MM utbytteirrelevans (1961)

I perfekte markeder er utbyttepolitikk irrelevant for selskapets verdi. Investorer kan lage «hjemmelaget utbytte» ved å selge aksjer.

MM utbytteirrelevans:

$V_0 = \frac{D_1 + P_1}{1+r}$ uavhengig av $D_1$.

Høyere utbytte → lavere kursgevinst. Totalavkastning er uendret.

Hvorfor utbytte likevel kan ha betydning

I den virkelige verden brytes MMs forutsetninger. Flere teorier forklarer hvorfor utbytte likevel kan påvirke verdi:

Signalteorien: Utbytteøkning signaliserer at ledelsen forventer gode fremtidige kontantstrømmer. Utbyttekutt tolkes negativt. Signalet er troverdig fordi det er kostbart å opprettholde et for høyt utbytte.

Clientele-effekten: Investorer med lav skattesats foretrekker høyt utbytte, investorer med høy skattesats foretrekker kursgevinst. Selskaper tiltrekker den «klienteljen» som passer.

Agentteori (Jensen, 1986): Ledelsen kan sløse bort fri kontantstrøm. Utbytte og tilbakekjøp disiplinerer ledelsen ved å redusere disponibel kontantstrøm.

Tilbakekjøp vs. utbytte

Tilbakekjøp av aksjer:

Selskapet kjøper egne aksjer → færre aksjer → høyere EPS og kurs per aksje.

Skattemessig gunstigere: kursgevinst beskattes først ved realisering (og kan ha lavere sats).

Mer fleksibelt: ingen forventning om videreføring (i motsetning til ordinært utbytte).

Lintners modell

Empirisk funn: Selskaper har en målutbytteandel og justerer utbyttet gradvis. Ledere er svært motvillige til å kutte utbytte.

$\Delta D_t = c(\tau \cdot EPS_t - D_{t-1})$ der $\tau$ = målutbytteandel, $c$ = justeringshastighet.

Bærekraftig vekstrate

$g = ROE \times b$ der $b = 1 - d$ (tilbakeholdingsgrad).

Høyere utbytte ($d$) → lavere $b$ → lavere $g$.

Studieguide: Utbyttepolitikk

Studieguide: Utbyttepolitikk