Variabler i dette kapittelet:

$PMC$ = privat marginalkostnad | $SMC$ = sosial marginalkostnad

$PMB$ = privat marginalnytte | $SMB$ = sosial marginalnytte

$EMC$ = ekstern marginalkostnad ($= SMC - PMC$)

$EMB$ = ekstern marginalnytte ($= SMB - PMB$)

$t^*$ = optimal Pigou-avgift | $s^*$ = optimal Pigou-subsidie

$MRS_i$ = marginal substitusjonsrate for individ $i$ | $MRT$ = marginal transformasjonsrate

Eksternaliteter

En eksternalitet er en bivirkning av en økonomisk aktivitet som påvirker en tredjepart og som ikke reflekteres i markedsprisen. Eksternaliteter gjør at privatøkonomisk og samfunnsøkonomisk optimal tilpasning divergerer.

Negative eksternaliteter (f.eks. forurensning):

$SMC = PMC + EMC$. Markedet overproduserer: den private aktøren tar ikke hensyn til kostnaden påført andre. Grafisk: SMC-kurven ligger over PMC-kurven. Samfunnsøkonomisk optimum: $SMC = PMB$.

Positive eksternaliteter (f.eks. utdanning):

$SMB = PMB + EMB$. Markedet underproduserer: den private aktøren ignorerer nytten andre har. Grafisk: SMB-kurven ligger over PMB-kurven.

Eksempel: Optimal Pigou-avgift

Etterspørsel: $P = 100 - Q$. Privat MC: $PMC = 20 + Q$. Ekstern marginalkostnad: $EMC = 0{,}5Q$. Finn markedslikevekt, sosialt optimum og optimal avgift.

Løsning:

Markedslikevekt (ignorerer eksternalitet):

$100 - Q = 20 + Q \Rightarrow 80 = 2Q \Rightarrow Q_M = 40$

$PMB = PMC$

$P_M = 60$

Sosialt optimum:

$SMC = PMC + EMC = 20 + Q + 0{,}5Q = 20 + 1{,}5Q$

$100 - Q = 20 + 1{,}5Q \Rightarrow 80 = 2{,}5Q \Rightarrow Q^* = 32$

$SMB = SMC$

$P^* = 100 - 32 = 68$

Optimal avgift:

$t^* = EMC(Q^*) = 0{,}5 \cdot 32 = 16$

EMC evaluert ved sosialt optimalt kvantum

Markedet overproduserer med 8 enheter (40 vs. 32). En Pigou-avgift på 16 per enhet internaliserer eksternaliteten og flytter markedet til sosialt optimum.

Coase-teoremet

Coase-teoremet: Hvis eiendomsrettigheter er veldefinerte og transaksjonskostnadene er null, vil forhandlinger mellom partene føre til en effisient allokering uavhengig av den initiale rettighetsfordelingen.

Begrensninger: I praksis er transaksjonskostnadene sjelden null. Mange parter (diffus forurensning), asymmetrisk informasjon og strategisk oppførsel hindrer effektive forhandlinger.

Andre virkemidler mot eksternaliteter

Omsettelige kvoter: Myndighetene setter tak på total mengde og fordeler/selger kvoter. Handel sikrer at de mest effektive aktørene reduserer mest. Pris oppstår endogent
Direkte regulering: Kvantumsstandarder eller teknologikrav. Enklere å administrere, men ikke kostnadseffektivt
Pigou-avgift vs. kvoter: Avgift gir prissikkerhet, kvoter gir mengdesikkerhet. Valget avhenger av helningen på skadekurven

Kollektive goder

Et kollektivt (offentlig) gode har to egenskaper:

Ikke-rivaliserende: Én persons bruk reduserer ikke andres nytte (eksempel: forsvar, fyrtårn)
Ikke-ekskluderbart: Det er vanskelig/umulig å utelukke noen fra å bruke godet

Free-rider-problemet: Ingen vil betale frivillig fordi man kan nyte godet uansett → markedet underproduserer.

Samuelsons betingelse for optimalt tilbud av kollektive goder:

$\sum_{i=1}^{n} MRS_i = MRT$

Summer den marginale betalingsviljen (MRS) for alle individer og sett lik marginalkostnaden (MRT). For private goder er betingelsen $MRS_i = MRT$ for hvert individ.

Eksempel: Optimalt kollektivt gode

To individer, A og B. Betalingsvilje: $MRS_A = 80 - 2G$, $MRS_B = 60 - G$. Marginalkostnad: $MC = 30$. Finn optimalt tilbud $G^*$.

Løsning:

$\sum MRS = (80-2G) + (60-G) = 140 - 3G$

Vertikal summering

$140 - 3G = 30 \Rightarrow G^* = \frac{110}{3} \approx 36{,}7$

Samuelsons betingelse

Optimalt tilbud er ca. 36,7 enheter. Markedet alene ville underprodusert fordi hvert individ ignorerer den andres betalingsvilje.

Asymmetrisk informasjon

Informasjonsasymmetri oppstår når den ene parten i en transaksjon har mer informasjon enn den andre.

Adverse selection (ugunstig utvalg) — før kontrakt:

Den informerte parten har skjulte egenskaper. Eksempel: Akerlofs sitronmarked — bruktbilkjøpere kan ikke skille gode fra dårlige biler, tilbyr gjennomsnittspris, gode biler forsvinner, markedet kollapser. Løsninger: signaling (garantier, sertifisering), screening (forsikring med egenandel).

Moral hazard (moralsk hasard) — etter kontrakt:

Den informerte parten har skjulte handlinger. Eksempel: etter forsikringstegning tar man mindre forholdsregler. Løsninger: egenandel, overvåking, insentivkontrakter.

Signaling (Spence):

Den informerte parten bruker kostbar atferd for å avsløre sin type. Utdanning som signal: produktive arbeidstakere tar utdanning fordi det er relativt billigere for dem, og arbeidsgivere bruker utdanning som sorteringsmekanisme.

Prinsipal-agent-problemet:

Prinsipalen (oppdragsgiver) kan ikke observere agentens innsats. Løsninger: resultatbasert avlønning, aksjer/opsjoner, karriereinsentiver.

Adverse selection vs. moral hazard: Adverse selection handler om skjulte egenskaper og oppstår før kontraktsinngåelse. Moral hazard handler om skjulte handlinger og oppstår etter kontraktsinngåelse. Denne forskjellen er avgjørende på eksamen.

Velferdsøkonomi

Pareto-effisivitet: En allokering er Pareto-effisient hvis det er umulig å gjøre noen bedre stilt uten å gjøre noen andre dårligere stilt. Merk: Pareto-effisivitet sier ingenting om rettferdighet – en allokering der én person eier alt kan være Pareto-effisient.

Første velferdsteorem: Under visse forutsetninger (ingen eksternaliteter, fullstendig informasjon, ingen markedsmakt) er enhver konkurranselikevekt Pareto-effisient. Begrunnelsen for frie markeder.

Andre velferdsteorem: Enhver Pareto-effisient allokering kan oppnås som en konkurranselikevekt, gitt passende lump-sum-overføringer. Begrunnelse: bruk markeder for effisivitet, omfordeling via skatter/overføringer.

Statssvikt: Offentlig inngripen er heller ikke perfekt:

Rent-seeking: Ressurser brukes på lobbyvirksomhet fremfor produktiv aktivitet
Byråkratisk ineffisivitet: Manglende profittmotiv og svake insentiver
Reguleringsfangst: Regulatoren fanges av den regulerte industrien
Informasjonsproblemer: Myndighetene har sjelden perfekt informasjon om kostnader og preferanser

Eksamenstips: Identifiser type markedssvikt først, deretter passende virkemiddel. For eksternaliteter: tegn PMC, SMC og etterspørsel – finn optimal avgift/subsidie som $EMC(Q^*)$ eller $EMB(Q^*)$. Diskuter alltid begrensninger ved virkemidlene. Husk at markedssvikt er nødvendig men ikke tilstrekkelig grunn for statsinngrep – statssvikt kan gjøre ting verre.

Studieguide: Markedssvikt og offentlig politikk

Studieguide: Markedssvikt og offentlig politikk