Modell, visning og kontroller

JavaFX-delene på eksamen tester én hovedting: at du klarer å holde modellen (klassene med logikken) helt fri for GUI-kode, og legge all kobling i en kontroller. Modellen skal kunne testes med JUnit uten at et vindu åpnes. Kontrolleren leser verdier fra kontrollene, kaller modellen, og skriver resultatet tilbake i kontrollene — den skal ikke selv inneholde forretningslogikk.

Modell: Konto, Kortstokk, Kalkulator — ren Java, ingen import javafx....
Visning: FXML-fila, som beskriver hvilke kontroller som finnes og hvordan de er plassert.
Kontroller: Java-klassen som FXML-fila peker på, med felt for kontrollene og metoder for hendelsene.

FXML-fila

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<?import javafx.scene.layout.VBox?>
<?import javafx.scene.control.Button?>
<?import javafx.scene.control.Label?>
<?import javafx.scene.control.TextField?>

<VBox xmlns:fx="http://javafx.com/fxml"
      fx:controller="konto.KontoController">
    <TextField fx:id="beloepFelt" />
    <Button text="Sett inn" onAction="#haandterInnskudd" />
    <Label fx:id="saldoEtikett" text="0" />
</VBox>

Tre attributter er alt du trenger å huske:

fx:controller på rotelementet gir det fulle klassenavnet til kontrolleren. FXMLLoader lager selv én instans av den.
fx:id knytter et element til et felt med samme navn i kontrolleren.
onAction="#metodenavn" knytter en hendelse til en metode i kontrolleren. Merk firkanttegnet.

Kontrollerklassen

package konto;

import javafx.fxml.FXML;
import javafx.scene.control.Label;
import javafx.scene.control.TextField;

public class KontoController {

    private final Konto konto = new Konto();     // modellen

    @FXML private TextField beloepFelt;          // navnet maa matche fx:id
    @FXML private Label saldoEtikett;

    @FXML
    private void initialize() {                  // kjoeres etter at feltene er injisert
        oppdaterVisning();
    }

    @FXML
    private void haandterInnskudd() {
        try {
            int beloep = Integer.parseInt(beloepFelt.getText());
            konto.settInn(beloep);               // all logikk ligger i modellen
            beloepFelt.clear();
        } catch (NumberFormatException e) {
            saldoEtikett.setText("Ugyldig beloep");
            return;
        } catch (IllegalArgumentException e) {
            saldoEtikett.setText(e.getMessage());
            return;
        }
        oppdaterVisning();
    }

    private void oppdaterVisning() {
        saldoEtikett.setText(String.valueOf(konto.getSaldo()));
    }
}

@FXML trengs fordi feltene og metodene er private; uten annotasjonen når ikke FXMLLoader dem, og feltene forblir null. Det gir en NullPointerException første gang du bruker dem — en av de vanligste plantede feilene.

initialize og livsløpet

Rekkefølgen er: konstruktøren kjører først, så injiseres @FXML-feltene, og først deretter kalles initialize(). Derfor kan du ikke bruke kontrollene i konstruktøren — all oppstartskode som rører GUI-et må ligge i initialize(). Der fyller du typisk ut en ComboBox med getItems().addAll(...), setter startverdier og registrerer lyttere.

Applikasjonsklassen

public class KontoApp extends Application {

    @Override
    public void start(Stage stage) throws IOException {
        Parent rot = FXMLLoader.load(getClass().getResource("Konto.fxml"));
        stage.setScene(new Scene(rot));
        stage.setTitle("Konto");
        stage.show();
    }

    public static void main(String[] args) {
        launch(args);
    }
}

Bruk getClass().getResource(...), ikke en filsti — FXML-fila ligger som en ressurs ved siden av klassefila.

Kontrolleren som lytter på modellen

Når modellen kan endres fra flere steder, skal kontrolleren ikke gjette når den må oppdatere seg. Da kombinerer du JavaFX med observatør–observert: kontrolleren implementerer modellens lyttergrensesnitt og registrerer seg i initialize(). Dette er akkurat oppsettet eksamen har bedt om flere ganger — et informasjonspanel som viser en tekst når modellen kobler to objekter sammen.

public class KoeController implements KoeLytter {

    @FXML private Label meldingEtikett;
    private final Koe koe = new Koe();

    @FXML
    private void initialize() {
        koe.addLytter(this);
    }

    @Override
    public void koblingOpprettet(Kunde kunde, Betjent betjent) {
        meldingEtikett.setText(kunde + " gaa til " + betjent);
    }
}

Vanlige kontroller og layout

Label (les/skriv med getText/setText), TextField (samme, pluss clear), TextArea, Button (onAction, setDisable), CheckBox (isSelected), ComboBox<T> og ListView<T> (getItems(), getSelectionModel().getSelectedItem()). Layout: VBox stabler loddrett, HBox vannrett, GridPane i rutenett med GridPane.rowIndex/columnIndex, og BorderPane med topp/bunn/venstre/høyre/senter.

Hvorfor logikken ikke skal ligge i kontrolleren

Spørsmålet «hvordan vil du teste dette?» følger ofte JavaFX-delen. Svaret er at all beregning og validering ligger i modellklassen, som testes med vanlige JUnit-tester, mens kontrolleren bare inneholder tre linjer per hendelse: les inn, kall modellen, oppdater visningen. Da trengs ingen GUI-testing for å ha god dekning.

Studieguide: JavaFX og FXML

Studieguide: JavaFX og FXML