Sentralbankens rolle

Norges Bank styrer pengepolitikken med mål om prisstabilitet (KPI nær $2\%$ over tid) og bidrag til stabil produksjon og sysselsetting (fleksibel inflasjonsstyring).

Pengepolitiske virkemidler:

Styringsrenten (foliorenten) — hovedvirkemiddelet

Åpne markedsoperasjoner — kjøp/salg av verdipapirer

Kommunikasjon og forward guidance — styring av forventninger

Transmisjonsmekanismen

En renteendring påvirker økonomien gjennom fire kanaler:

Rentekanalen: direkte effekt på konsum og investering
Valutakurskanalen: renteøkning → sterkere krone → billigere import → lavere inflasjon
Kredittkanalen: påvirker bankenes utlånsvilje og -evne
Forventningskanalen: påvirker inflasjonsforventninger og langsiktig adferd

Tidsetterslep: 6–24 måneder før full effekt.

Taylor-regelen

Taylor-regelen:

$i = r^* + \pi + a(\pi - \pi^*) + b(y - y^*)$

$r^*$ = nøytral realrente, $\pi^*$ = inflasjonsmål, $y - y^*$ = BNP-gap

Typisk: $a = 0{,}5$, $b = 0{,}5$

Likviditetsfellen og ukonvensjonelle virkemidler

Likviditetsfellen: nominell rente er nær null (zero lower bound) — konvensjonell pengepolitikk mister effekt.

Ukonvensjonelle virkemidler: kvantitative lettelser (QE), forward guidance, negativ rente.

Eksempel: Valutakurskanalen

Norges Bank hever styringsrenten fra $3\%$ til $4\%$.

Høyere rente → utenlandsk kapital strømmer inn → økt etterspørsel etter NOK

→ kronen styrker seg (appresierer) → importvarer blir billigere

→ eksportvarer blir dyrere for utlandet → lavere nettoeksport

→ demper samlet etterspørsel og inflasjon

Studieguide: Pengepolitikk

Studieguide: Pengepolitikk