Lær om FNs barnekonvensjon og hvordan barns rettigheter beskyttes i Norge.
Barn er sårbare og avhengige av voksne. Samtidig er barn selvstendige individer med egne behov og meninger. Derfor har barn fått egne rettigheter gjennom FNs barnekonvensjon.
Hvem er barn?
Barnekonvensjonen definerer barn som alle mennesker under 18 år. Rettighetene gjelder for alle barn, uavhengig av bakgrunn.
Konvensjonen inneholder 54 artikler som dekker alle sider av barns liv:
- Sivile og politiske rettigheter
- Økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter
- Beskyttelse mot vold, overgrep og utnytting
Norge ratifiserte konvensjonen i 1991 og innarbeidet den i menneskerettsloven i 2003.
Barnekonvensjonen har fire overordnede prinsipper som gjelder ved tolkning av alle artiklene:
Utviklingsrettigheter:
- Rett til utdanning (artikkel 28-29)
- Rett til lek og fritid (artikkel 31)
- Rett til helse og helsetjenester (artikkel 24)
- Rett til tilfredsstillende levestandard (artikkel 27)
Deltakelsesrettigheter:
- Rett til ytringsfrihet (artikkel 13)
- Rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet (artikkel 14)
- Rett til forenings- og forsamlingsfrihet (artikkel 15)
- Rett til informasjon (artikkel 17)
Familierettigheter:
- Rett til å kjenne og få omsorg fra foreldrene (artikkel 7)
- Rett til familieliv (artikkel 9)
- Rett til samvær ved samlivsbrudd (artikkel 9)
Norge har et sterkt vern av barns rettigheter:
FNs barnekomité overvåker statenes etterlevelse og gir anbefalinger. Norge mottar jevnlig kritikk og pålegg om forbedringer.
Hva er FNs barnekonvensjon og når ble den vedtatt?
Forklar de fire grunnprinsippene i barnekonvensjonen.
Hva betyr det at barnets beste skal være et "grunnleggende hensyn"?
Nevn tre utfordringer for barns rettigheter i Norge og tre globale utfordringer.