Måling av ulikhet

Lorenz-kurve og Gini-koeffisient:

Lorenz: kumulativ inntektsandel vs. kumulativ befolkningsandel

Perfekt likhet: $45°$-linje. Jo lenger fra diagonalen, desto mer ulikhet.

$Gini = 2\int_0^1(x - L(x))\,dx = \frac{A}{A + B}$

$Gini = 0$: perfekt likhet. $Gini = 1$: maksimal ulikhet.

Eksempel: Tolke Lorenz-kurven

$L(0{,}5) = 0{,}25$.

De fattigste 50% av befolkningen mottar kun 25% av total inntekt.

Med perfekt likhet ville $L(0{,}5) = 0{,}5$.

Den øvre halvparten mottar $75\%$ — forholdet $75/25 = 3$.

Rettferdighetsteorier

Tre tilnærminger til fordeling:

Utilitarisme (Bentham): $W = \sum U_i$ — størst total nytte

Rawls maximin: $W = \min(U_i)$ — best for den dårligst stilte

Nozick: prosedyrerettferdighet — rettferdige transaksjoner gir rettferdig resultat

Equity-efficiency trade-off

Okuns «lekke bøtte»: omfordelende skatter og overføringer reduserer ulikhet, men skaper dødvektstap og incentivvridninger. Optimal politikk balanserer likhet og effisiens.

Kuznets og Piketty

Kuznets (1955): omvendt U-form — ulikhet øker tidlig i utvikling, faller deretter. Empirisk støtte blandet.

Piketty (2014): $r > g$ — kapitalavkastning overstiger vekst → formuesulikhet øker over tid. Foreslår global formuesskatt.

Universelle vs. behovsprøvde ordninger

Universelle (barnetrygd): lavt stigma, høy deltakelse, men kostbare. Behovsprøvde (sosialhjelp): billigere, men fattigdomsfeller og stigma. Den nordiske modellen kombinerer begge.

Studieguide: Ulikhet og fordelingspolitikk