4.6 Medborgerskap og deltakelse
Forstå hva det betyr å være medborger og ulike måter å delta i demokratiet på.
25 min
4 oppgaver
Medborgerskap
Din fremgang i kapitlet
0 / 4 oppgaver
Å være medborger
Medborgerskap handler om mer enn bare statsborgerskap. Det handler om å være en aktiv deltaker i samfunnet - med både rettigheter og plikter.
Medborgerskapets dimensjoner:
- Sivile rettigheter: Ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, rettssikkerhet
- Politiske rettigheter: Stemmerett, rett til å stille til valg
- Sosiale rettigheter: Utdanning, helse, velferd
- Plikter: Skatt, verneplikt, delta i demokratiet
Aktivt medborgerskap:
Demokratiet trenger aktive borgere som deltar, stiller spørsmål og holder makten ansvarlig. Dette er mer enn å bare stemme - det handler om å engasjere seg i samfunnet.
Former for politisk deltakelse
Konvensjonell deltakelse:
- Stemme ved valg
- Være medlem i parti
- Stille til valg
- Kontakte politikere
- Delta i høringer
- Skrive leserinnlegg
- Stemme ved valg
- Være medlem i parti
- Stille til valg
- Kontakte politikere
- Delta i høringer
- Skrive leserinnlegg
Ukonvensjonell deltakelse:
- Demonstrasjoner og aksjoner
- Streik (politisk streik)
- Boikott av varer/tjenester
- Sivil ulydighet
- Kampanjer i sosiale medier
- Underskriftskampanjer
Digital deltakelse:
- Dele politiske meninger på nett
- E-demokrati og digitale høringer
- Online petisioner
- Politisk mobilisering via sosiale medier
Hverdagsdeltakelse:
- Engasjement i nærmiljøet
- Frivillig arbeid
- Dugnadsarbeid
- Delta i frivillige organisasjoner
Sivilsamfunnet
Hva er sivilsamfunnet?
Den delen av samfunnet som verken er stat eller marked - frivillige organisasjoner, foreninger, og uformelle nettverk.
Den delen av samfunnet som verken er stat eller marked - frivillige organisasjoner, foreninger, og uformelle nettverk.
Eksempler:
- Idrettslag og kulturforeninger
- Fagforeninger og arbeidsgiverforeninger
- Interesseorganisasjoner (Norsk Folkehjelp, Røde Kors)
- Religiøse samfunn
- Politiske partier
- Humanitære organisasjoner
Sivilsamfunnets funksjoner:
- Gir folk mulighet til å organisere seg
- Fremmer interesser overfor myndighetene
- Skaper tilhørighet og sosial kapital
- Bidrar til demokratisk opplæring
- Fungerer som motvekt til staten
Norge:
Norge har et sterkt sivilsamfunn med høy organisasjonsgrad. Over 80% av nordmenn er medlem i minst én organisasjon.
✏️Sivil ulydighet
Hva er sivil ulydighet, og kan det være legitimt i et demokrati?
Hva er sivil ulydighet?
Å bevisst bryte loven for å protestere mot noe man mener er urettferdig - og akseptere straffen som følger.
Å bevisst bryte loven for å protestere mot noe man mener er urettferdig - og akseptere straffen som følger.
Kjennetegn:
- Åpen og fredelig handling
- Protesterer mot urettferdighet
- Aksepterer konsekvensene
- Siste utvei etter andre metoder
Historiske eksempler:
- Rosa Parks nektet å gi fra seg bussetet (USA, 1955)
- Gandhis saltmarsj (India, 1930)
- Norske lærere mot nazifisering (1942)
Norske eksempler:
- Altaaksjonen (1979-81) mot kraftutbygging
- Miljøaktivister som lenker seg fast
- Aksjoner mot oljeboring
Er det legitimt?
Argumenter for:
- Kan påpeke urettferdighet
- Historisk viktig for fremskritt
- Demokratisk virkemiddel når andre ikke virker
Argumenter mot:
- Undergraver demokratiet og rettsstatens prinsipper
- Man kan ikke velge hvilke lover man følger
- Finnes lovlige måter å påvirke på
Konklusjon:
Sivil ulydighet er kontroversielt, men kan i noen tilfeller være etisk forsvarlig når det protesteres mot alvorlig urett.
📝Oppgave 1
Hva er forskjellen på konvensjonell og ukonvensjonell politisk deltakelse?
📝Oppgave 2
Hva menes med sivilsamfunnet, og hvorfor er det viktig for demokratiet?
📝Oppgave 3
Nevn fem måter unge kan delta politisk på utenom å stemme ved valg.
📝Oppgave 4
Drøft: Kan sivil ulydighet være en legitim form for politisk deltakelse i et demokrati?