6 Norsk politikk og styreform
Forstå hvordan Norge styres og hvordan du kan påvirke politikken.
55 min
6 oppgaver
StortingRegjeringKommunestyrePolitiske partier
Din fremgang i kapitlet
0 / 6 oppgaver
Norges styreform
Norge er et konstitusjonelt monarki med parlamentarisk styringsform. Det betyr at vi har en konge som statsoverhode, men at den egentlige makten ligger hos folkevalgte organer.
Grunnloven:
Norges Grunnlov fra 1814 er en av verdens eldste grunnlover som fortsatt er i bruk. Den fastslår grunnleggende prinsipper for statsstyret.
Styringsnivåer:
- Stat (Storting og regjering)
- Fylke (fylkesting)
- Kommune (kommunestyre)
De politiske institusjonene
Stortinget (169 representanter):
- Vedtar lover
- Vedtar statsbudsjettet
- Kontrollerer regjeringen
- Velges hvert 4. år
- Vedtar lover
- Vedtar statsbudsjettet
- Kontrollerer regjeringen
- Velges hvert 4. år
Regjeringen:
- Utøver politikken
- Forbereder saker for Stortinget
- Ledes av statsministeren
- Må ha Stortingets tillit (parlamentarisme)
Kongen:
- Statsoverhode, symbolsk rolle
- Åpner Stortinget
- Underskriver lover
- Ingen reell politisk makt
Domstolene:
- Tingrett, lagmannsrett, Høyesterett
- Dømmer i enkeltsaker
- Kan prøve om lover strider mot Grunnloven
Politiske partier
Høyresiden (borgerlig):
- Høyre (H): Konservativt, lavere skatter, privat næringsliv
- Fremskrittspartiet (FrP): Lavere skatter, strengere innvandring
- Venstre (V): Liberalt, miljø, individuell frihet
- Kristelig Folkeparti (KrF): Kristne verdier, familiepolitikk
- Høyre (H): Konservativt, lavere skatter, privat næringsliv
- Fremskrittspartiet (FrP): Lavere skatter, strengere innvandring
- Venstre (V): Liberalt, miljø, individuell frihet
- Kristelig Folkeparti (KrF): Kristne verdier, familiepolitikk
Venstresiden (sosialistisk):
- Arbeiderpartiet (Ap): Sosialdemokratisk, arbeiderbevegelsen
- Sosialistisk Venstreparti (SV): Sosialistisk, miljø, omfordeling
- Rødt (R): Sosialistisk, mot kapitalisme
Sentrum:
- Senterpartiet (Sp): Distriktspolitikk, nei til EU
- Miljøpartiet De Grønne (MDG): Miljø og klima som hovedsak
✏️Eksempel: En sak i Stortinget
Hvordan blir en lov til i Norge?
Lovprosessen:
1. Forslag: Regjeringen fremmer forslag (proposisjon), eller stortingsrepresentanter fremmer forslag.
2. Komitebehandling: Saken sendes til en fagkomite som vurderer og avgir innstilling.
3. Debatt: Stortinget debatterer saken i plenum.
4. Første votering: Stortinget stemmer over forslaget.
5. Andre votering: Minst tre dager senere stemmes det på nytt.
6. Sanksjon: Kongen i statsråd underskriver loven.
7. Kunngjøring: Loven kunngjøres og trer i kraft.
Eksempel: Hvis regjeringen vil endre skoleloven, går den gjennom denne prosessen. Underveis kan opposisjonen foreslå endringer, og organisasjoner kan påvirke gjennom høringer.
📝Oppgave 1
📝Oppgave 2
Forklar hva parlamentarisme betyr.
📝Oppgave 3
Plasser disse partiene på en høyre-venstre-akse:
a
Rødt, Høyre, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet
📝Oppgave 4
Hva er forskjellen på en flertallsregjering og en mindretallsregjering?
📝Oppgave 5
Velg en politisk sak og analyser hvordan ulike partier ser på den.
📝Oppgave 6
Forklar forholdet mellom stat, fylke og kommune i Norge. Gi eksempler på hva hvert nivå har ansvar for.