Pareto-optimalitet og velferdsteoremer

Pareto-optimalitet er effisiensbegrepet i velferdsøkonomien: ingen kan bli bedre stilt uten at minst én annen blir dårligere stilt. Det sier ingenting om rettferdighet.

Velferdsteoremer:

1. velferdsteorem: perfekt konkurranse → Pareto-effisiens («den usynlige hånd»)

2. velferdsteorem: enhver Pareto-optimal alløkering kan oppnås gjennom markedet med passende omfordeling

Betingelser for effisiens: $MRS_A = MRS_B$ (bytte), $MRTS_X = MRTS_Y$ (produksjon), $MRS = MRT$ (produktmiks)

Konsument- og produsentoverskudd

Overskuddsmål:

$KO = \int_0^{Q^*} D(Q)\,dQ - P^* \cdot Q^*$ (areal under etterspørsel, over pris)

$PO = P^* \cdot Q^* - \int_0^{Q^*} S(Q)\,dQ$ (areal over tilbud, under pris)

Totalt overskudd $TS = KO + PO$ — maksimert under perfekt konkurranse

Dødvektstap

Bortfalt overskudd som ingen mottar. Oppstår ved enhver kile mellom marginal betalingsvilje og marginalkostnad.

Eksempel: DWL av stykkskatt

Etterspørsel $P = 100 - Q$, tilbud $P = 20 + Q$, skatt $t = 10$.

Uten skatt: $100 - Q = 20 + Q \Rightarrow Q^* = 40$

Med skatt: $100 - Q = 20 + Q + 10 \Rightarrow Q_t = 35$

$DWL = \frac{1}{2} \times t \times \Delta Q = \frac{1}{2} \times 10 \times 5 = 25$

Kaldor-Hicks, Edgeworth og NKA

Kaldor-Hicks: nettonytte > 0 er tilstrekkelig (kompensasjon trenger ikke skje). Edgeworth-boksen viser alle Pareto-optimale alløkeringer (kontraktkurven). NKA verdsetter alle effekter i kroner og bruker Kaldor-Hicks-kriteriet.

Studieguide: Velferdsøkonomi og effektivitet