IS-kurven (varemarkedet)

IS-kurven viser alle kombinasjoner av realrente ($R$) og BNP ($Y$) som gir likevekt i varemarkedet: $Y = C(Y-T) + I(R) + G + NX$.

IS-kurvens egenskaper:

Helning: negativ — høyere realrente → lavere investering → lavere Y

Skifter til høyre ved: økt $G$, redusert $T$, økt autonom investering/konsum, positivt etterspørselssjokk

Algebraisk: $Y = \frac{1}{1-c}(\bar{C} - cT + \bar{I} - bR + G)$

MP-kurven (pengepolitisk regel)

I Jones' rammeverk har MP-kurven erstattet den gamle LM-kurven. Sentralbanken styrer realrenten direkte — den setter den nominelle styringsrenten, og fordi inflasjonsforventningene er trege på kort sikt, forplanter dette seg til realrenten via Fisher-ligningen $R = i - \pi^e$.

MP-kurvens egenskaper:

Form: horisontal linje i $(Y,R)$-planet ved den valgte realrenten — renten er den samme uansett BNP-nivå ved en gitt rentebeslutning

Skifter ned ved rentekutt (ekspansiv pengepolitikk), opp ved renteheving (kontraktiv)

Renteregel (Taylor): $R = r^* + a(\pi - \pi^*) + b\tilde{Y}$ — sentralbanken hever $R$ når inflasjonen eller produksjonsgapet stiger

Kortsiktig likevekt og politikkanalyse

Kortsiktig likevekt: skjæringspunktet mellom IS og MP. Sentralbanken velger $R$ (MP horisontal), og IS gir tilhørende kortsiktig BNP.

Eksempel: Ekspansiv finanspolitikk i IS-MP

Staten øker $G$ → IS skifter til høyre.

1. IS skifter høyre med $\Delta G \times \frac{1}{1-c}$

2. Holder sentralbanken renten fast ($R = \bar{R}$): BNP øker med full multiplikatoreffekt

3. Ingen automatisk crowding out — dette er nøkkelforskjellen fra den gamle IS-LM-modellen

4. Fortrengning oppstår bare hvis sentralbanken hever $R$ (f.eks. for å dempe inflasjon)

Eksempel: Ekspansiv pengepolitikk i IS-MP

Sentralbanken senker styringsrenten → MP skifter ned.

1. Lavere realrente $R$ (MP flyttes ned)

2. Bevegelse langs IS: lavere rente → høyere investering → høyere BNP

3. Effekten er størst når investeringene er svært rentefølsomme (flat IS)

Kobling til Phillips-kurven (PC)

IS-MP bestemmer kortsiktig produksjon og dermed produksjonsgapet $\tilde{Y} = Y - Y^*$. Phillips-kurven oversetter dette til inflasjon:

$\pi = \pi^e + v(Y - Y^*) + o$

Positivt produksjonsgap ($Y > Y^*$) → inflasjonspress. Negativt gap → avtakende inflasjon. $o$ er et tilbudssjokk.

Sammen utgjør IS, MP og PC det komplette IS-MP-PC-rammeverket, som gir grunnlaget for AS-AD-modellen: en fallende AD-kurve i $(\pi, Y)$ fordi sentralbanken hever $R$ når inflasjonen stiger.

Spesialtilfeller

Den nedre rentegrensen (zero lower bound): Når renten er nær null kan ikke sentralbanken senke $R$ ytterligere — MP kan ikke skiftes lenger ned. Pengepolitikken mister kraft, og finanspolitikk blir spesielt effektiv (full multiplikator, ingen crowding out). Virkemidler ved ZLB: kvantitative lettelser, forward guidance.

Taylor-prinsippet: For at pengepolitikken skal være stabiliserende, må sentralbanken heve den nominelle renten mer enn én-til-én med inflasjonen, slik at realrenten faktisk stiger.

Studieguide: Kortsiktig makromodell (IS-MP)

Studieguide: Kortsiktig makromodell (IS-MP)