Hva er institusjonell teori?

Institusjonell teori er et av de mest innflytelsesrike perspektivene i moderne organisasjonsteori. Kjernen er at organisasjoners atferd ikke kun forklares av effektivitetshensyn, men i stor grad av institusjonelle omgivelser — de normer, regler, verdier og oppfatninger som tas for gitt i et samfunn eller i et organisasjonsfelt.

Institusjonell teori har to hovedretninger: gammel institusjonalisme (Selznick) som vektlegger verdier og kultur innad i organisasjoner, og ny-institusjonalisme (Meyer & Rowan, DiMaggio & Powell) som fokuserer på hvordan organisasjoner formes av omgivelsenes forventninger og legitimitetskrav.

Institusjoner og institusjonalisering

En institusjon er et sett av regler, normer og kognitive rammer som styrer sosial atferd og oppfattes som naturlige og selvfølgelige. Institusjonalisering er prosessen der handlingsmønstre, strukturer eller praksiser blir tatt for gitt og «slik vi gjør ting her». Institusjonaliserte elementer er motstandsdyktige mot endring nettopp fordi de oppfattes som selvfølgelige.

Scotts tre pilarer

Richard Scott (2001) identifiserte tre pilarer som institusjoner hviler på:

Regulativ pilar: Formelle lover, regler og sanksjoner. Tvangsmessig mekanisme. Logikk: instrumentalitet (vi adlyder for å unngå straff).
Normativ pilar: Verdier og normer som definerer hva som er riktig og passende. Normativt press. Logikk: passende atferd (vi gjør det som er moralsk riktig).
Kognitiv pilar: Delte oppfatninger, kategorier og typifiseringer som tas for gitt. Mimetisk mekanisme. Logikk: ortodoksi (vi gjør det fordi det er «slik ting er»).

DiMaggio og Powells isomorfisme

Et av de mest sentrale bidragene i ny-institusjonalismen er DiMaggio og Powells (1983) teori om institusjonell isomorfisme — prosesser som gjør organisasjoner innenfor samme felt mer like hverandre over tid:

Tre isomorfismeformer

Tvangsmessig isomorfisme (coercive): Ytre press fra myndigheter, lovgivning eller dominerende aktører tvinger organisasjoner til å adoptere bestemte strukturer eller praksiser. Eksempel: regnskapsstandarder, HMS-krav.
Mimetisk isomorfisme (mimetic): Under usikkerhet imiterer organisasjoner andre som oppfattes som vellykkede. Kopiering av «best practice» er typisk. Eksempel: alle norske kommuner innfører balansert målstyring fordi nabokommunen gjør det.
Normativ isomorfisme (normative): Profesjoner og utdanningsinstitusjoner sprer like normer og praksiser. Profesjonalisering og nettverksbygging skaper likhet. Eksempel: siviløkonomer fra NHH tar med seg lignende modeller inn i ulike organisasjoner.

Eksempel: Isomorfisme i norsk offentlig sektor

New Public Management (NPM) spredte seg gjennom norsk offentlig sektor fra 1990-tallet:

Tvangsmessig: Regjeringen påla kommuner mål- og resultatstyring gjennom lovkrav og tildelingsbrev.
Mimetisk: Kommuner kopierte organisasjonsmodeller fra andre kommuner som ble oppfattet som «moderne» og vellykkede (f.eks. flat struktur).
Normativ: Konsulenter og økonomer utdannet ved de samme handelshøyskolene brakte NPM-ideer inn i offentlig sektor.

Resultatet var at norske kommuner ble mer like i struktur og styringsverktøy — uavhengig av om NPM-reformene faktisk ga bedre tjenester.

Legitimitet

Legitimitet er et nøkkelbegrep i institusjonell teori. Suchman (1995) definerte legitimitet som «en generalisert oppfatning om at en organisasjons handlinger er ønskelige, riktige og passende innenfor et sosialt konstruert system av normer, verdier og oppfatninger.»

Tre former for legitimitet:

Pragmatisk legitimitet: Basert på egeninteresse hos organisasjonens interessenter (de tjener på organisasjonens aktiviteter).
Moralsk legitimitet: Basert på normative vurderinger av om organisasjonen gjør det «rette» — evaluering av mål, prosesser og strukturer.
Kognitiv legitimitet: Basert på at organisasjonen oppfattes som naturlig og selvfølgelig — «det sier seg selv at det skal være slik.» Den sterkeste og mest stabile formen.

Dekobling og løs kobling

Meyer og Rowan (1977) introduserte begrepet dekobling: organisasjoner kan adoptere formelle strukturer og praksiser for å oppnå legitimitet, uten at disse reelt påvirker den daglige driften. Formell struktur (det man sier man gjør) er løst koblet fra faktisk aktivitet (det man faktisk gjør).

Eksempel: Dekobling i miljøsertifisering

Et produksjonsselskap innfører ISO 14001-sertifisering (miljøledelse). Selskapet utarbeider en omfattende miljøpolitikk, miljømål og prosedyrer som tilfredsstiller revisorkravene. Men i praksis endres lite i den daglige produksjonen — de samme prosessene fortsetter som før. Sertifiseringen fungerer primært som et legitimerende «utstillingsvindu» mot kunder og myndigheter. Dette er dekobling: formell struktur (sertifisering) er løst koblet fra faktisk praksis (uendret produksjon).

Institusjonelle logikker og felt

Begrepet institusjonelle logikker (Thornton, Ocasio og Lounsbury, 2012) utvider institusjonell teori ved å anerkjenne at det finnes flere konkurrerende logikker i samfunnet: markeds-logikk, profesjons-logikk, stats-logikk, familie-logikk, religions-logikk med mer. Organisasjoner opererer ofte under press fra flere samtidige logikker som kan stå i spenning til hverandre.

Et organisasjonsfelt (DiMaggio og Powell) er en arena av organisasjoner som til sammen utgjør et anerkjent institusjonelt livsområde — leverandører, konsumenter, regulerende myndigheter og andre organisasjoner som produserer lignende produkter eller tjenester.

Institusjonell endring

Mens tidlig ny-institusjonalisme fokuserte på stabilitet og isomorfisme, har nyere bidrag i større grad forsøkt å forklare endring. Sentrale begreper er institusjonelt entreprenørskap (aktører som aktivt endrer institusjonelle rammer), institusjonelt arbeid (de dagligdagse aktivitetene som opprettholder, endrer eller undergraver institusjoner) og deinstitusjonalisering (prosessen der institusjonaliserte praksiser mister legitimitet og forsvinner).

Studieguide: Institusjonell teori

Studieguide: Institusjonell teori