Scheins tre kulturnivåer

Grunnregel: Edgar Schein definerer kultur på tre nivåer: 1) Artefakter (synlige uttrykk), 2) Uttalte verdier (bevisste mål og strategier), 3) Grunnleggende antakelser (ubevisste forestillinger). Jo dypere nivå, jo vanskeligere å observere og endre. Reell kulturendring krever endring på antakelsesnivået.

Competing Values Framework (CVF)

Quinn & Cameron: Fire kulturtyper langs to akser (fleksibilitet–kontroll, intern–ekstern fokus):

Klan: Samarbeid, fellesskap, mentoring (intern + fleksibel)
Adhokrati: Innovasjon, kreativitet, risikotaking (ekstern + fleksibel)
Marked: Konkurranse, resultater, måloppnåelse (ekstern + kontroll)
Hierarki: Stabilitet, regler, effektivitet (intern + kontroll)

Eksempel – Kulturens tre nivåer: Et konsulentselskap har åpent kontorlandskap, uformell kleskode og fredagspils (artefakter). De uttaler verdier som «innovasjon» og «samarbeid» (uttalte verdier). Men i praksis belønnes individuelle resultater, og de som jobber lange timer forfremmes raskest (grunnleggende antakelse: individuell prestasjon teller mest). De uttalte verdiene og de reelle antakelsene er i konflikt.

Kulturens funksjoner og dysfunksjoner

Funksjoner: identitet, forpliktelse, stabilitet, meningsskaping, uformell kontroll. Dysfunksjoner: motstand mot endring, groupthink, utestengelse av avvikere, blindhet for problemer.

Kulturperspektiver (Martin)

Integrasjon (felles kultur), differensiering (subkulturer), fragmentering (tvetydighet). De fleste organisasjoner har elementer av alle tre – det avhenger av perspektivet man velger.

Nasjonal kultur (Hofstede)

Seks dimensjoner: maktavstand, individualisme/kollektivisme, maskulinitet/femininitet, usikkerhetsunngåelse, langsiktig/kortsiktig orientering, nytelse/tilbakeholdenhet. Relevant for ledelse i multinasjonale kontekster.

Studieguide: Organisasjonskultur

Studieguide: Organisasjonskultur