1.1 Sosialisering - hvordan vi formes
Forstå hvordan vi blir formet som mennesker gjennom primær, sekundær og tertiær sosialisering.
30 min
4 oppgaver
Sosialisering
Din fremgang i kapitlet
0 / 4 oppgaver
Hva er sosialisering?
Sosialisering er prosessen der vi lærer normer, verdier og ferdigheter som gjør oss i stand til å fungere i samfunnet. Fra vi er født, blir vi formet av menneskene rundt oss og de miljøene vi vokser opp i.
Sosialisering handler om:
- Å lære språk og kommunikasjon
- Å forstå sosiale normer og regler
- Å utvikle verdier og holdninger
- Å finne vår plass i fellesskapet
Uten sosialisering ville vi ikke kunne delta i samfunnet. Det er gjennom sosialisering vi blir sosiale vesener.
Tre typer sosialisering
Primærsosialisering:
Den første og mest grunnleggende sosialiseringen som skjer i familien. Her lærer vi språk, grunnleggende verdier og følelsesmessige bånd. Familien er den viktigste sosialiseringsagenten i barndommen.
Den første og mest grunnleggende sosialiseringen som skjer i familien. Her lærer vi språk, grunnleggende verdier og følelsesmessige bånd. Familien er den viktigste sosialiseringsagenten i barndommen.
Sekundærsosialisering:
Sosialiseringen som skjer utenfor familien - i barnehage, skole, fritidsaktiviteter og arbeidslivet. Her lærer vi å forholde oss til formelle regler og rolleforventninger.
Tertiærsosialisering:
Sosialiseringen som skjer gjennom medier, sosiale medier og samfunnet generelt. Denne formen for sosialisering har blitt stadig viktigere i vår digitale tid.
Sosialiseringsagenter
Familie:
Den viktigste agenten i primærsosialiseringen. Gir trygghet, omsorg og grunnleggende verdier.
Den viktigste agenten i primærsosialiseringen. Gir trygghet, omsorg og grunnleggende verdier.
Barnehage og skole:
Viktige arenaer for sekundærsosialisering. Lærer samarbeid, fagkunnskap og samfunnets normer.
Venner og jevnaldrende:
Påvirker holdninger, interesser og identitet, særlig i ungdomsårene.
Medier og sosiale medier:
Formidler verdier, trender og forventninger. Stor påvirkningskraft på unge.
Arbeidsliv:
Sosialiserer oss inn i yrkesroller og profesjonell atferd.
✏️Eksempel: Sosialiseringens påvirkning
Sara vokste opp i en familie der det var vanlig å diskutere politikk rundt middagsbordet. Foreldrene oppmuntret henne til å stille spørsmål og tenke kritisk. Hvordan kan dette ha påvirket Saras sosialisering?
Primærsosialisering i familien:
- Sara har lært at det er normalt og verdifullt å engasjere seg i samfunnsspørsmål
- Hun har utviklet evne til kritisk tenkning
- Foreldrene har vært rollemodeller for demokratisk deltakelse
- Sara har lært at det er normalt og verdifullt å engasjere seg i samfunnsspørsmål
- Hun har utviklet evne til kritisk tenkning
- Foreldrene har vært rollemodeller for demokratisk deltakelse
Mulige konsekvenser:
- Sara er sannsynligvis mer politisk engasjert enn gjennomsnittet
- Hun tør kanskje å ytre meningene sine i offentlige sammenhenger
- Hun kan oppleve at andre familier har andre normer for politisk diskusjon
Viktig poeng:
Sosialiseringen er ikke determinerende - Sara kan fortsatt forme sine egne holdninger, men grunnlaget fra familien vil påvirke utgangspunktet hennes.
📝Oppgave 1
Forklar forskjellen mellom primær- og sekundærsosialisering.
a
Hva kjennetegner primærsosialisering?
b
Hva kjennetegner sekundærsosialisering?
c
Hvorfor er begge typene viktige?
📝Oppgave 2
Velg to sosialiseringsagenter og drøft hvordan de påvirker unge mennesker i dag.
📝Oppgave 3
Hvordan har sosiale medier endret sosialiseringen sammenlignet med tidligere generasjoner?
📝Oppgave 4
Reflekter over din egen sosialisering: Hvilke agenter har påvirket deg mest?