Beslutningsmodeller

Grunnregel: Den rasjonelle modellen er et ideal: full informasjon, klare preferanser, optimal løsning. I praksis har vi begrenset rasjonalitet (Simon): vi satisficer (velger «godt nok»), bruker heuristikker og påvirkes av kognitive skjevheter. Organisatoriske beslutninger formes også av makt, koalisjoner og tilfeldigheter.

Bounded rationality (Simon)

Herbert Simon: mennesker har begrenset kognitiv kapasitet, tid og informasjon. Satisficing: vi søker til vi finner et «godt nok» alternativ, ikke det optimale. Heuristikker er mentale snarveier som er effektive men feilbare.

Kognitive skjevheter

Kahneman: System 1 (rask, intuitiv) vs. System 2 (langsom, analytisk). Vanlige skjevheter: bekreftelsesskjevhet, forankringseffekt, tilgjengelighetseffekt, overkonfidens, framing-effekt, escalation of commitment.

Eksempel – Garbage can-modellen: I et universitetsmiljø (Cohen, March & Olsen) strømmer problemer, løsninger, deltakere og beslutningsanledninger relativt uavhengig. Et problem kan vente lenge på en løsning, eller en løsning kan lete etter et problem. Beslutninger «skjer» når elementene tilfeldig kobles – f.eks. på et møte der riktig person, med riktig løsning, møter riktig problem.

Gruppebeslutninger

Fordeler: flere perspektiver, bedre aksept. Ulemper: groupthink, polarisering, sosial loffing. Teknikker for bedre gruppebeslutninger: djevelens advokat, nominell gruppeteknikk, Delphi-metoden.

Det politiske perspektivet

Cyert & March: organisasjoner er koalisjoner med motstridende mål. Beslutninger er resultat av forhandling og maktspill, ikke kun rasjonell analyse. Lindbloms inkrementalisme: «muddling through» – små justeringer fra status quo.

Etikk i beslutninger

Tre hovedperspektiver: pliktetikk (Kant – universaliserbare prinsipper), konsekvensetikk (utilitarisme – størst nytte), dydsetikk (Aristoteles – gode karaktertrekk). I praksis bør flere perspektiver kombineres.

Studieguide: Beslutningsprosesser

Studieguide: Beslutningsprosesser