Heckscher-Ohlin-teoremet

Mens Ricardo forklarer handel med teknologiforskjeller, forklarer Heckscher-Ohlin (H-O) handel med forskjeller i faktorutrustning. Et land eksporterer varer som bruker intensivt den faktoren landet er rikt på.

H-O-teoremet:

Kapitalrikt land (høy $K/L$) → eksporterer kapitalintensive varer

Arbeidskraftrikt land (lav $K/L$) → eksporterer arbeidsintensive varer

Forutsetninger: $2 \times 2 \times 2$, identisk teknologi, konstant skalautbytte, perfekt konkurranse

Stolper-Samuelson-teoremet

Handel endrer inntektsfordelingen innenfor et land. Eiere av den rikelige faktoren tjener, eiere av den knappe taper.

Stolper-Samuelson:

Økt pris på vare X → økt realavlønning til den faktoren som brukes intensivt i X, redusert for den andre

I kapitalrikt land: frihandel → $r \uparrow$, $w \downarrow$

I arbeidskraftrikt land: frihandel → $w \uparrow$, $r \downarrow$

Rybczynski-teoremet

Rybczynski:

Økt tilgang på en faktor (ved gitte priser) → økt produksjon av varen som bruker denne faktoren intensivt, redusert produksjon av den andre

Eksempel: innvandring (økt $L$) → mer arbeidsintensiv produksjon

Faktorprisutjevning og Leontief-paradokset

Faktorprisutjevningsteoremet: under ideelle betingelser utjevner fri handel faktorprisene mellom land. Empirisk støtte er begrenset.

Leontief (1953) fant at USA eksporterte arbeidsintensive varer — i strid med H-O for et kapitalrikt land. Forklaringer: humankapital, naturressurser, faktorintensitetsreversering.

Eksempel: H-O i praksis

Land A: $K/L = 10$, Land B: $K/L = 4$. Vare X: $K/L = 8$, Vare Y: $K/L = 3$.

A er kapitalrikt, X er kapitalintensiv.

H-O: A eksporterer X, B eksporterer Y.

Stolper-Samuelson: i A øker kapitalavkastningen, i B øker lønningene.

Studieguide: Heckscher-Ohlin-modellen