Typer oppkjøp

Vi skiller mellom horisontale (kjøp av konkurrent), vertikale (kjøp av leverandør/distributor) og konglomerat-oppkjøp (kjøp i urelatert bransje). Fusjoner er formelt en sammenslåing av likeverdige, men i praksis er en part typisk dominerende.

Motiver for oppkjøp

De viktigste motivene er synergier (kostnad og inntekt), markedsmakt, tilgang til ressurser (teknologi, kompetanse, merkevare), og raskere vekst enn organisk. Mork side: agency-motiver som empire building og hybris.

Grunnregel: For at et oppkjøp skal skape verdi for kjøperen, må synergiene overstige oppkjøpspremien pluss integrasjonskostnadene. Forskning viser at dette sjelden oppnås – 50-70 % av oppkjøp mislykkes.

Due diligence

En grundig gjennomgang av målselskapet for oppkjøpet: finansiell, juridisk, operasjonell og kulturell. Mangelfull due diligence er en vanlig årsak til mislykkede oppkjøp. Særlig kulturell due diligence er ofte nedprioritert.

Winners curse og hybris

Winners curse oppstår fordi den mest optimistiske budgiveren vinner og overbetaler. Hybris (overkonfidens) gjør at ledelsen overvurderer sin evne til å realisere synergier. Auksjonsmekanismer forsterker problemet.

Integrasjonsstrategier

Haspeslagh og Jemison identifiserte fire strategier: absorpsjon (full integrasjon), bevaring (autonomi), symbiose (gradvis tilpasning) og holding (minimal kontakt). Valget avhenger av behovet for strategisk avhengighet og organisatorisk autonomi.

Eksempel: Daimler-Chrysler-fusjonen

I 1998 fusjonerte Daimler-Benz og Chrysler i en «merger of equals» verdt 36 milliarder dollar. Fusjonen mislyktes katastrofalt: kulturkonflikter mellom tysk ingeniortradisjon og amerikansk masseproduksjon, overestimerte synergier, og tap av nøkkelpersonell. Daimler solgte Chrysler i 2007 for 7,4 milliarder. Casen illustrerer hvordan kulturelle forskjeller og hybris kan odelegge enorme verdier.

Studieguide: Fusjoner og oppkjøp

Studieguide: Fusjoner og oppkjøp