnivået, og hvor mye har det steget? Hvorfor stiger det mindre langs store deler av norskekysten?
Hva er stormflo, og hvilke faktorer må virke sammen for at den skal bli farlig? Regn ut hvor mye lavt lufttrykk alene hever havet.
Hva er monsterbølger, hvordan kan de oppstå, og hvorfor er de en fare?
Drøft hvordan klimaendringene kan endre naturfarene i Norge.
Vurder ulike tiltak for å redusere risikoen ved naturfarer. Hvilke tiltak er best i et klima i endring?
Hvordan varierer solinnstrålingen med breddegrad og årstid? Regn ut solhøyden ved middag på 60° N ved sommersolverv og vintersolverv.
En familie vil sette opp solcellepaneler på taket. Regn ut omtrent hvor mye strøm de kan få i løpet av et år, og vurder hva som påvirker resultatet.
Planlegg et forsøk som undersøker hvordan vinkelen mellom solcella og lyset påvirker hvor mye energi cella får.
Hvordan avhenger effekten i vinden av vindfarten? Hvorfor betyr det så mye om det blåser 5 eller 10 meter per sekund?
En vindturbin har rotordiameter 120 meter. Regn ut effekten i vinden gjennom rotoren ved 10 meter per sekund, og forklar hvorfor turbinen ikke kan ta ut alt.
Planlegg et forsøk med en modellvindturbin og en vifte som undersøker sammenhengen mellom vindfart og effekt.
Hvor er de geofaglige forholdene gode for vindkraft, og hvilke utfordringer er det med vindkraft på land og til havs?
Forklar hvordan et tidevannskraftverk virker, og hvorfor det finnes så få av dem i Norge.
Hvor kommer energien i havbølger fra, hva bestemmer hvor mye energi bølgene har, og hvilke utfordringer har bølgekraft?
Norsk kraftproduksjon er basert på vann fra nedbør. Bruk tall for produksjonen og forklar hvordan klimaendringer kan påvirke den.
Drøft om Norge bør satse mer på havbasert fornybar energi.
Sammenlign sol, vind, bølger og tidevann som energiressurser globalt. Hvorfor passer de ulikt i ulike deler av verden?
Planlegg et geofaglig feltarbeid som undersøker lagdelingen i en fjord. Hva må være med fra problemstilling til presentasjon?
Dere har målt temperaturen på 5 meters dyp fem ganger på samme stasjon. Bearbeid dataene og vurder hvor sikkert resultatet er.
Hvordan kalibrerer og kontrollerer dere instrumentene før et feltarbeid, og hvilke feilkilder er typiske i målinger i havet?
Hvordan måler satellitter jordsystemene? Forklar forskjellen på passive og aktive sensorer, og gi eksempler på hva som måles.
Hvordan tolker du et infrarødt satellittbilde og et bilde i synlig lys av samme værsituasjon?
Figuren viser utbredelsen av sjøis i Arktis i september hvert år fra satellittmålinger. Beskriv utviklingen og vurder hva den sier om klimaet.
Et borehull i permafrost har målt temperaturen på flere dyp i mange år. Tolk dataene.
Hvordan måles massebalansen på en isbre i felt? Regn ut vinterbalansen fra en snømåling.
Skolen har en værstasjon. Hvordan bearbeider dere en måleserie av lufttemperatur, og hvordan sammenligner dere den med normalen?
Hvordan er en numerisk værmodell bygd opp, og hvordan lages et værvarsel?
Hvorfor blir værvarslene mer usikre jo lenger fram i tid de gjelder, og hvordan brukes ensemblevarsler?
Hva er forskjellen mellom en værmodell og en klimamodell, og hvordan skal resultatene fra klimamodeller leses?
Lag en enkel energibalansemodell for jorda og bruk den til å undersøke hva som skjer med temperaturen når albedoen endres.
Hvordan brukes havmodeller, og hva kan de brukes til i Norge?
Presentasjonen er frivillig. Bruker du den, kan disse vise hvordan en kort presentasjon kan bygges opp.
Hvordan samvirker hav og atmosfære til å gi Norge et mildt klima, og hvordan kan klimaendringer påvirke dette samspillet?
Hvordan endrer temperatur og saltholdighet seg med dybden og utover i fjorden om våren, og hva forklarer forskjellene?
Hvor gode er de geofaglige forholdene for havvind langs norskekysten, og er havvind en bærekraftig del av framtidens energimiks?
Som elev får du én fast forberedelsestid på 24–48 timer. Den settes av dem som lager eksamen (skolen, kommunen eller fylkeskommunen). Er du privatist eller voksen deltaker, avgjør fylkeskommunen (videregående) eller kommunen (grunnskolen) om du får forberedelse, og hvor lang den er.
Forberedelsesdagen er en obligatorisk skoledag for elever: du kan være på skolen, samarbeide med andre og få veiledning av faglæreren. Bruk det.
Planen er laget for 24 timer. Har du 48, bruker du den ekstra dagen til flere eksempler og mer øving høyt.